Radikaler, humanetiker - og Kr.F-velger

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1997

"Statsvitenskapens gudfar", Thomas Chr. Wyller:

Få - om noen - har som han fulgt statsvitenskap, fra fødselen i 1947, gjennom en stemoderlig oppvekst, opprørske tenår og frem til en mer veletablert tilværelse som voksen. Han har skrevet et dusin bøker og sikkert flere hundre artikler. For han elsker debatt og synes å ha et svar på det meste.

AV TROND OLAV GJERDRUM (TEKST) OG XENIA ISAKSEN (FOTO)

Og spørsmålene er mange, der vi sitter i en taxi på vei ut til Nordstrand for å intervju den personen som vel best kjenner universitetets 50-årsjubilant, statsvitenskap.

- Spør ham om hvilke bøker han ser etter i bokhylla til folk.

Det er taxisjåføren som føyer til enda et spørsmål på listen. Han har lyst til å studere nettopp statsvitenskap, for han elsker å følge opptellingene av folkeavstemningene på TV- selv om det bare er hvert 20. år.

HJEMME BEST

Også Wyller har fulgt med på folkeavstemningene. Han har fulgt med så nøye at det ble en bok ut av det, Skal folket bestemme - folkeavstemning som politisk prosess. Det var i 1992. Nå er han i gang med en ny bok, forteller han.

- Jeg sitter her hjemme og prøver å finne ut om det demokratiske systemet kan løse miljøproblemene. Det er et ganske komplisert saksfelt, men det engasjerer.

- Du savner ikke hverdagen på Blindern, da?

- Åh nei, jeg har i grunnen aldri trivdes så godt på Blindern. Det jeg har skrevet og tenkt, har jeg gjort hjemme, i alle fall det siste tiåret. Riktignok har jeg fortsatt et krypinn på instituttet som de har skaffet "oss gamle", men der sitter jeg sjelden. Det er nemlig ikke alltid slik at det strømlinjeformede er det beste. Åndsliv trives ikke i sterile kontorer, bemerker Wyller, før han tar fatt på statsvitenskapens opprinnelse.

TRANG FøDSEL

Det begynte i 1947. Ved en kongelig resolusjon fikk studentene ved Universitetet i Oslo anledning til å ta en magistergrad i statsvitenskap. Eget institutt eller et fast pensum fantes ikke, og som foreleser ble professor i rettsvitenskap - senere rektor ved UiO - Frede Castberg, hentet fra Det juridiske fakultet. Likevel ble en historisk-faglig tilnærming til samfunnsspørsmålene dominerende i de første årene. Men Wyller understreker at de nye fagdisiplinene som statsvitenskap, sosiologi og psykologi oppstod til dels som et resultat av at gamle historiske og økonomiske forklaringsmodeller ikke lenger var tilstrekkelige. Generasjonen av studenter som hadde opplevd 1930-tallet og den andre verdenskrig, var ofte politisk aktive, noe som kom til å prege deres akademiske løpebane. At det for Wyllers del skulle komme til å dreie seg om en maraton, var slett ikke beregnet.

- Jeg ville studere et par-tre år for å skaffe meg et grunnlag for de meninger jeg allerede hadde, for så å bli spaltist. Nå er jeg endelig blitt det, og slik sett er ringen sluttet.

GRINI OG GERHARDSEN

For glad i å debattere har Thomas Christian Frederik Wyller alltid vært. Da han var 17 år, stod hans første avisartikkel på trykk i Stavanger Aftenblad. Men det var først med krigen, den virkelig politiske bevisstgjøring startet - i radikal retning. I 1942 ble Wyller og et titalls andre motstandsfolk fra Stavanger, arrestert for illegal pressevirksomhet. Noen ble sendt til Tyskland, der flere omkom. Andre kom til Grini, deriblant Wyller.

På Grini satt også Einar Gerhardsen. Han fikk den unge Wyller med som representant for ungdommen da hovedlinjene bak Fellesprogrammet ble utformet i forkant av frigjøringen.

- Blant studentene på statsvitenskap ble du tilkjent uttrykket "Jeg og Einar"...

Mannen på den andre siden av bordet begynner å le.

- Jeg kan vel ha sagt det i spøk, kanskje. Men jeg vedkjenner meg det ikke.

KAN SKJE IGJEN

- Tenker du ofte på krigen?

- Ja, det gjør jeg. Jeg har forsket på okkupasjonsårene (jamfør bøkene Fra okkupasjonsårenes maktkamp, 1953, Nyordning og motstand, 1958 og Frigjøringspolitikk, 1963) og holdt foredrag. Jeg drømmer om ubehagelige opplevelser, og når det er snakk om frigjøringen, begynner jeg nesten å grine. Det er veldig sterkt.

På lengre sikt utelukker ikke Wyller en gjentakelse av nazismens herjinger:

- Mennesket og naturen er den samme. Se for eksempel hva som har hendt i det tidligere Jugoslavia. Det er ingen direkte sammenheng mellom kunnskap om fortiden og vår faktiske adferd.

VALEN VS ARUP SEIP

Professoren kommer her inn på de to viktigste bærebjelkene i det statsvitenskapelige hus. Fra 1950-årene har statsvitenskap bygd på den tradisjonelle historiekunnskapen, blant annet representert ved Jens Arup Seip, samtidig som nyere adferdsstudier (behaviorisme) og metodikk kom fra USA med budbringere som Stein Rokkan og Henry Valen. Den gjensidige tilpasningen gikk ikke alltid like knirkefritt, erindrer Wyller. Han ledet faget i egenskap av å være den første dosenten i statsvitenskap og stod selv på den historiske tradisjonen.

- Vi sloss veldig, men i all vennskapelighet selvfølgelig. Adferds- og de kvantitative metodeforkjemperne kom sterkest ut og styrket seg gradvis. Men i dag tror jeg nok det er blitt mer balanse igjen. Nå innser de fleste behovet for en forankring i historiekunnskap. Uansett var vi enige om én ting den gangen: Jussen var vår felles fiende og en hemsko for faget som vi måtte bort fra, slår Wyller fast.

Og det lyktes statsvitenskapen fra slutten av 50-årene. På den tiden lå faget administrativt ennå under Det juridiske fakultet. Først ble et eget institutt for statsvitenskap opprettet, og så, fra 1963, var Det samfunnsvitenskapelige fakultet et faktum.

NYOMVENDT KR.F-ER

Det virker i det hele tatt som Wyller alltid har sørget for å ha minst en faglig diskusjon gående, nå sist om Jagland-regjeringens avgang.

- Regjeringen kan stille kabinettspørsmål overfor Stortinget. Jagland gjorde det overfor velgerne isteden med sine 36,9 prosent, og for det er han blitt hånet. Jeg ser det hele som et taktisk utspill som nesten førte frem, analyserer professoren.

(Kanskje landets eks-statsminister før årets valg burde ha lest Wyllers bok Vårt politiske system: en innføring 1970?).

- Kan den nye regjeringen overleve?

Det avhenger blant annet av statsbudsjettet. Men hittil har de vært veldig flinke, synes Wyller som altså nå er nyomvendt Kristelig Folkeparti-velger, sin humanetiske legning og radikale politiske tro til tross. Han er nemlig bekymret over den stadig voksende materialistiske holdningen blant folk. Og hva er da mer naturlig enn å stemme på Verdikommisjonens far, Kjell Magne Bondevik, i tillegg til å ta det moralske forfallet opp til offentlig debatt - selvsagt. For eksempel med professor i filosofi, Egil Anders Wyller.

PROFESSOR-BRøDRE

- Han er bror av meg, oppklarer Thomas Chr.

- Er dere Rogalands svar på brødrene Lønning?

- Nei, jeg er humanist og fritenker. Det at vi begge to er professorer, er nok ganske tilfeldig, i hvert fall for min del.

Wyller - det vil si Thomas Chr. - forteller at Egil og han skal ha en "dialog" snart hvor broren innleder med "Når tro og tanke møtes", mens han svarer under tittelen "Tanker uten tro".

Kaffen er drukket opp, og intervjuet slutt. "NSB-historikeren" (Ta plass! NSB 1920-1980, 1982) foreslår at Uniforums medarbeidere tar toget som går om noen minutter fra Nordstrand stasjon.

- Et siste spørsmål, forresten. Hvilke bøker ser du etter i folks bokhyller?

- Åh, det er veldig tilfeldig. Jeg ser ikke om de har mine egne en gang ...


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1997
Publisert 13. nov. 1997 13:03 - Sist endra 13. mai 2019 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere