Forskningsrådets leder kritiserer universitetene

­ Universitetene har utviklet seg til å bli steder der forskning foregår ­ ikke forskningsinstitusjoner, sa leder i Norges forskningsråd Christian Hambro i «Lederforum» i forrige uke. Her sammen med prorektor Arild Underdal. (Foto: Gro Lien Garbo)

­ Universitetene består av en løs allianse av enkeltforskere uten felles mål. Universitetene er forskerstyrte, og forskerne ønsker ikke styring.

AV GRO LIEN GARBO

Det var leder i Norges forskningsråd Christian Hambros påstand da han i forrige uke møtte faglige og administrative ledere ved Universitetet i Oslo i «Lederforum». Han brukte mye av tiden til å fortelle om at ting nå går meget bedre i forskningsrådet, før han gikk løs på Universitetet i Oslo og universitetene i Norge generelt.

­ Det er gjort store fremskritt når det gjelder den organiserte doktorgradsutdanningen, men ellers har universitetene en vitenskapelig publisitet på middels nivå, en svakt utviklet forskningsledelse og fragmenterte forskningsmiljøer. Når doktorgradsstudentene er ferdige, abdiseres de, sa Hambro.

Forskningsrådets leder mente at universitetene er bygd opp av mange parallelle miljøer «som alle er for svake og som alle er for lite i dialog med hverandre». Universitetene har utviklet seg til å bli et steder der forskning foregår ­ og ikke forskningsinstitusjoner, var Hambros påstand.

Han pekte blant annet på at universitetene budsjettmessig blir behandlet nesten utelukkende som undervisningsinstitusjoner.

­ Budsjettet fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet er nesten kjemisk fritt for ord om forskning, hevdet han.

INGEN DELEGERING

Hambro var forundret over at så mange vitenskapelig ansatte sitter i «alle slags råd og bruker en masse tid der».

­ Ikke i noe annet miljø har jeg opplevd at man er så lite villig til å delegere saker til administrasjonen som ved universitetene, sa Hambro

Fram mot år 2000 ønsket Forskningsrådets leder at universitetene vil bidra til at Norgesnettet blir virkeliggjort.

­ Alle universitetene kan ikke være like komplette som i dag, sa han. Han understreket dessuten at de statlige høyskolene har blitt behandlet dårlig både av forskningsrådet og universitetet.

Hambro mente at robuste og spennende fagmiljøer skapes

der folk samarbeider godt og er nysgjerrige. ­ Det blir ikke nobelpriser av at enkeltindivider går og skuler til hverandre, sa han. .

Han foreslo at universitetene i større grad enn tidligere setter i gang evalueringer av forskningen sin. Ikke for kontrollens skyld, men for å få igang en systematisk læring, fremholdt Hambro, som også etterlyste en større grad av kvalitetssikring av forskningen.

IKKE MIDLER

­ Vi slipper de unge fra oss fordi vi ikke har midler til å beholde dem. Det er en skandale at universitetet ikke rår over post.doc.stipend som virkemiddel, sa bestyrer ved Fysisk institutt, Eivind Osnes i debatten etterpå. ­ Midler må dessuten også til for å evaluere, sa Osnes, som mente at Norges forskningsråd kjenner universitetet for dårlig.

Prorektor Arild Underdal sa at noen av problemene ved universitetene er at kvantitative mål ofte fortrenger de kvalitative ut i fra en god sosialdemokratisk tenkning rundt rettigheter.

Økonomidirektør Rolf Petter Søvik pekte på at universitetet har et stort problem med nedslitt infrastruktur. ­ En del grunnforutsetninger må være til stede for at universitetet skal produsere, mente han.

Direktør for Forskningsadministrativ avdeling, Tom Løland, mente på sin side at Hambros beskrivelse av universitet ikke passer til det universitetet vi har i dag, men til det vi hadde for fem år siden.

­ Siden den gang har vi grepet mange av disse utfordringene. Vi er mer virkemiddelbevisste enn tidligere. Vi har satt i gang med forskningsbudsjettering, og vi er inne i vår andre periode med innsatsområder, sa Løland.