I Norge for å lære

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1997

Kinesisk jusprofessor:

- Vi er i Norge for å lære. Det sier jusprofessor Liu Hainan. Sammen med seks kolleger fra Det kinesiske akademi for samfunnsforskning i Beijing har han besøkt Norge og Universitetet i Oslo. Vertskapet for de kinesiske akademikerne har vært Institutt for menneskerettigheter.

AV TROND OLAV GJERDRUM (TEKST OG FOTO)

EN FORNØYD PROFESSOR: Liu Hainan har ledet gruppen av kinesiske jurister på et to ukers norgesbesøk. - Jeg hilser alle professorer og andre ansatte ved universitetet gjennom Uniforum, og takker for en varm velkomst, sier Liu.

Nøyaktig hva Liu og de andre kineserne - alle tilknyttet akademiets juridiske institutt - har lært er litt verre å få tak i. De kinesiske myndighetene følger med på hva deres borgere - også en akademisk gruppe - sier i utlandet, og ansatte ved Institutt for menneskerettigheter sier man bør ha det in mente under et intervju.

Den kinesiske gruppen med fremstående jurister har besøkt en lang rekke institusjoner i Norge, fra likestillingsombudet og Ytringsfrihetskommisjonen til regjeringen og Stortinget. Derfor synes professor Liu Hainan at det er vanskelig å trekke frem ett av besøkene.

Likevel sier han det var interessant å få oppleve Høyesterett.

- Jeg er imponert over Høyesteretts posisjon. Men også over det norske velferdssystemet.

Staten sørger for sine borgere fra krybbe til død. Det sosiale sikkerhetsnettet likner for øvrig systemet i Kina, mener professoren.

3000 åR GAMLE LOVER

På spørsmål om Liu, som er ekspert på rettshistorie, kan sammenligne det norske og det kinesiske rettssystemet, går han grundig til verks:

- Kina har et unikt system med noen lover som er 3000 år gamle. Omkring 200-300 f. Kr. fikk Kina et samlet lovverk for hele landet. Det eksisterte helt frem til keiserdømmet ble styrtet i 1911. Etter den kommunistiske seieren i 1949, ble lovverket styrket og forbedret. I dag synes vi at landet vårt har et godt juridisk system og lovverk, for eksempel ligger straffeloven på et høyt nivå. Når det gjelder sivilrett og økonomisk rett, står ennå noe igjen å forbedre.

I den forbindelse understreker Liu - opptil flere ganger - at Kina for tiden er inne i en rivende økonomisk utvikling, fra plan- til markedsøkonomi, vel å merke en "sosialistisk markedsøkonomi". Økt kontakt mellom Kina og de vestlige landene, også på det akademiske området, vil være positivt for begge parter i denne utviklingen.

KINAPROSJEKTET

Og det er nettopp en større kontakt og forståelse mellom to ulike samfunnssystemer Institutt for menneskerettigheter har hatt som et av målene med sitt Kinaprosjekt. Prosjektet er finansiert av Utenriksdepartementet, og har vært en mulighet til å føre en dialog om menneskerettigheter med kineserne. Direktør ved instituttet, Asbjørn Eide, synes ikke det er et paradoks at Institutt for menneskerettigheter inviterer fremstående kinesiske jurister, som blant annet er med på å forme det kinesiske lovverket, til Norge.

- I Kina, som overalt ellers, finnes mange avskygninger. Nå er det store endringer på gang, og dette er en prosess man må jobbe med. Hadde det derimot vært snakk om representanter for påtalemakten, ville problemstillingen vært annerledes. Våre gjester er juridiske fagpersoner fra et prestisjetungt akademisk miljø.

Eide sier videre at kinesernes besøk har vært svært interessant, med en "åpen og saklig diskusjon", spørsmål og svar. Han er imponert over kinesernes kunnskapsnivå innen det juridiske fagfeltet:

- De vet hva de snakker om, fastslår direktøren ved Institutt for menneskerettigheter.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1997
Publisert 27. nov. 1997 14:15 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere