Kunnskap til folket

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1997

Forskningsdagene og Forskningstorget vel i havn

PREGA BYBILETET: Forskningstorget prega bybiletet det to dagane det holdt på. (Foto: Ståle Skogstad)

Forskingstorget

Vitskap på utstilling

Ein universitetsplass full av folk to heile dagar til ende. Det kunne arrangørane bak Forskingstorget notera seg etter at dei 28 informasjonsplassane var tatt ned laurdag den 20. september.

AV MARTIN TOFT

Både barn og vaksne strøymde inn på Universitetsplassen i Sentrum for å få greie på kva dei 28 utdannings- og forskingsinstitusjonane i Akershus og Oslo held på med. Forskingstorget blei offisielt opna ved rektor Lucy Smith som deretter overlet scena til forskarane Kåre Berg og Fanny Duckert som heldt to populærvitskaplege foredrag om genteknologi og framtida for familien. Og rundt på Universitetsplassen kunne folk smaka yoghurt hos Tine Norske Meierier, vaflar hos Torshov Kompetansesenter og gå til informasjonsstanden til Institutt for geologi for å sjå kor mykje forureininga i Oslofjorden har auka sidan folk begynte å bruka vassklosett på 1920-talet og fram til i dag. Og folk som ville finna ut om dei hadde slekt i Amerika kunne gjera det ved å leita etter dei amerikanske tremenningane, firmenningane og femmenningane sine på databasen som Institutt for britiske og amerikanske studiar har oppretta i samarbeid med Universitetsbiblioteket. Her var det også mogleg å finna ut kva som går føre seg på Det utdanningsvitskaplege fakultetet på UiO, på Høgskulen i Oslo og på Noregs landbrukshøgskule på Ås. Så står det igjen å sjå kor mange av barneskuleelevane som var på besøk som dukkar opp igjen som doktorgradsstudentar om tolv-femten år.

GENTEKNOLOGI: Professor i genetikk, Kåre Berg heldt eit populærvitskapleg foredrag om genteknologi på Forskingstorget. (Foto: Kirsten Faustino)

IVRIGE: Skulebarna var svært interesserte i det som gjekk føre seg på Forskingstorget.. (Foto: Ståle Skogstad)


Forskningsdagene:

Tok seks laks i Akerselva

HAUSTSTEMNING: Dette er ein av idyllane ivrige turgåarar kan oppdaga på ein tur langs Akerselva. (Foto: Ståle Skogstad)

- Jeg traff en kar som hadde fått seks laks i Akerselva her om dagen, sier førsteamanuensis Svein Jakob Saltveit. Søndag 21. september formidlet han sine kunnskaper om Akerselva på en ekskursjon under Forskningsdagene.

AV MARGARETH B. BENTSEN

Mange interesserte møtte fram ved Nybrua og vandret opp til Nydalen sammen med førstekonservator Inge Bryhni og avdelingsingeniør Siri Rui, som presenterte geologien og floraen langs Akerselva.

Ved Nedre Foss demonstrerte førsteamanuensis Svein Jakob Saltveit innsamling av bunndyr. De brukes til å vurdere vannkvaliteten i elva. Han viste også hvordan man fanger fisk med et elektrisk fiskeapparat.

MåLER FORURENSNING

Saltveit er ansatt ved Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske.

Laboratoriet følger endringer i vannkvaliteten i elva og ser dem i sammenheng med endringer i faunaen, for eksempel fiskebestanden. De har utviklet indekser som viser forurensningsgraden, basert på en studie av bunndyr i elva. Ved å se på bunndyrene kan forskerne oppspore kilden til plutselige utslipp fra bedrifter langs elva. Fortsatt forekommer det ifølge Saltveit fiskedød her.

- Det var laks i Akerselva før industrialiseringen tok til på midten av 1800-tallet. Så ble den borte i 130 år. Nå er laksen tilbake, forteller han. Det er minst tolv fiskearter i elva. I tillegg til laks finnes ørret, ørekyte, abbor, gjedde, mort og stingsild, foruten kreps.

NESTEN DRIKKEVANNSKVALITET

- Vannet har i dag nesten drikkevannskvalitet. Det skyldes Oslo kommunes tiltak som ble satt i verk fra 1976. Kloakken og utslippene fra bedriftene ble fjernet og ført til kloakknettet i stedet for, som før, rett i elva. Dessuten er mye av den sterkt forurensende industrien blitt borte. Langs vassdraget var det treforedlingsindustri, sølvgruve, spinnerier, kjemisk industri og Christiania Spigerverk. Særlig tydelig endring merket forskerne da Spigerverket , som lå i Nydalen, ble avviklet, sier Saltveit. Spigerverket forsynte elva med tungmetaller som jern, kobber og sink. Disse bremset den positive effekten av rensetiltakene.

Mange av fabrikklokalene brukes i dag til andre formål. Men fortsatt finnes kjemisk industri langs elva, som Lilleborg og Idun.

Laksen kan naturlig bare gyte fra utløpet og opp til Nedre Foss. Dette er en kort strekning. Akerselva har høy temperatur og god næringstilgang for fisk, noe som er en fordel. Dette fører til at yngelen vokser raskt. Selv om produksjonsarealet er lite, er produksjonstiden kort, forteller Saltveit. Det er forsket en del på vandringen til laks. Det viser seg at laksen fra vassdraget vandrer til Færøyene og tilbake.

Forholdene er stabile i elva, og det er fullt mulig å gjennomføre hovedoppgaver og annen forskning på fisk i universitetets nærområde.

SKITT FISKE!

Det er altså bare å ta med seg fiskestanga og fiske etter laks og sjøørret, utstyrt med fiskekort for Akerselva. Sesongkortet koster 150 kroner, så dette er ikke bare for fiskeadelen. Sesongen varer fram til 1. oktober.

- Og kvaliteten?

Jo, den garanterer han.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) holder til i Zoologisk museum på Tøyen. LFI blir finasiert av eksterne midler. Her driver man med oppdragsforskning for fylker, kommuner og vassdragsregulanter, og ser for eksempel på konsekvensene av vannkraftutbygging. Laboratoriet får også midler fra Norges forskningsråd og arbeider i EU-prosjekter.

LAKSEELVA: I dag er det mogleg å ta laks i Akerselva. Men denne fossen klarer ikkje laksen å passera. (Foto: Ståle Skogstad)


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1997
Publisert 3. okt. 1997 11:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere