Skattejegernes hverdag

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1997


Det er ikke hverdagskost å finne en 9000 år gammel kvinne eller et vikingskip. Hverdagskosten til en arkeolog består av sand, jord og papir.

AV MARIANNE TøNNESSEN (TEKST) OG STåLE SKOGSTAD (FOTO)

PÅ JAKT ETTER FORTIDA: Mellom bolighus, veier og åkre leter arkeologene etter spor fra fortidas mennesker. Når noen områder av jorda har en annen farge enn områdene rundt, kan det være et tegn på menneskelig aktivitet.

PAPIRARBEID: Førstekonservator Perry Rolfsens dager er fulle av papirarbeid.

PAPIRARBEID: Flekkene i jorda blir nøyaktig nedtegnet av Kathrine Tønnessen.

IKKE TESKJEER: Arkeologene bruker ikke teskjeer, men slike murerskjeer.

- Vi er jo på en slags skattejakt etter fortida, sier Kathrine Tønnessen. Hun har mellomfag i arkeologi og jobber på en av Oldsaksamlingens utgravinger. - Det er alltid spennende å se om vi finner noe, men vi har også mange triste og kjedelige dager når vi ikke finner noen ting.

Sammen med Elin Loe og utgravingsleder Oddgeir Hoftun skal hun kartlegge et område på Veien i Ringerike der det skal bygges en sykkelsti. Det er nemlig registrert fornminner der, altså spor etter menneskelig aktivitet fra før reformasjonen. Og da må Universitetets Oldsaksamling kobles inn for å grave ut og registrere.

Dette er en typisk hverdagsjobb i arkeologien. Først fjernes matjorda, deretter avdekkes flatene for å finne flekker der jorda har en annen farge enn områdene rundt. Slike flekker kan nemlig være spor etter menneskelig aktivitet, for eksempel at det er gravd en grøft eller satt ned en stolpe. Disse flekkene blir nøyaktig tegnet ned og fotografert i plan og snitt.

- Vi ødelegger jo hele greia, så det er viktig å få avbildet og tegnet hvordan det er, sier Tønnessen.

GRAVEMASKINER

Det er mange myter om arkeologien. En av dem er at arkeologene bruker teskjeer på utgravingene. Det gjør de ikke. Men de bruker såkalte graveskjeer, som egentlig er et murerverktøy med en trekantet flate og et håndtak. Erfarne arkeologer kan høre forskjell på om graveskjeen treffer jern, flint eller keramikk. For å fjerne matjorda brukes det grovere redskaper som for eksempel gravemaskiner.

En annen myte er at arkeologene ønsker å grave opp alle gamle gjenstander som finnes. Selv om de nok er nysgjerrige på hva som befinner seg under jorda, mener de at det er best for fornminnene å bli der de er. Der lagres de best, og der kan de vente på framtidas forskere som antakelig har bedre metoder og mer kunnskaper enn vi har i dag.

I området der Tønnessen, Loe og Hoftun graver, kryr det av fornminner. Det er hundrevis av gravhauger og gamle bosettinger på Ringerike. Mange av dem er fremdeles urørte av arkeologenes graveskjeer.

LITE FORSKNING

Oddgeir Hoftun, som leder utgravingen, er egentlig utdannet jurist. Etter å ha arbeidet noen år som jurist, hoppet han av og tok hovedfag i arkeologi i stedet. Og han trives som arkeolog, selv om det kan bli mange kalde, sure høstdager ute i feltet.

- Jeg liker kombinasjonen av å grave og å spekulere på hvordan jernaldermenneskene hadde det - å lage kulturhistorie, sier han. Men han er bekymret over at det ikke er forskningen som styrer hvor det skal graves ut. I stedet er det byggeplaner og reguleringsplaner som avgjør hvor det blir utgravinger.

Heller ikke dagene til førstekonservator ved Oldsaksamlingen, Perry Rolfsen, er styrt av forskningen.

- Vi får nesten ikke tid til å forske her. Forvaltning og administrering tar helt overhånd, sier han. Oldsaksamlingen behandler nemlig alle søknader om dispensasjon fra kulturminneloven i hele østlands- og sørlandsområdet.

PAPIRARBEID

Kulturminneloven sier at alle spor etter menneskelig aktivitet som er eldre enn 1537, er fredet. Hvis noen for eksempel ønsker å bygge en vei der det finnes slike spor, må de søke om dispensasjon fra loven. Da er det Rolfsen og hans kolleger i Oldsaksamlingen som behandler søknaden.

- Det beste ville jo være om gjenstandene ble liggende i jorda. Men hvis det er andre hensyn som veier tungt, kan vi gi dispensasjon. Da må fornminnene graves ut og kartlegges, sier han.

Hvert år er det om lag 70 utgravinger på Østlandet og Sørlandet, og det er Oldsaksamlingen som administrerer dem. Rundt 150 studenter blir engasjert til dette arbeidet, og de fleste deltar på flere prosjekter. For Rolfsen betyr det skriving av hundrevis av kontrakter, refundering av reiseregninger og andre utgifter, bokføring av bilag og utfylling av attester.

UNDERBEMANNET

- Vi er som en bedrift, og administrasjonen skjer gjennom oss vitenskapelig ansatte. Den faste staben ved fornminneseksjonen omfatter seks personer. I forhold til de store arbeidsoppgavene og i forhold til de andre universitetsmuseene, er seksjonen sterkt underbemannet. Vi bruker nesten all vår tid til byråkratarbeid, sier arkeologen som likevel ikke ønsker seg en ny jobb. For iblant glimter det til. Iblant finner de noe stort. Det ligger skatter nede i jorda som kan begeistre selv en byråkrat. Rolfsen har funnet nydelige smykker i gull og sølv fra rundt år 600 under en utgraving ved Hamar. Og nå har han og hans kolleger begynt å ta prøver fra Halvdanshaugen på Ringerike for å finne ut hvorfor haugen synker. Noen av prøvene kan tyde på at det ligger et vikingskip i gravhaugen.

Oppslagstavla i gangen utenfor kontoret hans er dekket av avisutklipp om Halvdanshaugen. Avisene har også vært svært interessert i det såkalte Søgne-funnet. I ei bukt i Søgne ved Kristiansand ble det nemlig funnet en hodeskalle av en kvinne som viste seg å være nærmere 9000 år gammel og dermed Norges eldste innbygger. Oldsaksamlingen har laget en utstilling om henne som nylig åpnet i Historisk museum. Der kan man blant annet se selve hodeskallen og en rekonstruksjon av kvinnens hode.

Slik kan publikum glede seg over arkeologenes høytidsdager. Men til tross for 9000-årige kvinner og eventuelle vikingskip: Arkeologenes hverdager er fortsatt fulle av sand, jord og papir.

HVERDAG: Kathrine Tønnessen, Elin Loe og Oddgeir Hoftun (bak) kartlegger merker ettermenneskelig aktivitet der det nå skal anlegges sykkelsti.

HVERDAG: En lunsjbrakke kan være god å ha på kalde høstdager. Overnatting har de skaffet seg på en gård i nærheten.

MERKEDAG: Nå skal arkeologene finne ut hva som skjuler seg i Halvdanshaugen på Ringerike. Noen mener det kan ligge et vikingskip der.

MERKEDAG: På Historisk museum er det nå åpnet en utstilling om en 9000 år gammel kvinne som ble funnet i Søgne.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1997

Publisert 22. okt. 1997 15:44 - Sist endra 1. sep. 2014 13:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere