På demokratikurs i Norge

ForrigeInnholdNeste Uniforum 20/95

Ksenija Lazovic og Nihad Mesic var også på besøk på Universitetet i Oslo, hvor de blant annet fikk med seg professor Bernt Hagtvedt foredrag om nasjonalisme i Europa. (Foto: Ståle Skogstad)

Tolv mennesker fra det tidligere Jugoslavia har vært på demokratikurs i Norge. De liker ikke å bli plassert i bås som serber, kroat eller muslim.

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN

­ Jeg er ikke serber, men jugoslav! Ksenija Lazovic er født og oppvokst innenfor grensene til Jugoslavia. For fem år siden hadde hun jugoslavisk pass, men Lazovic kommer fra Beograd og blir derfor i dag definert av sine egne politikere og av omverdenen som serber.

­ Dette er et kunstig skille, skapt av maktsyke politikere, sier Lazovic. Nihad Mesic måtte avbryte jusstudiene og jobber i dag for et regjeringskontor som arbeider med frivillige organisasjoner i Tuzla. I lys av borgerkrigen blir han definert som muslim. Han er ikke særlig begeistret for denne merkelappen.

­ Jeg er bosnier, slår han fast og påpeker at begrepet muslim er knyttet til hans personlige religiøse tro og ikke politisk tilhørighet og politiske standpunkter.

I seks uker har i alt tolv personer fra det borgerkrigsrammede område på Balkan deltatt på et kurs i «demokrati, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning» på Nansenskolen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Nødhjelp, Norsk Humanistisk Akademi, Norges Røde Kors og Nansenskolen.

UNIVERSITETETS KUNNSKAP

Professor Bernt Hagtvet ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo har holdt flere foredrag om demokrati, menneskerettigheter og nasjonalisme i Europa.

­ Universitetet besitter mye kunnskap om konfliktløsninger som bør komme til praktisk nytte, sier Hagtvet.

­ Det er derfor naturlig at vi støtter gjenoppbyggingen av Bosnia. Kursdeltakerne er unge, sentrale aktører med god utdanning og innflytelsesmuligheter. De vil derfor få framskutte posisjoner og være handlingsagenter i framtidens Bosnia-Hercegovina. Noen ganger er det nødvendig å trekke folk ut av konfliktområdene for å kunne finne alternative og konstruktive løsninger, sier Hagtvet.

OPTIMIST

Mesic er optimist i forhold til oppbyggingen av Bosnia-Hercegovina.

­ Fredsavtalen er en foreløpig løsning. Situasjonen vil forandre seg, og Bosnia-Hercegovina vil bli samlet til ett uavhengig land, slik det var tidligere.

Lazovic mener derimot at det vil by på store problemer å samle befolkningen i en nasjon etter den blodige borgerkrigen.

­ Det er mange sår som må leges, og mange grusomme minner som må bli glemt før gamle fiender kan forenes. Det er derfor viktig å begynne i det små med å implementere lokalt styre og å tenke i langsiktige strategier, sier hun.

­ Når tolv mennesker med ulik bakgrunn kan samarbeide på dette kurset, burde det være mulig å videreføre et slikt samarbeid til Bosnia-Hercegovina, sier Lazovic.

Mesic forteller at han har fått stort personlig utbytte av kurset på Nansenskolen og håper at han vil kunne få bruk for denne kunnskapen når han kommer tilbake til Tuzla.

­ Det var spesielt interessant å høre synspunkter fra folk som har en annen geografisk bakgrunn, sier Mesic.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 20/95

Publisert 24. jan. 1996 21:14 - Sist endra 1. sep. 2014 13:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere