Forskningsprisen til miljøøkonom

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1997

Vinneren av universitetets forskningspris på 1,5 millioner kroner fordelt på tre år, er i år professor Michael Hoel ved Sosialøkonomisk institutt. Han forsker på ressursøkonomi og miljøøkonomi.

AV MARGARETH B. BENTSEN

Prisvinneren står på farten til Berkeley i USA for å motta en annen forskningspris da vi kontakter ham. Han anbefaler oss å ta kontakt med hans kollega ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, Rolf Golombek, som har samarbeidet med ham i 15 år. Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) har en faglig forankring i basismiljøene ved Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Michael Hoel er leder av styret ved SNF.

KARRIERESTART I 70-åRENE

Michael Hoel, som nylig fylte 50 år, var ferdig utdannet tidlig på 70-tallet. Han begynte raskt å publisere ressursøkonomiske arbeider i anerkjente internasjonale tidsskrifter.

Han arbeidet, ifølge Golombek, blant annet med følgende problemstilling:

Hvordan virker markeder der det omsettes ikke-fornybare naturressurser, som for eksempel olje? Hoel undersøkte spesielt hvordan av konkurranse fra alternative måter å fremstille energi på, for eksempel syntetisk olje, påvirker markedet for ikke-fornybare ressurser.

DET EUROPEISKE GASSMARKEDET

På 1980-tallet begynte Hoel å interessere seg for Det europeiske gassmarkedet.

- Det som er spesielt ved dette markedet, er at det er svært få kjøpere og selgere. Derfor er det forhandlinger om hvor mye gass som skal leveres, og til hvilken pris. Dessuten er det nødvendig å investere store penger før gassleveransen kan komme i gang, sier Golombek.

Hoel ville finne ut hvordan gasskontraktene burde være for å fungere gunstig økonomisk for begge parter i en gasshandel. Et annet tema som interesserte ham, var den økonomiske betydningen av at gassen er en knapp ressurs.

En kostnad ved å utvinne gass i dag er at den er mindre tilgjengelig i morgen. For sosialøkonomer er det interessant å anslå denne kostnaden, forklarer Golombek:

- Jo knappere ressurer du har, desto større kostnader er det ved å utvinne i dag, for du går glipp av inntekter i morgen.

DRIVHUSEFFEKTEN OG ENERGIMARKEDET

På 1990-tallet begynte Hoel å interessere seg for drivhuseffekten, spesielt utslippene av CO2.

Han koblet energimarkedet og miljøforholdene i sine modeller. Hoel konsentrerte sin forskning om de internasjonale klimaavtalene. Han analyserte hvordan disse avtalene burde utformes slik at kostnadene ved å gjennomføre dem ble lavest mulig for verdenssamfunnet. Han var også opptatt av hvilke økonomiske virkemidler som kunne brukes nasjonalt og internasjonalt i klimapolitikken, for eksempel karbonskatter eller tillatelse til å slippe ut CO2.

- Et kompliserende element er hvis ikke alle land deltar i avtalen. Hvis de deltakende innfører skatt på bruk av olje faller oljeprisen. Når prisen er lav, kan det føre til at de landene som ikke deltar, vil øke oljekonsumet sitt. Dermed vil deres CO2-utslipp gå opp. For de samarbeidende landene er dette et problem. De har en målsetting om hva utslippet skal være globalt, forteller Golombek.

Hoel arbeider nå med et annet kompliserende element: at arbeidsledigheten er høy i de landene som deltar i avtalen. Hva slags virkemidler bør i så fall brukes. Hva bør bestemmes internasjonalt og hva bør bestemmes på nasjonalt nivå.

EN DYNAMISK FORSKER

Golombek vil spesielt framheve Hoels evne til å formulere kompliserte problemstillinger innenfor en enkel og elegant matematisk form. Hoel er en populær doktorgradsveileder. Han har også vært en etterspurt utreder. Han var blant annet et sentralt medlem i NOUen om virkemidler i miljøpolitikken og i grønn skattekommisjon. OECD har også benyttet seg av hans ekspertise.

Golombek beskriver Hoel som en dynamisk og ærgjerrig forsker. Han har en utpreget konkurransementalitet, men er samtidig jordnær og lite jålete, mener han.

PRISVINNER:Miljøøkonomen Michael Hoel vant universitetets forskningspris på 1,5 millioner kroner.

Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF)

er en privat forskningsstiftelse, med en avdeling i Bergen som består av forskere fra Handelshøyskolen og en avdeling i Oslo med forskere fra sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hva er ressursøkonomi og miljøøkonomi?

Ressursøkonomi er et felt innen sosialøkonomien som kan spores tilbake til de klassiske økonomene David Rikardo og Thomas Maltus som virket i første halvdel av forrige århundre. De var blant annet opptatt av økonomisk vekst og ressurser. Andre økonomer har forsket på skogforvaltning, for eksempel når det er lønnsomt å hugge et tre.

Jo lenger du lar det gro, jo større blir treet, og jo mer får du igjen for det ved salg. Men samtidig opptar treet en plass som kunne ha vært anvendt til å dyrke noe annet.

Et annet sentralt arbeid ble levert av økonomen Harald Hotelling i 1931. Hotelling så på utvinningen av ikke-fornybare ressurser, som for eksempel olje.

Du kan velge hvor mye olje du skal utvinne og selge i dag. Det du ikke utvinner, blir værende til i morgen. På ethvert tidspunkt må man vurdere hvor mye man skal utvinne og dermed hvor mye man skal ligge igjen i bakken. Den ressursen du utvinner i dag, selger du. Ved å plassere salgsinntekten i banken, vil du senere motta renteinntekter. Hvis du alternativt skal være villig til å utsette utvinningen, må prisen på ressursen være høyere i framtiden enn i dag, siden du går glipp av renteinnteker ved å utsette utvinningen. Hotelling studerte hvordan prisene på forskjellige tidspunkter hang sammen: Hvordan er prisen i dag i forhold til prisen i morgen i et fungerende marked?

Denne typen problemstillinger ble aktuelle på 1970-tallet da ressursøkonomien fikk sin renessanse. Dette var en tid da man stilte spørsmål ved omkostningene ved økonomisk vekst. Grønne verdier kom på moten. I tillegg steg oljeprisen i 1973. Dette var et sjokk for mange vestlige land, og olje og energi ble et politisk tema.

Komiteen

En enstemmig komité utpekte Michael Hoel til vinner av Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo 1997. Det akademiske kollegium sluttet seg til komiteens innstilling. I komitéen sitter professorene Odd Steffen Dalgard fra Oslo (psykiatri), Rolf Danielsen (historie), Agnar Sandmo (økonomi) og Hans Aaraas (fransk) fra Bergen, Kirsten Hastrup (antropologi) fra København. Odd Steffen Dalgard var komiteens leder.

Nominerte kandidater

Det historisk-filosofiske fakultet hadde nominert Juliette Frølich, Karin Gundersen og Solveig Schult Ulrichsen som kandidat og Francis Sejersted som en annen.

Pedagogisk forskningsinstitutt nominerte Anton Hoëm, Institutt for museum og antropologi Signe Howell og Psykologisk institutt Svenn Torgersen.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1997
Publisert 4. sep. 1997 11:11 - Sist endra 1. sep. 2014 13:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere