Ibsen-senteret

Kollegiet har i vedtak av 30. september 1997 bestemt at Ibsen-senteret skal plasseres i Observatoriebygningen. I et intervju i Dagbladet 1. oktober opplyser daglig leder Astrid Sæther at senteret vil få 6,2 stillinger, og medregnet prosjektmedarbeidere vil antallet ansatte etterhvert bli doblet. Derved går det frem at senteret, når det er ferdig utbygd, vil ha behov for et meget stort kontorareale. Medregnet plass for arkiv, lesesal og besøkende skoleklasser og turister, betyr det at Ibsen-senteret vil kunne trenge hele Observatoriebygningen for sin virksomhet. Noe som betyr konflikt med Observatoriebygningens betydning for universitetets og naturvitenskapens historie .Begrunnelsen for senterets plassering i Observatoriebygningen er behovet for å være i nærheten av Nasjonalbiblioteket der Ibsen-kildene er oppbevart. Og senteret skal dessuten drives i samarbeid med Nasjonalbiblioteket (jfr. nasjonalbibliotekar Bendik Rugaas tidligere forslag om en Bibliotekpark omfattende Observatoriebygningen). Oppgaven for Ibsensenteret slik som jeg oppfatter den, er tredelt. Det skal stå for dokumentasjon, forskning og formidling. I vedtaket av 30. september slås det imidlertid fast at universitetet vil prioritere de to første oppgavene.

Kulturdepartementet har i forbindelse med 100-årsdagen for Ibsens død satt ned en komité, med Lars Roar Langslet som formann, som skal forberede markeringen i 2006. Det ser altså ut til at det planlagte Ibsensenter blir et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementet - i alle fall fram til 2006. Dette samarbeidet reiser en del problemer, og det er grunn til å spørre om universitetet er tjent med et senter der de tre funksjonene samlokaliseres.

1. Dokumentasjonen, dvs. arbeidet med bl.a. en ny kommentert utgave av Ibsens verk, må nødvendigvis foregå nær Nasjonalbibliotekets Ibsen-samling. De rombehov som selve dokumentasjonsarbeidet medfører, burde kunne dekkes enten i Nasjonalbibliotekets bygning, i Index-huset eller i Professorboligen i Observatoriehagen.

2. Forskningen knyttet til Ibsen er like lite som all annen forskning ved Universitetet avhengig av fysisk nærhet til Nasjonalbiblioteket. For meg synes det dessuten betenkelig å legge forskningen utenfor universitetet på Blindern, da samlokalisering med Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap må vel også synes viktig ut fra forskningshensyn.

3. Formidling av Ibsens liv og verk knyttet især til teater, hjemme og ute, til aviser, radio og TV og til skolene. Denne formidlingen trenger ikke fysisk nærhet hverken til dokumentasjonsarbeidet eller til selve forskningsvirksomheten. Det er særlig formidlingsdelen departementet er opptatt av (i alle fall fram til 2006), og det naturlige kunne være å knytte formidlingsvirksomheten til Ibsen-museet i Arbinsgate.

Samlokalisering av de tre funksjonene som Ibsensenteret skal ivareta, synes for en utenforstående ikke helt avgjørende. Plassbehovet for et slikt senter vil være uforholdsmessig krevende. Dessuten kan senterets tre virksomheter også være bedre tjent med å bli drevet henholdsvis ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap på Blindern, ved Ibsen-museet i Arbinsgate og ved Nasjonalbiblioteket.

Sentertanken er besnærende, men her, som ofte ellers, antas en projeksjon fremover av en sterk og fortsatt stor interesse for Ibsen. Men det er grunn til å spørre hvor lenge det offentlige vil støtte et senter av den størrelse som nå planlegges.(Forskningsrådets engasjementer er dessuten alltid tidsbegrenset). Derfor vil universitetet antakelig bli belastet med det meste av de midlene som vil trenges til driften av dette store senteret etter den første etableringsperioden.

Et Ibsen-senter som en løsrevet institusjon for en vital Ibsen-forskning inn i all fremtid, synes ikke tilfredstillende ut fra erfaringer med løsrevede institusjoner. Flere sentre ønskes tilbake til moder-instituttene. Ibsens personlige tilknytning til universitetet og Observatoriebygningen er vel heller ikke spesielt stor utover å gå forbi Urbygningen. Observatoriebygningen og universitetets historie og dets utvikling har derimot lange felles tradisjoner. Å plassere Forum for universitetshistorie i Observatoriebygningen synes langt mer naturlig. Dette forum kunne så utvikle over tid et museum for vitenskapshistorie.

Ovenstående må ikke tolkes dit hen at Ibsen-senteret ikke må vies stor oppmerksomhet, heller ikke senterets betydelige oppgaver. Etter mitt syn har både UiO og UB vist dette i praksis ved å bevilge 1-1,5 mill. kr til oppussing av Ibsen-senterets nåværende lokaler som UB avga, i 3.etg. i Universitetsbiblioteket på Drammensvn. I Dagbladet 1.10.97 kalles lokalene kummerlige. Uttalelsen er egnet til forbauselse. Dagbladet anbefales et besøk.

Observatoriebygningen er universitetets første egne bygning. Bruken av denne burde vekke debatt. Riksantikvaren vil temmelig sikkert ha synspunkter på en oppussing. Saken synes heller ikke å haste. Midler må skaffes. UB må flytte ut av Drammensvn..42 som deretter må pusses opp før Nasjonalbiblioteket kan ta form. Norsk Musikksamling som nå er i Observatoriebygningen kan først da flyttes. Skal jeg gjette på år 2002?

Jan Erlvang

førsteamanuensis, Matematisk institutt