Fra skepsis til samarbeid

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1997

Institutt for medier og kommunikasjon er ti år:

Hvordan får man et institutt som er splittet i to til å fungere?

AV MARIANNE TøNNESSEN

Da Institutt for medier og kommunikasjon ble opprettet i 1987, ble medieforskere fra både Det historisk-filosofiske fakultet (HF) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) plassert under samme tak. Disse forskerne kom fra helt forskjellige fagtradisjoner, og samarbeidet fungerte langtfra knirkefritt:

- Motsetningene mellom humanistene og samfunnsviterne var store. Slik er det overhodet ikke i dag. Nå har vi et knirkefritt samarbeid, forteller Anita Werner, instituttets første bestyrer. Selv kom hun fra Institutt for presseforskning, som var en del av SV-fakultetet. Dette instituttet hadde eksistert siden 1958. Utover på 80-tallet vokste det i tillegg fram et miljø av medieforskere på HF, og Kollegiet vedtok å slå disse to miljøene sammen til et institutt for medier og kommunikasjon.

STILLINGER OG SELSKAP

Også dagens bestyrer, Terje Rasmussen, kan bekrefte at skepsisen mellom humanister og samfunnsvitere er blitt mindre i løpet av de ti årene:

- Vi har mange motsetninger på instituttet, men den store kløften er blitt mindre, sier han.

Anita Werner, som også regnes som instituttets mor, forklarer den positive utviklingen med at de stadig fikk tilført nye midler og stillinger:

- Når krybben er tom, bites hestene. Hos oss var aldri krybben tom, forteller hun. Hun legger heller ikke skjul på at fester, seminarer og sosiale sammenkomster også har hatt en brobyggende effekt blant de ansatte.

SPIRITISME?

Medieforskningen har vært et prioritert område for universitetet, og den har utviklet seg mye de siste ti årene. For noen tiår siden var ikke medier et velkjent ord for alle.

- Da jeg sa at vi drev med medieforskning, var det mange som trodde det handlet om spiritisme, forteller Werner.

- I løpet av instituttets ti år har vi fått en større bredde i det vi driver med, og vi forsker på flere medier, som for eksempel Internett, sier Rasmussen. - Dessuten er vi blitt mer tverrfaglige, tidligere var forskningen enten humanistisk eller samfunnsvitenskapelig.

MEDIENES VAKTBIKKJE

Institutt for medier og kommunikasjon er ment å være en akademisk motvekt til journalistutdanningen.

- Vi ønsker å si noe kvalifisert om medieverdenen. Der andre har meninger, vil vi være nyanserte og si noe ut fra et vitenskapelig grunnlag, sier Rasmussen. - En av våre oppgaver er å undersøke hvilken virkelighet massemediene skaper. Uniforum, for eksempel, skaper et bilde av universitetet. Slike virkelighetsbilder vil vi undersøke.

- Mange medier ønsker å være samfunnets vaktbikkje. Er dere medienes vaktbikkje?

- En av våre oppgaver er å kommentere mediene, sånn sett er vi ei vaktbikkje. Men vi ønsker også å drive mer langsiktig forskning.

Werner forteller at forholdet mellom medieforskerne og journalistene ikke alltid har vært fritt for friksjon:

- Journalistene mener at medieforskerne snakker om ting de ikke har egne erfaringer med, og de kjenner seg ikke alltid igjen i det medieforskerne sier. Journalister har nok en slags skepsis til akademikere, og det kan henge sammen med at Norge ikke har hatt noen journalistutdanning på universitetet. Men utviklingen har vist at mediene har tatt i bruk mye av medieforskningens kunnskap, teorier, retorikk og metoder. Og nå har Kollegiet gått inn for å opprette journalistikk hovedfag ved Institutt for medier og kommunikasjon i samarbeid med Høgskolen i Oslo, så vi nærmer oss hverandre, sier hun.

FEIRING

Tiårsjubileet ble feiret den 10. september. Da var det jubileumsseminar på formiddagen med forelesninger av unge og eldre medieforskere, og det var jubileumslunsj. Om kvelden ble det arrangert en stor fest der alle tidligere studenter og ansatte var invitert. Og jubileumsfeiringen har sannsynligvis bidratt til å minske motsetningene på instituttet ytterligere.

MEDIEFORSKERE: Et knippe av bestyrerne på Institutt for medier og kommunikasjon gjennom ti år: Ragnar Waldahl (til venstre), Anita Werner, Terje Rasmussen og Knut Lundby (foran). (Foto: Kirsten Faustino)


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1997
Publisert 17. sep. 1997 19:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:30

Dette er en artikkel som jeg synes kan kommenteres fortsatt. Ble journalistutdanningen preget av dette på en måte som gjorde den for miljøbestemt?

Lasse Moer - 24. aug. 2017 09:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere