Mest å lære i Lund

ForrigeInnholdNeste Uniforum 20/95
Både ved universitetene i Lund og København vurderer man finansierings- og driftsformer, grad av delegering og kostnader ved administrasjon. Foreløpig ser det ut til at Oslo har mest å lære av resultatene oppnådd ved Lunds universitet.

AV TOVE NIELSEN

Universitetsdirektør Tor Saglie og alle fakultets- og fagdirektører besøkte nylig universitetene i Lund og København. Universitetet i Oslo presenterte planer og mål for effektiviseringsprosjektet, og det ble sammenliknet med de andre institusjonenes utviklingsarbeid. Sentralisering, desentralisering, effektivitet, service, styringsformer, forholdstall mellom studenter/lærere og teknisk/administrativt ansatte/vitenskapelig ansatte var blant temaene som ble drøftet. Alle løsningsforslag er ikke like ved de tre nordiske institusjonene, men utfordringene er noenlunde de samme.

Direktørene hadde også særskilte møter med sine respektive fagfeller.

DESENTRALISERTE INSTITUSJONER

Universitetene i Lund og København er institusjoner med lange tradisjoner og over 300-årig historie. Begge institusjonene har svært desentraliserte strukturer, men forskjellen mellom dem er påfallende. I Lund har ansvar vært flyttet fra sentrale enheter til fakultetene som resultat av en styrt prosess. Ved Københavns Universitet har den desentraliserte strukturen i større grad vokst fram av seg selv, til dels fordi midler inntil helt nylig ble bevilget direkte fra departementet til de enkelte fakultetene. Om lag 60 prosent av alle ansatte ved Københavns Universitet tilhører gruppen teknisk/administrativt ansatte.

INTERNPRISING

Lunds universitet har et delegert økonomisystem. På en del områder står enheter fritt enten til å kjøpe tjenester sentralt på universitetet eller på markedet, avhengig av hva som er billigst og best.

- Men desentralisering handler også om sentralisering, understreket universitetsdirektør Peter Honeth ved Lunds universitet. Det internasjonale sekretariatet har blant annet hatt en sterk vekst, og Lund tar nå imot og sender ut ti ganger flere studenter enn for tre år siden.

Økt satsing på kontakt med samfunns- og næringsliv har også gitt vekst i informasjonsavdelingen, men internprisingssystemet har ført til at deler av veksten har bestått av eksternt finansierte stillinger.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 20/95
Publisert 24. jan. 1996 21:14 - Sist endra 1. sep. 2014 13:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere