Tre prosent kutt i kostnadene

Innhold Neste Uniforum nr. 12 1997

Alle enheter må planlegge å kutte kostnadene med tre prosent til neste år og være forberedt på å kutte mer også etter 1998. Det vedtok Kollegiet forrige tirsdag.

AV MARIANNE TøNNESSEN

Det opprinnelige forslaget var å kutte kostnadene med to prosent. Men Kollegiet gikk i stedet enstemmig inn for tre prosents kutt.

- Det er tre grunner til at vi vedtok dette, forteller prorektor Knut Fægri:

- For det første vil vi få en del spesielle utgifter i 1998 på grunn av blant annet innflyttingen i UB og at vi har en desperat arealsituasjon vi må gjøre noe med. Dessuten forventer vi en stagnasjon eller en reduksjon i departementets bevilgninger fordi studenttallet flater ut. Og for det tredje ønsker Kollegiet mer midler sentralt til å bruke på en del prioriteringer som også vil komme fakultetene til gode, sier han.

Han ønsker ikke å uttale seg om hvor stort kuttet kan bli i årene etter 1998.

- Situasjonen kan selvfølgelig bli bedre enn vi frykter. Men vi ønsker at enhetene skal være forberedt. De kan ikke bare kutte de pengene som står lettest til, for eksempel driftsbudsjettet. De bør tenke langsiktig og helhetlig. Det kan bety at stillinger må stå ledig.

- Men dette kan vel få alvorlige konsekvenser for rekrutteringen av nye ansatte?

- Kollegiet er smertelig klar over hvor vanskelig det er å implementere slike kutt for grunnenhetene. Men vi kan ikke skjære ned tre prosent uten at det får konsekvenser, sier han.

GåR UTOVER FORSKNINGEN

- Vi er usikre på hvordan departementet vil tenke, men det er nok rimelig å forvente at de trekker inn penger når studenttallet synker. Dette vil gå utover forskningen, fordi pengene vi fikk da studenttallet steg, også inneholdt en forskningskomponent.

Fægri mener universitetet har gjort en stor innsats for å øke universitetets bevilgninger:

- Vi jobber alt vi kan mot bevilgende myndigheter. Men det er ikke lov å drive underskuddsbudsjettering, vi må vise et økonomisk ansvar, sier han.

- En katastrofe

Bestyrer Arne B. Sletsjøe og kontorsjef Harald Bjar ved Matematisk institutt karakteriserer Kollegiets kutt-vedtak som en katastrofe for store deler av universitetet.

- Rekrutteringen vil bli rasert, sier de.

AV MARIANNE TøNNESSEN

Sletsjøe og Bjar har regnet ut hvilke konsekvenser et kutt på tre prosent hvert år i en femårsperiode vil få:

- Ved vårt institutt vil vi stå uten stipendiater og professor II-ansatte, siden vi ikke vil ha råd til å ansette nye personer i disse stillingene. I dag har vi 13 stipendiater og og 10 professor II-ansatte. Vi kan ikke kutte ned på driftsbudsjettet, for vi er helt avhengige av bøker, tidsskrifter og datautstyr for å gjøre jobben vår. Universitetet som helhet vil miste om lag 130 stillinger i året. Effektiviseringsprosjektet blir en dråpe i havet sammenliknet med dette, sier de.

- Dersom alle ledige stillinger skal stå ubesatte, vil de miljøene som har mange eldre ansatte forsvinne. Det er for galt at universitetets forskningspolitikk skal bestemmes av alderen på de ansatte i de forskjellige fagmiljøene, sier Sletsjøe, som selv bestyrer et institutt hvor ingen går av med pensjon de neste fem årene.

- KANONEN BøR SNUS

- Men må man ikke kutte kostnadene når bevilgningene synker?

- Jeg mener kanonen burde vært rettet den andre veien, mot de bevilgende myndigheter i stedet for mot enhetene. Kanskje universitetets ledelse skulle vært mer aktiv overfor politikerne. Hadde jeg vært økonomidirektør, ville jeg satt meg ned på statsrådens kontor og ikke gått igjen før jeg hadde fått mer penger. Det ville nok vært lettere å akseptere et kutt hvis vi visste at ledelsen virkelig hadde slåss for å få mer midler. Og hvis politikerne virkelig mener noe med festtalene sine, bør de vise at de satser på utdanning og forskning. Norsk økonomi går tross alt ganske bra, sier Sletsjøe.

Bjar og Sletsjøe har forståelse for at Kollegiet har prioritert arealsituasjonen øverst:

- Men det vil bli masse ledige kontorer når stillinger blir stående ubesatt, sier Harald Bjar.

UTREGNING: - Dersom vi må kutte tre prosent årlig i fem år, vil universitetet ha 630 færre ansatte i år 2001, sier kontorsjef Harald Bjar og bestyrer Arne B. Sletsjøe ved Matematisk institutt. (Foto: Ståle Skogstad)

- Gir handlingsrom

- Vi må kutte ned på utgiftene før det er for sent, mener økonomidirektør Nils Dugstad. - Hvis vi har for stor andel faste lønnsutgifter, får vi altfor lite handlingsrom til å gjøre det vi vil.

AV MARIANNE TøNNESSEN

Dugstad forteller at alle de nye byggeprosjektene betyr økte driftskostnader for universitetet:

- Vi har fått penger til blant annet bygging av UB, nytt rikshospital og ombygging av ZEB-bygningen, men vi får ikke noen økte bevilgninger til å drive disse bygningene når de er ferdige. Nybygg har samme effekt som kutt i budsjettene. Derfor må vi regne ekstra utgifter i forhold til i fjor. I tillegg er det en viss sannsynlighet for at vi vil oppleve kutt i statsbudsjettet. Dermed blir det nødvendig å skjære ned på kostnadene, sier han. Han ser ikke bort fra at kuttene kan bli minst like store i årene etter 1998.

- Men gjør vi det ikke lettere for politikerne å redusere våre bevilgninger når vi selv begynner å kutte?

- Det kan være et problem, men personlig er jeg ikke engstelig for det. Vårt forhold til departementet er basert på tillit. Folkene i departementet ønsker også en sterk universitetssektor, sier han.

INGEN OPPSIGELSER

Økonomidirektøren understreker at ingen ansatte vil bli sagt opp, men at ledige stillinger kan bli stående ubesatte.

- Normalt frigjøres det 2-3 prosent av budsjettet årlig fordi en del ansatte enten tar permisjon, slutter eller går av med pensjon, sier han. Han har likevel forståelse for at det kan være vanskelig for enhetene å kutte ned på kostnadene:

- Det er vanskelig, men denne nedskjæringen bør ikke gjøres fra sentralt hold. Vi må samarbeide med de lokale enhetene.

Dugstad har arbeidet som økonomidirektør ved UiO siden mai, og allerede nå er han involvert i å skjære ned på universitetets kostnader.

- Føler du deg som en slakter?

- Nei. Jeg er en normal økonom. Prioritering er en økonomidirektørs hverdag, sier han.

- NYBYGG KOSTER: Økonomidirektør Nils Dugstad forteller at universitetets byggeprosjekter gir store ekstrakostnader. (Foto: Ståle Skogstad)

Arealsituasjonen skal prioriteres

Kollegiet har vedtatt at universitetets arealsituasjonen skal ha førsteprioritet i perioden 1998-2000. De har også gått inn for å styrke det vitenskapelige utstyret i løpet av de neste tre årene, blant annet ved at fakultetene lager overordnede planer for denne perioden.


Innhold Neste Uniforum nr. 12 1997
Publisert 4. sep. 1997 11:11 - Sist endra 1. sep. 2014 13:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere