Dørenes univers(itet)

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1997

Hva har Elvis Presley, sognamålet og whisky til felles?
Svaret finnes ved Universitetet i Oslo, nærmere bestemt på de ansattes kontordører.

AV TROND OLAV GJERDRUM (TEKST), KIRSTEN FAUSTINO OG XENIA ISAKSEN (FOTO)

For der henger både et bilde av "the King of Rock", dialektord fra Indre Sogn og en tegning av en flaske skotsk whisky. Men rett skal være rett. De fleste dører ved universitetet består av en ramme, en terskel, et dørhåndtak og et standardisert navneskilt som forkynner romnummer, navn, rang og fag.

Godt da, kanskje, at bohemene blant kontordørene ennå finnes; dører og deres eiere som har motstått konformeringspresset og klistret opp bilder, plakater eller post-it. Og annerledes-dørene er stort sett samlet på Det historisk-filosofiske fakultet.

AVVIKER: Som en av svært få på Det juridiske fakultet har professor Henning Jakhelln hengt opp noe på kontordøren - vel å merke kloke, tyske ord i glass og ramme.

KONTANTER: Hjelpelærer i russisk Tor Johannessen ser etter sedler fra studentene. Gjenstander av platina aksepteres også..

KRYPTISK: Professor Andreas Bjørkum slår opp i sin doktoravhandling om sognamålet for å tyde skriften på døren.

NøRDST I GRENDOM ...

Det er liten tvil om at vi befinner oss på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap når Ivar Aasen stirrer på oss fra flere dører i Henrik Wergelands hus. Men så ser vi plutselig et bilde av noen nonner som leker med en rockering, og vi begynner å lure; eller for å sitere en dørlapp ved samme institutt: I may look busy, but I'm just confused. Roen senker seg, og enhver assosiasjon til det mer teologiske forsvinner i etasjen under:

Kan du sognamaol? spør et A4-ark fullt av diakritiske tegn. Vi bare må banke på og stille personen bak døren tilsvarende spørsmål.

- Ja, eg er sogning, sier Andreas Bjørkum. Professoren ved Avdeling for målføregransking har også et annet ark hengende på kontordøren sin med følgende budskap: modve, aobryug, geupna og tannram.

- Du skjønar vel ingenting.

Han har helt rett. Men også for professoren volder et par ord noe hodebry, og han slår opp i sin doktoravhandling Generasjonsskilnad i indresognsmål.

- Ja, modve er den tjukkaste delen av roti på tommelfingeren, aobryug er adjektivet sjalu, geupna er når ein held handflatene saman for å drikka av dei, og tannram er vanlegast i tydingi pågåande eller frekk.

På spørsmål om han leser det som står på andre dører, sier Bjørkum:

- Ja, stundom. Det er kanskje ei opplysning, eller så fortel det noko om personar eller emne. Kanskje folk på HF er meir opptekne av ytre bilete som syner deira eige arbeid. Det er no eit signal til dei som går forbi.

MED ELVIS På HF, ...

Hvilket signal et bilde av Elvis som håndhilser på Nixon, gir, er først noe uklart.

Og i hvert fall hva det gjør på Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, på døren til en amanuensis i japansk. Mysteriet blir raskt løst av en kollega, som selv har en orientalsk gud på døren som holder onde ånder på utsiden:

- Han er Elvis-fan og spiller låtene når han er på kontoret.

Men nå høres verken "Heartbreak Hotel" eller "Jailhouse Rock" i Niels Treschows hus, for amanuensen er i Japan. Borte er også en annen amanuensis ved instituttet, og da er det kjekt å ha en gul Post-it-lapp med påskriften "forskningsfri 1997" på sin kontordør. Så slipper folk å stå og banke på unødig.

Og det kan være slitsomt å ha folk, det vil si studenter, bankende på ens dør hele tiden, betror Tor Johannessen oss med et smil. Selv har hjelpelæreren i russisk festet en boks hvor det står oversettelse & gaver til kontordøren.

- Det går gjerne i sedler - frukt blir så fort bedervet - eller små gjenstander av platina, kan hjelpelæreren fortelle oss, fremdeles med et bredt smil om munnen.

TAVLE På UV, ...

Hvordan studenter anonymt "bestikker" sine forelesere på andre fakulteter, er ikke godt å si.

For der vi er innom er det ikke mange kodede beskjeder eller bokser for innlevering av oppgaver å se. På Pedagogisk forskningsinstitutt/UV-fakultetet dominerer hvite, glatte dørflater, som vi fort haster forbi. Men en dør lyser opp med motiver og små kart fra Afrika i alle regnbuens farger. Et navneskilt i duse, blå farger med sjiraffer på, forteller at her holder Birgit til. Birgit er dessverre ikke inne. Men ved behov kan man skrive en beskjed med en sprittusj på en liten tavle, og hvorfor ikke føye til "la stå".

WHISKY På ASTROFYSIKK, MEN ...

Det er heller ingen til stede hos de to ansatte ved Institutt for teoretisk astrofysikk som har gjort seg flid med en tegning av en whisky-flaske. Døren er også prydet med flere kloke sitater av kloke mennesker, Isac Newton blant andre. Sola er et gjennomgangstema blant sitatene, og her demonstrerer astrofysikerne at de også er belest i det litterære univers. Hva med - Mor, gi meg solen, for eksempel. Bortsett fra denne, står alle de andre instituttdørene uten noen dekorasjoner.

KAFFE-LøST På JUS ...

Også uten oppheng, men mer innbydende enn sine kolleger på Blindern, er de restaurerte dørene ved Institutt for offentlig rett. Bestyrer Henning Jakhelln mener de pene dørene gjør sitt til at de ansatte er forsiktige med å klistre opp plakater og bilder.

- Men fantes det mange plakater tidligere ved instituttet?

- Nei, det var i grunnen ikke så stor forskjell, minnes Jakhelln. Han synes det kan være interessant å lese andres oppslag, fordi det reflekterer deres personlighet og syn på seg selv. Og så røper Jakhelln følgende:

- Før hadde jeg en plakat som hang på innsiden av døren. Den viste det kjente motivet der Christian Frederik blir overrakt Grunnloven. Lengre bort på bildet var det en liten snakkeboble med teksten: Nå skulle det smakt deilig med en kopp kaffe. Friele kaffe. Men jeg våget ikke å ha den på utsiden. Noen ville sikkert ha reagert her nede.

Noen tyske visdomsord av ukjent opphav har derimot Jakhelln latt henge på (utsiden av) døren - i glass og ramme: Theorie ist wenn man alles weiss und nichts klappt.

... UTEN FORBUD

Hvem kan så tenkes å reagere på litt døreksponering. Jakhelln vil ikke gå i detalj, så vi lar spørsmålet gå videre til Teknisk avdeling, nærmere bestemt Kaj Jensen, områdeleder ved det "plakatglade" HF.

- Det heter seg at man ikke skal henge opp plakater annet enn på oppslagstavlene. Men vi har aldri vært så strenge med de ansattes egne kontordører.

- Hvorfor tror du det er mer som er klistret opp på HF enn ellers?

- De er vel mer tekstorientert der, noe blant annet tegneseriene viser. Dessuten har det med forskjellige kulturer å gjøre, sier Jensen, som bortsett fra en Hårek-vits, ikke har fått sett så mye på dørutsmykningen i det siste. For tiden er det nemlig verken Hårek, Elvis, sognamålet eller whisky'n som gir Teknisk avdeling de største utfordringene.

- Dere er de første som tar opp plakatklistring på kontordører. Derimot får vi nå mange henvendelser om ansatte som er blitt kjørt ned av syklister og klager på uvettig bruk av skateboard i gangene, avslutter Jensen.

Med andre ord: Tiden går, men dørene består.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1997
Publisert 27. nov. 1997 14:15 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere