Med kjøttetere på menyen

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1997

De er eksotiske, de er vakre, de er lunefulle. Og de skal lokke (små)folk til Tøyen.

AV TROND OLAV GJERDRUM

IKKE VEGETAR, TAKK: Botaniker Kristina Bjureke lar seg ikke skremme av den kjøttetende kannebærer. En velvoksen slektning av dette eksemplaret i Victoria-veksthuset, kan på en god dag fortære småfrosk, sier hun.(Foto: Xenia Isaksen)

Vi snakker selvfølgelig om de kjøttetende plantene i Botanisk hage og museum.

Hittil har kannebærer representert alle planterikets kjøttetere, der den har stått i Victoria-veksthuset. Men nå får den selskap av flere - på data. Botanisk hage og museum har nemlig investert i et nytt informasjonssenter i det gamle veksthuset, der dataprogrammet "Kjøttetende planter" er det store trekkplasteret.

HVITVEIS IKKE IN

- Det er beregnet for skolebarn fra sju år og oppover, kunne botaniker Kristina Bjureke fortelle ved åpningen av informasjonssenteret 19. november.

- Skal man vekke barns interesse, nytter det ikke lenger med plansjer av hvitveis og blåveis. Derfor har vi utviklet spesielt dette dataprogrammet om kjøttetende planter for å få barn til å besøke Botanisk hage.

Bjureke starter så opp programmet, skrevet med Frankenstein-skrift. To barn klamrer seg til hverandre, mens et monster av en avskyelig, grønn plante med digre tenner stiger opp bak dem. Men botanikeren beroliger raskt. Nei da, de kjøttetende plantene spiser ikke barn, men derimot små insekter, som fluer for eksempel. Det blir også demonstrert, når man klikker på "Hva spiser de?". Dermed kommer de utspekulerte fangstmetodene "fluepapirfellen", "sugefellen" eller "klappfellen" opp, og vips så er fluen fortært.

(I virkeligheten tar denne prosessen ganske lang tid, fordi plantene først må skille ut fordøyelsesenzymer. Kannebærer derimot, er så utspekulert at den lar insektene drukne i regnvann den har samlet opp.)

LOMMETØRKLETRE

- Kjenner du forresten Davidia, spør plutselig Bjureke.

- Eh, nei.

- På norsk heter den lommetørkletre. Den kan du se her.

Bjureke peker på et felt der alle de norske plantenavnene er listet opp og deretter på det tilsvarende feltet for det latinske navnet. Hvis man ønsker å se planten "in natura", klikker man bare på "kart". En oversikt over hele Botanisk hage kommer opp med feltene markert der Davidia eller en av de 6999 andre artene i Botanisk hage, befinner seg. Så er det bare å ta med seg kartet å gå ut på oppdagelsesferd.

MENS VI VENTER ...

Professor Christian Brochmann håper nå at flere barn - og voksne - vil ta turen til Tøyen.

- Mange vet ikke at dette er en universitetshage og ikke bare en vanlig park. Derfor er det et stort skritt i riktig retning, når vi nå kan fremstille vår virksomhet elektronisk, sier han i anledning av åpningen av informasjonssenteret.

I påvente av at et nytt veksthus blir bygd - muligens på "sirkustomta" like ved Botanisk hage - har det nye senteret fått to rom og et inngangsparti i Victoria-veksthuset. Ombyggingen måtte godkjennes av Riksantikvaren, fordi veksthuset fra 1876 er vernet og, ifølge Brochmann, "et museum i seg selv". Han forteller at det indirekte er oppkalt etter den samtidige dronning Victoria. Veksthuset ble nemlig gitt navn etter kjempevannliljen Victoria, som i sin tur var oppkalt etter den britiske regenten.

DRONNING OG "BØDDEL"

Vanligvis troner Victoria midt i bassenget innendørs. Nå i november er imidlertid majesteten blant veksthusets planter tatt opp for sesongen. Men selve "bøddelen" i samlingen, kannebærer, står der ennå i 25 graders varme og 99,9 prosents fuktighet - ved siden av en husfred. Og i motsetning til sine kjøttetende kolleger på data, kan altså denne typen spise levende skapninger - om enn ikke barn - "på or'ntlig".

(PS! Se ned neste gang du befinner deg i myrlendt terreng eller i vann. Her holder nemlig de tolv norske kjøttetende planteartene til, fra slektene soldogg, tettegras og blærerot.)


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1997
Publisert 27. nov. 1997 14:15 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere