Matematiker dekonstruerer Ibsen

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1997

Når ble det god latin at en bygnings bruk for alltid skal koples sammen med dens opprinnelige formål? spør førsteamanuensis Astrid Sæther.

Jan Erlvangs innlegg i Uniforum nr. 17/97 argumenterer for at kollegievedtaket av 30. september om Ibsensenterets plassering i Observatoriet skal omgjøres. Erlvang foreslår en dekonstruksjon av Ibsensenteret: Dokumentasjonsarbeidet kan foregå nær det nye Nasjonalbiblioteket, for eksempel i Indeksbygget, forskningen kan føres til Blindern og formidlingsaktivitetene kan skje i Ibsenmuseet! Dermed behøver ikke Ibsensenteret Observatoriet, som kan fristilles til museumsaktiviteter.

Innlegget bygger dessverre på en del misforståelser når det gjelder senterets arbeid. Dokumentasjon innebærer for eksempel anskaffelse og registrering av "alt" materiale av og om Ibsen, det er ikke utgivelse. Ibsenforskning (som andre disipliner) må bygge på det som tidligere er frambrakt, dvs. dokumentasjon, og formidlingen henger i høyeste grad sammen med forskningen. Med andre ord, senterets treleddete funksjon er tett forbundet. Det er heller ikke riktig at formidlingen skal nedbygges, det ville dessuten stå i motsetning til UiOs strategiske plan. Forskningen og dokumentasjonsarbeidet skal gis flere ressurser.

Det er videre et underlig resonnement Erlvang framfører når han påstår at Ibsen ikke bør ha tilholdssted i Observatoriet siden hans virksomhet var fjernt fra naturvitenskapen. Når ble det god latin at en bygnings bruk for alltid skal koples sammen med dens opprinnelige formål? Svaret gir seg selv.

Det er et meget flott og perspektivrikt vedtak Kollegiet har fattet. Ibsensenteret vil i Observatoriet få det areal som er nødvendig for å sette i verk de mange oppgaver som nå planlegges. HF-fakultetet har nedsatt et utvalg som innen 31. juli 1998 skal utarbeide en strategisk plan for virksomheten. Senterets nye fase starter i 1999, og fra samme tid håper vi at et fast professorat er besatt. Det er ventet at det store prosjektet, "Henrik Ibsens skrifter", vil komme i gang allerede fra 1998. Dette imøteses med stor internasjonal interesse.

Erlvang har rett i at Observatoriet er en praktbygning (for øvrig på alder med Ibsen!) som må rehabiliteres nennsomt og bringes fram i dagen. Vi ønsker at dette gjøres med stor ekspertise. Ved å plassere Ibsensentert her vil Universitetet i Oslo bidra til at Ibsenforskningen gis det rom som Norges mest internasjonale kunstner bør ha. Bygningens særpreg skal bli tatt vare på: utsynet fra tårnet og pendelen som angir Norges plass på verdenskartet avspeiler Ibsens rolle som observatør og fortolker av samtiden.

Astrid Sæther

Førsteamanuensis og daglig leder, Senter for Ibsenstudier


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1997
Publisert 27. nov. 1997 14:15 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere