Trikk til Gaustad - noen kommentarer

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1997

Mener UiO at en bilist er mindre arealkrevende enn en kollektivtrafikant? spør planleggingsleder Terje Grytbakk i AS Oslo Sporveier.

Universitetet i Oslo (UiO) har i følge en artikkel i Uniforum 18.9. 1997 i en høringsuttalelse til reguleringsplanen for Blindern-området gått imot en forlengelse av trikkelinjen fra John Colletts plass til det nye Rikshospitalet på Gaustad. Begrunnelsen er at UiO mister noen parkeringsplasser nord for SV- og HF-bygningene, at en del trær må hugges og at en trikkelinje vil hindre en utnyttelse av viktige områder i Gaustadbekkdalen. Sporveien ønsker på bakgrunn av dette å utdype noen forhold omkring den planlagte trikkeforlengelsen.

Forslaget om å forlenge trikkelinjen til det nye Rikshospitalet bygger på utredninger som er gjort på bakgrunn av Stortingets uttrykte mål om å få en kollektivtrafikkandel på 50 prosent til/fra det nye Rikshospitalet. Hensynet til miljø og fremkommelighet begrunner målet. Med et slikt utgangspunkt viste utredningene at en trikkeløsning var best både samfunnsøkonomisk og trafikkmessig (også T-bane- og bussløsninger er utredet). Trafikkmessig fordi trikken har stor kapasitet foruten at den kompletterer det eksisterende kollektivtilbudet og gir et bedret lokalt kollektivtilbud.

Trikkeforlengelsen er også et ledd i en totalløsning for kollektivtransportsystemet i hele området Blindern/Gaustad/nytt Rikshospital ved at den skal gi grunnlag for å øke kollektivtrafikkandelen fra 35 prosent til 50 prosent av alle motoriserte reiser. Kombinert med knutepunktet Blindern terminal og T-baneringen blir tilgjengeligheten til både Gaustadbekkdalen, Gaustadjordene og Blindern-området betraktelig bedre enn i dag ved at det åpner for flere direktereiser og bedrer omstigningsforholdene for dem som må bytte transportmiddel.

Det argumenteres med at trikken krever arealer. Selvsagt gjør den det, men ikke tilnærmelsesvis så store arealer som personbilene. Eller mener UiO at en bilist er mindre arealkrevende enn en kollektivtrafikant? En bilist trenger plass både for å kunne kjøre og for å parkere, en trikkepassasjer opptar bare veiplass. Et tenkt parkeringseksempel: Dersom 500 personer kjører hver sin personbil til universitetet, trengs anslagsvis 10 000 m2 parkeringsarealer. Forutsatt begrensede arealer slik som på universitetsområdet på Blindern kunne kanskje disse områdene ha vært brukt til andre og bedre formål enn parkeringsplasser, for eksempel til undervisningsbygg og/eller studentboliger?

Niels Henrik Abels vei med tilliggende områder bærer i dag preg av å være UiOs bakgård og vil med en trikketrasé og tilliggende stoppested kunne vitaliseres både funksjonelt og estetisk. Sporveien har derfor hatt som mål å få en trikketrasé som både har høy funksjonell og arkitektonisk standard. (UiO har for øvrig deltatt aktivt i detaljplanleggingen av trasé, stoppested, parkeringsplasser osv.) For eksempel vil materialbruk, belysning og form gjøre at stoppestedet ved UiO får en stedstilpasset karakter. Det er også et mål at det blir gress i traséen, slik at det grønne preget i området bevares mest mulig. Sporveien vil i forbindelse med den videre detaljprosjekteringen tilstrebe å reetablere det samme antall parkeringsplasser bak HF- og SV-bygningene som er der i dag.

Nå når det ser ut til å bli trikkeløsning til det nye Rikshospitalet (jfr. statsbudsjettet for 1998), håper Sporveien at UiO også ser seg tjent med det. Ikke minst de studenter og ansatte som bruker kollektivtransport burde være fornøyd med at de får et bedret tilbud. Og kanskje fører trikkeforlengelsen til at flere studenter og ansatte velger å kjøre kollektivt slik at det blir mindre press på UiOs parkeringsplasser?

Terje Grytbakk, planleggingsleder

AS Oslo Sporveier


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1997
Publisert 28. okt. 1997 22:53 - Sist endra 1. sep. 2014 13:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere