Dette sier partiene

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1997

I forrige uke sendte Lucy Smith og de tre andre universitetsrektorene brev til de politiske partiene med spørsmål om hva de ville gjøre for at Norge ikke skulle sakke akterut innen forskning og utvikling. Uniforum har undersøkt partiprogrammene og sett hva partiene skriver om høyere utdanning og forskning.

AV MARTIN TOFT OG MARIANNE TøNNESSEN

Ap: - Bedring av hovedfagstilbudet

Arbeiderpartiet vil øke kapasiteten på såkalte prioriterte fag ved universiteter og høyskoler. Det lover også å bedre arbeidsvilkårene for studentene, slik at flere kan bli ferdig på normert tid. Et av tiltakene partiet vil sette i verk for å nå dette målet, er å bedre veiledningskapasiteten for de studentene som tar hovedfag. Partiet går inn for å finne ordninger som kan gjøre det mulig å bruke undervisningslokaler og vitenskapelig ansatte en større del av året.

Når det gjelder forskning og utvikling, mener partiet at det bør satses på økt samarbeid mellom forskningsmiljøene ved universiteter og høyskoler og næringslivet. Aps program har flere honnørord om grunnforskningen som partiet mener bør tilpasse seg samfunnets behov.

Frp: - Gjør universitetene til stiftelser

Partiet mener høyskole- og universitetssektoren må styres på en annen måte, fordi undervisningspersonalet i dag har for stor makt i forhold til studentene. Oppskriften for å forandre dette systemet er, ifølge partiet, å la høyskolene og universitetene bli selvstyrte stiftelser som fastsetter opptakskravene til studentene på egen hånd.

Innenfor forskning og utvikling vil partiet at de enkelte institusjonene skal ha stor frihet til å etablere forskningsmiljøer som har oppdragsforskning i tilknytning til undervisningen.

Høyre: - Kvalitet og uavhengighet

Høyre går inn for å styrke kvaliteten på høyere utdanning. Blant annet vil de legge større vekt på kvalitative mål når ressursene til de høyere utdanningsinstitusjonene skal fordeles. De ønsker også å gi høyskoler og universiteter en mer selvstendig stilling, og de går inn for å styrke universitetenes rolle som institusjoner for forskerutdanning og forskerrekruttering. I sitt program lover de også å arbeide for at den samlede norske forskningsinnsatsen skal økes, og at en større andel av de offentlige forskningsmidlene kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. De vil dessuten arbeide for et nærmere samarbeid mellom forskningssektoren og det private næringsliv for å sikre en kommersiell utnyttelse av kunnskapene.

KrF: - Etikk i forskning og utdanning

Kristelig Folkeparti (KrF) vil at all forskning skal være forpliktet på en etisk ramme som bygger på respekt for liv og menneskeverd, og at etikk innføres som obligatorisk emne innen all høyere utdanning. De ønsker at deler av forskningen blir mer rettet mot næringslivet, og at forskning på kvinnerelaterte lidelser prioriteres.

KrF går også inn for mer ressurser til universiteter og høyskoler, og de ønsker en økt satsing på Norgesnettet.

RV: - Kvinneperspektiv i alle fag

Rød Valgallianse vil ha åpning av alle høyere læringsinstitusjoner, og partiet vil dessuten innføre en egen studielønn til alle studenter. Arbeidsmiljøloven må også gjelde for studenter, mener RV, som ønsker at kvinneperspektivet skal inn i pensum i alle fag. Radikal kjønnskvotering må benyttes i alle vitenskapelige studier og all høyere utdanning skal være offentlig, understreker partiet. Næringslivet skal ikke ha noen innflytelse i utdanningsinstitusjonene, om RV får gjennomslag for politikken sin. Partiet går inn for at studenter fra den tredje verden og fra Øst-Europa skal kunne ta utdanning i Norge på lik linje med norske statsborgere.

Sp: - Radikal kjønnskvotering

Flere studieplasser må flyttes ut av universitetene, mener Senterpartiet. Dette ønsker partiet å få til ved å etablere et samarbeid mellom universitetene og høyskolene i regionene. Det legger vekt på at de statlige høgskolene skal drive forskningsbasert undervisning og undervisning på hovedfagsnivå i samarbeid med universitetene. Partiet går også inn for å fylle og øke kvoten for u-landsstudenter i Norge, som på grunn av språket må få ett år ekstra i forhold til normert studietid.

Når det gjelder forskning, vil Senterpartiet arbeide for å forbedre og øke utdanningen av forskere. Radikal kjønnskvotering er et middel partiet vil ta i bruk ved tilsettinger for å øke andelen av kvinnelige forskere.

SV: - Forskning på miljø og kjønn

Sosialistisk Venstreparti (SV) ønsker å styrke forskningen innen områder som miljø, internasjonale forhold, alternativ energi, etikk og kjønnsforskning. De vil arbeide for å styrke grunnforskningen og alternative forskningsmiljøer. Partiet går inn for å øke midlene til forskning og ønsker en særbevilgning til å oppgradere høgskolene.

Flere studieplasser ved universiteter og høyskoler er et annet av SVs mål, og de ønsker særlig å øke antall plasser innen de statlige høyskolene og i de yrkesrettede fagene.

Venstre: - Oppvurdering av lavere grad

Venstre går inn for å innføre en avsluttende eksamen og oppgave på lavere grad som tilsvarer en 4-årig mastergrad. På utdanninger som det er vanskelig å komme inn på, vil Venstre bruke opptaksprøver for alle søkere over et visst karaktergjennomsnitt. De ønsker også å øke antall studieplasser innen medisin, sykepleie og psykologi, og å styrke grunnforskningen og den uavhengige forskningen.

Partiet går også inn for mer etterutdanning og kompetanseutvikling, og ønsker større fleksibilitet både i arbeidslivet og ved utdanningsinstitusjonene for å få til dette.

VALG: Partiene har en nokså forskjellig politikk når det gjelder universitets- og forskningssektoren. Den 15. september skal det avgjøres hvor stor innflytelse de forskjellige partiene får. (Foto: Kirsten Faustino)


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1997
Publisert 4. sep. 1997 11:11 - Sist endra 1. sep. 2014 13:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere