Medienes sesongarbeider

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1997

Alle nordmenn har antakelig sett ham på TV, hørt ham på radioen eller lest om ham i avisene i løpet av valgkampen. Valgforsker Bernt Aardal har ikke fått mye tid til å forske de siste ukene.

AV MARIANNE TøNNESSEN

- Jeg blir mer en slags kommentator og myteknekker, sier han. - Og det er mange påstander som dukker opp valg etter valg og som virker helt uutryddelige. Som for eksempel det at politikerforakten bare øker og øker. Det stemmer ikke. Misnøyen har gått i bølger, og de senere årene har den vært nokså høy, men den har ikke økt dramatisk. En annen vanlig påstand er at Arbeiderpartiet tjener på høy valgdeltakelse. Men det stemmer heller ikke, for eksempel var valget i 1965 et rekordår når det gjaldt valgdeltakelse, men da gikk jo Ap tilbake. Så det er ingen enkel og entydig sammenheng her.

SPORTSJOURNALISTER OG SOMMERVIKARER

Det er valgdag. Aardal har funnet plass til et intervju før han skal snakke med en utenlandsk journalist og før han går i studio for å delta i NRKs direkte maraton-valgsending.

- Liker du å være i mediene?

- Både og. Overfor fagmiljøet kan det nok av og til virke mer diskvalifiserende enn kvalifiserende. Jeg mener det er viktig å beholde styringen i måten media bruker deg på. I løpet av året har jeg kontakt med en del journalister som er oppdatert og har god innsikt. Men i valgkampen kan det virke som om både sportsjournalister og sommervikarer blir satt til å dekke valgstoff, og de forstår ikke alltid poengene, sier han.

UPOPULæRT FAG

Allerede da han begynte på statsvitenskap grunnfag i 1972, hadde Bernt Aardal bestemt seg for å bli valgforsker.

- Dette var midt under positivismedebatten, og valgforskningen med alle sine tall var nesten et skjellsord. Trenden var at det viktigste i samfunnet i alle fall ikke skjedde på Stortinget eller i partiene. Men senere har denne trenden snudd, og det skyldes nok at det politiske landskapet og velgerbevegelsene har endret seg sterkt. De enkle forklaringene holder ikke lengre, mener Aardal, som arbeider med det store valgprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning. Dessuten har han en II-stilling som førsteamanuensis på Institutt for statsvitenskap ved UiO:

- Den toerstillingen er jeg glad for. Her på instituttet kan man gå tom, og da har jeg behov for å undervise og formidle. Det er gøy med studenter, og jeg liker pedagogiske utfordringer. Jeg får også øvelse i å være enkel i språkbruken. Akademikere har bare godt av å lære seg å snakke et forståelig språk. Det er altfor mange som gjemmer seg bak vanskelige fremmedord, mener han.

LYKKEN

Valgprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning har eksistert i 40 år, og etter hvert stortingsvalg blir det gjennomført en stor undersøkelse der 3000 personer blir spurt om å være med.

- Det morsomste med arbeidet mitt er når valget er over, når journalistene ikke ringer lengre og materialet fra undersøkelsen begynner å komme inn. Da kan jeg sitte i dagevis foran PC-en og ingen forstyrrer meg. Det er lykken, sier valgforskeren.

- Nå er det mange spekulasjoner på hvorfor resultatet blir som det blir. Journalistene nøyer seg med disse hypotesene, men vi går videre og finner ut hvilke hypoteser som holder stikk, sier han. - Vi ser blant annet på hva som har fått folk til å skifte parti, og hva folk egentlig står for. Vi forsøker også å kartlegge politisk holdningsdannelse. Halvparten av dem som blir intervjuet i år, ble også intervjuet for fire år siden. Dermed kan vi finne gode beskrivelser på individuelle velgervandringer. Årets undersøkelse er dessuten en del av et internasjonalt samarbeid der mange av de samme spørsmålene blir stilt til velgere i andre land. Det gjør at vi kan finne ut hva som er spesielt med Norge og hvordan det står til med demokratiet i forskjellige deler av verden.

SPESIELT

Aardal har et personlig forhold til hvert valg, og han forteller at alle valg og valgkamper har sine særtrekk:

- Dette valget har vært spesielt fordi det har vært så spesielt. Det har vært så mange overraskelser og kastevinder. Den første fasen, da Fremskrittspartiet hadde så stor fremgang, var umulig å forutsi. Så kom den andre fasen, der Arbeiderpartiet mobiliserte mot Fremskrittspartiet, og til slutt har KrF vokst kraftig og Bondevik konkurrerer med Jagland. Det var ikke mulig å si på forhånd at KrF antakelig gjør sitt beste valg i år, sier han.

SOFAVELGER

- Noe av det som er spesielt med Norge, er at vi har så mange og til dels spesielle partier. Konfliktstrukturen er annerledes enn for eksempel ellers i Norden. Noen norske partier, som for eksempel KrF, har ingen parallell i andre land. Men de har funnet en nisje med trofaste velgere. Ofte er det de små partiene som har mest trofaste velgere, sier Aardal, som også har vært med på å bidra til valgresultatet. Han avla sin stemme på valgdagsmorgenen:

- En gang kom jeg nemlig på ettermiddagen for å stemme, men da var det så lang kø at jeg bare måtte gå igjen uten å få stemt, sier han smilende.

MYTEKNEKKEREN: - Mange gale påstander dukker opp valg etter valg og virker helt umulige å utrydde, sier valgforsker Bernt Aardal. (Foto: Ståle O. Skogstad)


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1997
Publisert 17. sep. 1997 19:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere