Gamle eller nye sannheter

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1997

- Vil dere ikke vite sannheten om slavetransportene? spurte professor Ole Jørgen Benedictow på lærebokseminaret på Sundvolden. Bakgrunnen var at blant andre lederen i Norsk Lærerlag, Helga Hjetland hadde kritisert hans historiebok Veier til vår tid for videregående skole i et intervju i Aftenposten 1. september.

AV MARGARETH B. BENTSEN

SKAPER DEBATT: Professor Ole Jørgen Benedictow med to bind av læreboken "Veier til vår tid", som provoserer ved å komme med ny kunnskap. (Foto: Ståle Skogstad)

- Som forsker bruker jeg et helt liv på å følge med i forskningsfronten innen mitt fag. Det kommer stadig ny erkjennelse om fortiden. Det er dette jeg har formidlet i læreboken min, sa Ole Jørgen Benedictow på konferansen. Han lurte på om lektorene helst ville ha de gamle sannhetene fra 1970-årene. Mye fokus har vært satt på den pedagogiske kvaliteten til lærebøkene. Benedictows lærebok har satt den faglige kvaliteten på dagsorden.

Benedictow er professor i historie med sykdom og demografi som spesialitet. I historieboken Veier til vår tid skriver han blant annet at spanjolenes erobring av de sør- og mellomamerikanske indianerrikene hadde "karakter av befrielseskrig". Spanjolene befridde andre indianerfolk i dette området fra aztekernes terror og økonomiske undertrykkelse. Et fåtall spanjoler tok den militære ledelsen over disse indianerfolkene, som sto for den største krigsinnsatsen. Dette er opplysninger Benedictow blant annet har hentet fra en grunnfagsbok i historie som professor Finn Fuglestad har skrevet.

I Veier til vår tid skriver Benedictow også om slavetransporten fra Afrika. Han sier at dødeligheten blant slavene ikke var høyere enn hos deres eiere.

"LITE OBJEKTIV"

I Aftenposten-artikkelen uttalte Helga Hjetland:

"Dette er jo ganske rystende lesning. Jeg vil kalle det et nokså spesielt historiesyn, og det forundrer meg at denne boken er godkjent som lærebok av myndighetene. Jeg håper inderlig at ikke resten av boken er like skjemmet av en lite objektiv historiefremstilling."

Ole Jørgen Benedictow forteller til Aftenposten at flere sjøfolk enn slaver døde under overfarten fra Afrika: "Slavehandlerne brydde seg ikke om sjøfolkene, men hadde kommersiell interesse av å få over så mange slaver som mulig i god form, slik at de hadde en god handelsvare. Dødeligheten hos slavene om bord var ikke ut fra tidens egne forhold spesielt høy." Han legger til at han har holdt seg strengt til kildematerialet, og til og med brukt aztekernes egne skrifter som kilde.

ETTERUTDANNING NøDVENDIG

Aftenposten-artikkelen satte i gang en debatt i avisens spalter. I denne debatten peker førsteamanuensis Tor Egil Førland fra Historisk institutt på hvor problematisk det er for universitetslærere i forskningsfronten å skrive lærebøker for skolen:

"De som er lærere i historie i dag, fikk i stor grad sine kunnskaper da de selv var studenter. Mens de har vært ute i skoleverket, har forskningsfronten flyttet seg (---). Å formidle ny kunnskap i spørsmål som dette til dagens skoleelever, innebærer en risiko for å utfordre og provosere lærerne ved å rokke ved deres verdensbilde. Mange lærere klarer heldigvis å oppdatere seg, hvilket er en prestasjon, gitt en del forskeres formidlingsvegring.".

Førland avslutter sitt leserinnlegg med å spørre om ikke Helga Hjetland i stedet for å rope på politisk korrekthet og sensur, burde ha etterlyst etterutdanning for lærerne.

Formidler forskning gjennom lærebøker

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening satte læreboka på dagsorden under et seminar på Sundvolden 4. og 5. oktober. Her ble det blant annet hevdet at flere og flere forskere skriver lærebøker for den videregående skole.

- Er det tilfellet at universitetsforskere stadig oftere skriver lærebøker for den videregående skolen?

- Det finnes ingen statistikk som bekrefter dette, men mitt inntrykk er at det er en tendens at de i økende grad er involvert i lærebokproduksjon, sier leder i Forleggerforeningens lærebokutvalg, Eli Fiskvik.

Professorene og førsteamanuensene skriver sjelden lærebøkene alene. Lektorer med praktisk erfaring er ifølge Fiskvik nesten alltid med i teamet som skriver boka. Enten skriver en gruppe forskere boka, med lektorer som konsulenter eller en gruppe lektorer skriver den med forskere som konsulenter.

- Ingen forlag tør å gi ut bøker som skrives av forskere uten erfaring fra skoleslaget boka skal brukes i. Nivået blir som regel for høyt. Læreboka må både være faglig korrekt og pedagogisk tilrettelagt, sier hun.

Lærebøkene for grunnskolen skrives gjerne av høgskolelærere. Mens de universitetsansatte skriver for den videregående skolen. Som eksempler nevner hun førsteamanuensene Anders Isnes (fysikk) og Svein Johansen (fransk) fra Senter for lærerutdanning og skoleutvikling. Dessuten nevner hun professorene Svein Aage Christoffersen, Tarald Rasmussen og Notto Thelle som har skrevet lærebok i religion.

- Noe av motivasjonen til de tre forfatterne av læreboka i religion var at de ville gi de som seinere skulle bli studenter et godt grunnlag for videre studier, sier Fiskvik.

- Universitetsforskerne har forskningsformidling som en av sine tre hovedoppgaver. Hvordan ser du på læreboka som et ledd i formidlingen av forskning?

- Gjennom læreboka når forfatterne et stort publikum. De når også de som skal videre i utdanningssystemet. Stoffet blir presentert i en læringssituasjon. Jeg kan ikke tenke meg noe mer fornuftig enn at forskerne bruker formidlingstiden sin til å skrive lærebøker, sier Eli Fiskvik, som til daglig er redaksjonssjef i Undervisningsavdelingen i Det Norske Samlaget.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1997
Publisert 16. okt. 1997 16:22 - Sist endra 1. sep. 2014 13:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere