Ingen statue av universitetets stifter

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1997

Arkitekt Karl Friedrich Schinkel tegnet inn en statue av universitetets stifter, kong Frederik VI, mellom søylene foran midtbygningen til universitetet på Karl Johan. Hvorfor ble den aldri reist? Og hvorfor finnes det heller ikke noen annen statue av stifteren andre steder på universitetet?

AV MARGARETH B. BENTSEN

Disse spørsmålene stilte førsteamanuensis John Peter Collett i sitt foredrag i Forum for universitetshistorie 22. august. Foredraget var en del av arrangementet for 45 gjester fra et tilsvarende forum ved Universitetet i Lund.

Collett fortalte om stifteren som universitetet har gjemt bort. Danskekongen var lenge motstander av at Norge skulle få sitt eget universitet. Han argumenterte med at han ikke hadde midler til å opprette dette universitetet. Den egentlige motivasjonen til kongen var å bekjempe nosk separatisme, som truet Danmark-Norges enhet.

Ønsket om å utdanne egne embetsmenn var imidlertid stort i Norge, og patriotismen ble ikke mindre av at nordmennene møtte motstand. Selskapet for Norges vel samlet inn penger til et eget norsk universitet. I 1811, da danskekongen så at Den danske krone kunne miste Norge, og at han ikke lenger kunne si at det ikke fantes midler til opprettelsen, snudde han. Først tilbød han at det skulle opprettes en teknisk-økonomisk høyskole på Kongsberg. Nordmennene ville imidlertid ha et tradisjonelt universitet som kunne utdanne teologer, jurister og medisinere, selv om mange regnet dette som en gammeldags innretning. 2. september 1811 vedtok så kong Frederik at Norge skulle få sitt eget, fullstendige universitetet. Nå var han blitt så spandabel at han forærte universitetet Tøyen Gård i tillegg.

-Universitetet fikk navn etter sin stifter, og ble kalt Det kongelige Frederiks universitet fram til det i 1939 fikk den noe mer republikanske navnet, Universitetet i Oslo, sa Collett.

Men noen statue av stifteren ble ikke reist. Han hadde jo motvillig gått med på at det i det hele tatt ble noe av universitetet, etter at nordmennene hadde skaffet pengene selv.

DE TEGNET OG TEGNET

Kunsthistoriker Truls Aslaksby beskrev den lange veien fram til 1850-årene, da universitetet fikk sine egne bygninger på Karl Johan. Helt fra 1826 laget arkitekt Christian Henrik Grosch tegninger. Men staten var fattig, så universitetsbygningene forble på papiret, selv om de stadig kom i nye utkast. Universitetet hadde fått tomt mellom Akershus festning og Christiania Torv. I 1835 ble det byggeforbud på denne tomten, av hensyn til festningen. Beliggenheten på Karl Johan kom da slottets arkitekt, Hans D. Linstow, planla omgivelsene til slottet. Han ville ha en paradegate der universitetet skulle ligge på den ene siden av en stor plass og Stortinget på den andre, omtrent der Nationalteatret ligger i dag. Det ble så besluttet at universitetet skulle ligge langs Karl Johan. Grosch laget nye tegninger, og disse ble det bestemt at den kjente tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel skulle gå igjennom. Det var sannsynligvis han som tegnet inn statuen av kong Frederik.

SøYLER AV GRANITT

Mange av arkitekttegningene til Grosch kom bort i en brann. Men Schinkels versjon, som ble brukt under oppføringen av universitetet, ble funnet tilfeldig en gang i 1960-årene og flere ganger reddet fra søppelkassen. Truls Aslaksby skrev siden bok om de to arkitektene og planleggingen av universitetsbygningene på Karl Johan. Grunnsteinen ble lagt i 1841, og bygningene sto ferdige i 1853. Granittsøylene foran midtbygningen ble hugd til av slaver på Akershus Festning. Stortinget gikk ikke med på at de ble laget av marmor, slik Schinkel anbefalte og universitetet selv ønsket. Marmoren skulle stå som et evigvarende monument over vitenskap og dannelse, men den ble for dyr for Stortinget.

UNIVERSITETETS STIFTER: Kong Frederik fikk aldri noen statue på Universitetsplassen.

STATUE: Slik skulle statuen av Kong Frederik blitt plassert om arkitektene hadde fått bestemme.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1997
Publisert 4. sep. 1997 11:11 - Sist endra 1. sep. 2014 13:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere