Hva skal Kollegiet med penger?

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1997

Dersom Universitetet i Oslo fortsatt skal henge med i kampen om midler og en posisjon som Norges fremste universitet, er det ikke tilstrekkelig å opptre som et løst organisert interessefellesskap, skriver rektor Lucy Smith og prorektor Knut Fægri.

Foranlediget av Kollegiets henstilling til enhetene om å budsjettere med en 3 prosents reduksjon av rammene, har Ingolf Kanestrøm et innlegg i forrige nummer av Uniforum om "Forskningens og undervisningens rammevilkår". Uten å gå inn på de mer detaljpregete deler av Kanestrøms innlegg, vil vi imøtekomme hans ønske om en utdyping av hvorfor Kollegiet føler behov for en beskjeden økning av sitt økonomiske armslag.

Kort kan vi si at Kollegiet ut fra et overordnet ansvar for den samlete virksomheten ser en rekke oppgaver som må ivaretas, og som grunnenheter og fakulteter ikke kan, eller ikke vil bære fram alene. Det kan være tverrfaglige miljøer som er for spredt og for tallmessig svake til å nå fram med sine behov, eller det kan være satsinger som krever punktinvesteringer utover det som det enkelte fakultet kan bære.

De senere årene har vi sett en utvikling der "friske" forskningsmidler i økende grad kanaliseres utenom universitetenes budsjetter. Det gjelder blant annet store tverrfaglige forskningsprosjekter i Forskningsrådets regi, og EU-forskning. I flere tilfeller krever deltakelse/tildeling fra slike kilder en form for grunnlagsinvestering eller egeninnsats. I forbindelse med EU-søknader har det vært gunstig å gå ut med oppstartingsmidler til miljøene, med egen ekspertise i sentraladministrasjonen og med internasjonal konsulenthjelp. For EU-aktivitetene har vi kunnet finansiere tiltakene med overheadmidler, det er imidlertid unntaksvis at dette lar seg gjøre. Et sørgeligere eksempel er konkurransen om å være vertsinstitusjon for Forskningsrådets nye program for kulturstudier, hvor Universitetet i Oslo klart var hemmet på grunn av manglende økonomisk slagkraft sentralt.

Ett område som har nytt godt av sentralt avsatte midler, er avansert utstyr. Tildelinger over Forskningsrådets program for avansert utstyr har krevet egenandeler av på 20 - 30 prosent av investeringer på over 700 000 kroner. I noen tilfeller har fakulteter og grunnenheter klart å presse dette innenfor sine egne rammer, men ved en del store investeringer har sentrale midler vært en forutsetning for å hale bevilgningen i land.

Kollegiets avsetninger har også vært brukt på satsingsområdene, noe som tidligere har vært kritisert av Kanestrøm. Men Kanestrøm vet like godt som oss at satsingsområdene representerer grunnforskningstiltak som er valgt ut etter forslag fra fakulteter og grunnenheter. Igjen var det en intensjon med satsingsområdene at midler til disse skulle virke som grunnlagsinvestering og tiltrekke seg ytterligere bevilgninger fra annet hold, noe som i en viss grad har lyktes.

Den største enkeltposten som har nytt godt av sentrale midler, er infrastruktur, med blant annet vedlikehold på 15 millioner kroner. Standarden på deler av vår bygningsmasse er slik at den faktisk for enkelte fag i betydelig grad hemmer primæraktivitetene, derfor denne avsetningen for å styrke vedlikeholdsbudsjettet. En annen stor post er nye administrative systemer (10 millioner kroner), vi vil tro at Kanestrøm fra sin dekantid er kjent med behovet for en oppgradering her. De øvrige "nye tiltakene" ("Årsplan 1997" s. 11) faller hovedsakelig under postene forskning, undervisning og formidling. Etter vår oppfatning snakker Kanestrøm mot bedre vitende når han sier at " ... primæroppgavene forskning, undervisning og formidling kommer lengst ned på prioritetslisten". En gjennomgang av budsjettet burde overbevise om at det hovedsakelig er nettopp primæroppgavene som er tilgodesett, og det er fortsatt vårt siktemål å bruke de sentralt avsatte midler til å styrke disse. At det ikke nødvendigvis vil være konsensus om våre prioriteringer i så måte, vil vi forsøke å leve med. Eventuelle overskudd og tiloversblevne midler ved slutten av året vil bli overført til fakultetene.

Dersom Universitetet i Oslo fortsatt skal henge med i kampen om midler og en posisjon som Norges fremste universitet, er det ikke tilstrekkelig å opptre som et løst organisert interessefellesskap. Enkelte ganger må det tas sentrale initiativ, andre ganger må det fra sentralt hold støttes opp om initiativ fra grunnenheter og fakulteter. I en slik situasjon er ikke universitetet tjent med et økonomisk impotent styre. Hittil har avsetningen gitt for trange rammer for effektiv opptreden her, vedtaket i Kollegiet er et forsøk på å bedre denne situasjonen, til beste for primæroppgavene.

Lucy Smith, rektor

Knut Fægri, prorektor


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1997
Publisert 3. okt. 1997 11:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere