17 000 ambassadører

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 11 1997

Det hele begynte som en takk til USA etter krigen. Nå, 50 år etter, har over 17 000 studenter fra hele verden vært innom Den internasjonale sommerskole i Oslo.

AV MARIANNE TøNNESSEN OG XENIA ISAKSEN (FOTO)

- Takket være sommerskolen har Universitetet i Oslo fått over 17 000 ambassadører i 150 land, sier Einar Vannebo, direktør for sommerskolen.

I 1947 kom de første sommerskolestudentene fra USA til Oslo i et gammelt krigsskip som hadde vært brukt til å frakte soldater fra Amerika til krigen i Europa. Én av studentene hadde faktisk reist over Atlanteren med skipet før - som soldat. Nå var formålet et annet. Norge ønsket å takke amerikanerne fordi de hadde åpnet sine colleger og universiteter for norske studenter under krigen, og inviterte amerikanske studenter til et sommerkurs ved Universitetet i Oslo der de kunne studere norsk kultur, språk og samfunn.

Prosjektet var svært vellykket, og det ble gjentatt år etter år. Etter hvert ble det åpnet for studenter fra andre land, og i løpet av skolens 50-årige historie er fagtilbudet blitt stadig bredere. Helt siden starten har studentene blitt innkvartert på Blindern Studenterhjem.

MULTIKULTURELT

Det er kulturkveld på sommerskolen. Egyptisk dans, indisk trommespill, australske sagn, spansk flamenco, norsk hardingfele, afrikansk sang og polske folkedrakter fyller kantina på Frederikke. Stemningen er entusiastisk, forventningsfull, positiv. Latter og applaus sitter løst, til tross for at studentene har svært forskjellig bakgrunn. Og til tross for at mange av studentene kommer fra land som er i krig og konflikter med hverandre: Fra Israel og Palestina, fra forskjellige deler av det konfliktfylte Kaukasus og fra det tidligere Jugoslavia.

Julia Mladenovska fra Makedonia og Tanja Tankosic fra Bosnia-Hercegovina følger kurset i fredsforskning, og de er godt fornøyde med oppholdet på sommerskolen:

-Man oppnår ikke fred bare ved å følge forelesningene i et klasserom, men vi kan lære oss å forstå konfliktene. Her på sommerskolen er det dessuten en trygg omgivelse der vi har tid til å lære hverandre å kjenne. Dermed kan vi iallfall skape fred på individnivå, mener Julia.

- Det faglige og det sosiale glir over i hverandre på sommerskolen. Vi diskuterer fag i fritiden, og knytter sosiale kontakter i timene, sier Tanja, som synes hun har fått et stort utbytte av de seks ukene i Norge, både sosialt og faglig.

- Og så det typiske journalist-som-intervjuer-utlendinger-spørsmålet: Hva syns dere om Norge?

- Jeg elsker Norge. Dere er så flinke til å ta vare på naturen, sier Julia. - Nordmenn er så åpne og aksepterer andre kulturer. Og det er jo nettopp det fred handler om.

- Hvordan er den gjennomsnittlige sommerskolestudenten?

De ler.

- Hm, sier Julia. - Han står opp om morgenen, spiser en frokost som blir sittende fast i halsen, går på forelesning, sitter og halvsover, våkner opp i ti-tiden, skaffer seg litt cola og kaffe og forsøker å finne ut hva som foregår. Deretter går han til lunsj, den er en skuffelse, men han spiser den likevel, så går han ut på trappa foran studenterhjemmet med en kopp kaffe og prater med de andre studentene. Etter middagen leser han litt, og til slutt går han på puben og tar seg en øl eller to eller tre, alt etter hvor stort stipend han har fått fra sommerskolen.

AKADEMISK OG PERSONLIG

- Det spesielle med sommerskolen er at vi både er en akademisk institusjon og et forum for mellommenneskelig forståelse, forteller Einar Vannebo. - Formidlingen av kunnskap blir annerledes når den foregår i et klasserom der det er like mange nasjoner som studenter, og der studentenes egne erfaringer er så forskjellige. I tillegg til de akademiske kursene har sommerskolen også et stort utenomfaglig program med ekskursjoner, debatt og kultur. Alt dette gjør at oppholdet her har vært skjellsettende for mange, både akademisk og personlig.

I sommer har 530 studenter fra alle kontinenter levd og studert på Blindern, og Vannebo håper at sommerskolen etterhvert kan få flere norske studenter:

- Det ser ut til at studentene etter hvert kan få vekttall for kursene våre, og da vil det nok komme flere nordmenn. I dag er det en del norske studenter i utlandet som benytter sommerferien i Norge til å følge våre kurs, som de kan bruke i sin utenlandske utdanning.

Vannebo ønsker også å utvide fagtilbudet på sommerskolen. I tillegg til dagens samfunns- og humaniorafag planlegges det å innføre kurs i realfag, jus og menneskerettigheter.

IKKE SOMMERFERIE

- Sommerskolen er et teamarbeid, sier Vannebo, som selv har vært leder for institusjonen i fem år. Før det var han foreleser i fem år. Og han forteller at det ikke er noe problem å finne forelesere som vil bruke ferien sin til å undervise. Den faste staben er på fem ansatte, men i løpet av seks hektiske sommeruker arbeider til sammen 20 administratorer og 150 forelesere på sommerskolen. Foreleseren med lengst fartstid er Arne Olav Brundtland, han har vært der i 33 år.

Einar Vannebo har ikke hatt sommerferie på ti år, men når høsten kommer og sommerstudentene har reist hjem, begynner ferien. Og etterarbeidet. Og forberedelsene til neste års sommerskole.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 11 1997
Publisert 22. aug. 1997 16:23 - Sist endra 1. sep. 2014 13:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere