Bolledamas ferske fristelser

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1997

Du må være ganske tett i nesa for ikke å bli besnæret av lukta når du kommer inn i Biologibygningen. Den kommer ikke fra dyrestallen eller laboratoriene, men fra nybakte boller.

AV MARIANNE TøNNESSEN OG STåLE SKOGSTAD (FOTO)

BOLLEDAMA: Liv Sagen har bakt boller i biologikantina i snart åtte år.

FORNØYD KUNDE: Bollene er gode, slår Benti Toumi fast.

De er store, de er luftige, de er varme og de forsvinner i hundretall ned i ansatte- og studentmager hver dag. I Biologikafeen lages ferske boller helt fra bunnen av, og de går unna som, ja, varme hveteboller.

- Det hender at bollene er solgt allerede før de kommer av stekeplata, forteller Liv Sagen, eller "bolledama" som hun også kalles.

Og det er ikke bare biologer som setter tennene i Sagens boller. Biologikafeen har etter hvert blitt et valfartssted for bollenytere fra hele universitetet. Kurerer fra andre fakulteter sendes dit for å kjøpe titalls boller og ta med tilbake.

- En av foreleserne her bestiller ofte 40 boller som jeg triller inn på forelesningen, og så gir hun det til studentene, sier Sagen. - Men vi klarer ikke å lage mer enn vi gjør, og det er ergerlig når folk kommer langveisfra og så er det tomt.

30 KILO MEL

Det hender at det blir tomt, selv om det går med 30 kilo hvetemel hver dag til bolledeig. Sagen regner med at det blir mellom tre og fire hundre boller hver dag, og de første er ferdige i ni-tida. Da har hun allerede vært på jobb i nærmere tre timer og eltet, trillet, smurt og stekt.

- Det blir mye arbeid med hendene. Studentene sier at "deg ville vi ikke bryte håndbak med", smiler hun.

Dagens første bollekjøper er Benti Toumi fra Finland. Han er bygningsarbeider på det nye UB-bygget, og han og arbeidskameratene kjøper boller her hver dag.

- Hvorfor kjøper du disse bollene?

- De er gode.

- På hvilken måte?

- De er varme. Og det er rosiner i dem.

SLUMPER

Liv Sagen begynte å bake boller i Biologikafeen for sju-åtte år siden. Hun begynte i det små, med 30-40 boller om dagen. Siden har det bare balla - eller skal vi si bolla? - på seg. Og etter etterspørselen å dømme, er biologibollene mye bedre enn halvfabrikata-bollene som selges på de andre universitetskantinene.

- Har du en hemmelig oppskrift?

- Nei da, jeg bare slumper. Se her, jeg tar to sånne bakespader med mel, litt sukker, kardemomme, en pakke rosiner, gjær, et egg, litt smeltet smør og melk. Og så pensler jeg med egg. Det er ikke noe hokuspokus. Men jeg tror mange som baker boller, er sløve meg hevinga. Jeg hever dem to ganger, og det er viktig at de får heve lenge nok, særlig den siste gangen.

Liv Sagen triller ut bollene for hånd. Eller triller og triller, hun dytter deigen inn mot midten av bollen slik at den blir rund og glatt. Og etter hevingen blir bollene stekt i en gammeldags kjøkkenkomfyr.

SPISER IKKE SELV

- Guttene vil gjerne ha søte ting, så de putter melkesjokolade inn i den varme bollen slik at den smelter, forteller Sagen, som omtrent aldri tar seg en bolle selv.

- Å nei, det er ikke ofte. Jeg spiser vel ikke engang en bolle i måneden, sier "bolledama".


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1997
Publisert 28. okt. 1997 22:53 - Sist endra 1. sep. 2014 13:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere