Forskningens og undervisningens rammevilkår

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1997

Primæroppgavene forskning, undervisning og formidling kommer lengst ned på Kollegiets prioriteringsliste, skriver professor Ingolf Kanestrøm.

Så har det skjedd igjen. Kollegiet har vedtatt at enhetene må planlegge sin virksomhet ut fra et kutt i bevilgningene på 3 %.

Kollegiets møter er lukkede møter. Informasjonen om diskusjonen i møtene er derfor begrenset. Hovedinformasjonen ligger i vedtaksprotokollen som i hovedsak inneholder vedtaksforslagene og avstemmingsresultatene. Når det gjelder fordeling av bevilgningene, har jeg tidligere hevdet at fakultetenes budsjettforslag lett blir salderingsposten. Kollegiet vedtar etter min mening å avsette midler til tiltak som Kollegiet anser som viktige, og det kan til tider bli svært mange enkelttiltak. Resten av midlene blir så fordelt på fakultetene. Det vil si at primæroppgavene forskning, undervisning og formidling kommer lengst ned på prioritetslisten. Jeg kan ikke se at det motsatte har vært utgangspunktet noen gang, nemlig at fakultetsbehovene har vært det primære og at andre ønskede tiltak så ble tildelt midler i den grad det var mulig.

Vedtaket i Kollegiemøtet i august må tolkes på samme måte. Prorektor sier at det er tre grunner som ligger bak vedtaket, ett av disse er at Kollegiet ønsker mer midler sentralt til bruk på prioriteringer som også vil komme fakultetene til gode. Hva dette innebærer, sies det ikke noe mer om, men han understreker at kuttet kan innebære at stillinger må stå ledige.

At stillinger må stå ledige, er allerede en realitet. Ved det fakultetet jeg kjenner best, Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, manglet bevilgningene til lønn for 1997 ca. 7.5 mill. kr. for at man kunne opprettholde stillingsmassen en hadde i 1996. Samtidig må det understrekes at fakultetet har vært svært tilbakeholden med å opprette nye stillinger i den senere tid. Effektiviseringsprosjektet viser også at fakultetet har drevet en kontinuerlig effektiviseringsprosess med minimal administrasjon som konsekvens. Samtidig med at stillinger står ledige, satte fakultetet ny rekord i antall uteksaminerte hovedfagsstudenter og doktorgradskandidater.

Jeg vet ikke om Kollegiet har vurdert konsekvensene av sitt vedtak. Hvordan skal fakultetene kunne opprettholde vekttallsproduksjonen med redusert stab? Dette desto mye mer når rektor har uttalt at når lærerne har benyttet 46 % av sin arbeidstid (undervisningens andel av arbeidsplikten) til undervisning, så skal man ikke undervise mer. En redusert vekttallsproduksjon vil med dagens budsjettmodell gi reduserte bevilgninger til universitetet. Dermed vil vi komme inn i en ond sirkel. Her bør det også påpekes at universitetet selv har en budsjettmodell der driftsbevilgningen til fakultetene er basert på antall forskerårsverk.

Det finnes også andre utgiftsposter som fakultetet ikke har kontroll over. La meg bare nevne økte lønnsutgifter forbundet med opprykk fra amanuensis til professor. I 1996 hadde fakultetet 147 årsverk utført av gruppen amanuensis/førsteamanuensis. Det er grunn til å anta at denne gruppen i de nærmeste årene vil bli betydelig redusert. Jeg vil anta at det er sannsynlig at ca. 100 av disse vil få opprykk til professor med en kostnadsramme på nærmere 7 mill. kr. som må dekkes av fakultetets ramme. Denne "kostnaden" alene, sammen med underbudsjetteringen på lønnsposten i 1997, vil utgjøre ca. 6 % av den nåværende lønnsramme. En ytterligere budsjettreduksjon må da kunne beskrives som bortimot katastrofal.

Ingolf Kanestrøm

Professor, Institutt for geofysikk


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1997
Publisert 17. sep. 1997 19:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere