Håver inn priser

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1997

Formidlingsprisvinner Alv Egeland

Nordlysforsker Alv Egeland ved Fysisk institutt har virkelig blitt satt pris på de siste ukene.

NORDLYS-EKSPERT: Formidlingsprisvinner Alv Egeland er fremdeles fascinert av nordlyset. - Fasene i nordlyset er som et skuespill av Ibsen, sier han. (Foto: Ståle Skogstad)

AV MARIANNE TøNNESSEN

Det har vært mye av både takk og pris til professor Alv Egeland de siste ukene. Det vanket blomster og lovord da han holdt sin avskjedsforelesning på Fysisk institutt 18. september. Uka etter ble han tildelt Universitetet i Oslos Pris for god forskningsformidling. Og som om ikke det var nok: I forrige uke fikk han Forskningsrådets pris for fremragende forskningsformidling sammen med sin kollega Asgeir Brekke.

BETATT AV NORDLYSET

Egeland regnes som en nestor innen nordlysforskning. Men det var ikke opplagt at nordlys skulle bli hans forskningsfelt. Da han var ferdig utdannet adjunkt, hadde han egentlig planlagt å ta hovedfag i atomfysikk. Men først reiste han til Andselv i Troms ett år for å arbeide som lærer. Den vinteren ble han betatt av nordlyset.

- Det var så mange fantastiske nordlys der. Og jeg besøkte Nordlysobservatoriet i Tromsø, der jeg traff nordlysforskeren Leiv Harang. Dermed var det gjort. Jeg bestemte meg for å studere kosmisk fysikk, forteller Egeland, som fremdeles er betatt av de dansende strålene.

DRAMA AV IBSEN

- Jo mer jeg lærer om nordlyset, dess mer spennende blir det. Det kan forandre seg så enormt hurtig, og det kan få utrolige farger og former. For mange kan det virke kaotisk, men det følger bestemte faser. Nordlysfasene er som et skuespill av Ibsen, de kommer i en bestemt rekkefølge. I Nord-Norge kan du se et slikt skuespill hver eneste kveld, sier han.

Men nordlyset er ikke bare en nattlig gjest. For tyve år siden ble det oppdaget at nordlys også kan oppstå om dagen. Dette dagsnordlyset har Egeland forsket mye på.

- Dagsnordlyset er helt forskjellig fra nordlyset om natta. Rødfargen er mye mer intens, mens det er mindre av den grønne fargen som er typisk for nattnordlyset, forklarer han.

OVERTRO

Tidligere ble nordlyset tolket som et tegn på krig, pest eller annen ulykke. Noen mente man kunne lokke det til seg ved å vifte med et hvitt håndkle, eller erte det med å lese opp dikt. Andre tolket det som et tegn på forbindelsen mellom jord og himmel. Egeland mener nordlysforskningen kan være en viktig forbindelse mellom naturvitenskapen og kulturen.

- Jeg mener naturvitenskap må komme inn i kulturbegrepet, og at nordlysforskningen kan korte gapet mellom disse to, sier han. Selv har han brukt både kultur og kunst for å formidle sin nordlysforskning. Han har blant annet samarbeidet med kunstnere, gitt ut en praktbok om nordlyset, tatt initiativ til Nordlysutstillingen under Lillehammer-OL og vært ansvarlig for en rekke populærvitenskapelige radio- og fjernsynsprogrammer. I formidlingen sin trekker han inn kunnskap om historie og myter.

VIL øKE REKRUTTERINGEN

- Jeg mener hovedgrunnen til at studentene ikke står i kø for å ta fysikk, er mangel på informasjon om faget. En viktig grunn til at jeg driver formidling, er at jeg ønsker å øke rekrutteringen til fysikk. Nordlyset er dessuten et så interessant fenomen at folk flest burde vite om det, mener han. Han har i mange sammenhenger forklart at nordlys oppstår når elektrisk ladde partikler fra solen støter mot atmosfæren slik at det dannes lys. I løpet av en kveld brukes det faktisk mer energi til å produsere nordlys enn vi bruker på elektrisitet i hele Norden.

HOLDER KOKEN

Selv om han nå har holdt sin avskjedsforelesning ved Fysisk institutt, kommer han ikke til å forsvinne derfra så raskt:

- Jeg regner med å holde på noen år til med både forskning og formidling, sier Egeland. Han er godt fornøyd med sin tid ved Universitetet i Oslo. - Jeg har ikke lyst til å skryte, men jeg har faktisk aldri vært sykmeldt siden jeg begynte her i 1964. Det er vel et ikke så verst tegn på trivsel, smiler sørlendingen, som ber om at intervjuet ikke blir fullt av svulstige formuleringer:

- Du kan gjerne skrive svulstig om nordlyset, men ikke om meg, sier han.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1997
Publisert 3. okt. 1997 11:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere