Kommuniserer universitetet med omverdenen?

Uniforum 15/95

Steinar Hansson og Lucy Smith ­ markante skikkelser for medieverdenen og universitetsverdenen i samtale.

­ Vi når i stor grad ut til folk med våre forskningsresultater, mener rektor Lucy Smith. Redaktør i Arbeiderbladet, Steinar Hansson, gir henne delvis rett. I hvert fall synes han at forskere ved universitetet virker mer offensive overfor mediene nå enn tidligere. En annen sak er hvor interessert mediene egentlig er.

TEKST: GRO LIEN GARBO
FOTO: STÅLE SKOGSTAD

Universitetet i Oslo inviterer neste uke byens befolkning til Åpne dager. Men hvor åpent er universitetet? Er mediene interessert i hva som rører seg i universitetet? Og kommer forskerne ut med sin kunnskap? Uniforum har luftet disse spørsmålene med rektor Lucy Smith og med redaktør Steinar Hansson.

Smith: Det er en forslitt myte at forskerne sitter i sine elfenbenstårn og er uten kontakt med virkeligheten. I mitt fag jussen kommer forskningen til anvendelse i samfunnet så og si med én gang. Det samme gjelder medisin. Og tenk på filologene og alt de kommer ut med ­ fra kunnskaper om Bosnia til leksikonartikler. Det finnes tusenvis av eksempler på forskning som når raskt ut.

Hansson: Jeg var mer bekymret for noen år siden enn hva jeg er i dag. I en lang periode virket det på meg som om mange forskere ved universitetet oppfattet det som diskrediterende å ytre seg offentlig. Mitt inntrykk er at dette har forandret seg og at universitetet dyrker de fagområdene der folk er interessert i å formidle og å debattere.

Smith: Noen negative faktorer er det. Dessverre oppfatter forskere i enkelte kretser det fortsatt som negativt å skrive i avisene. Bemerkninger som «Er han nå ute igjen?», er ikke uvanlige. Det er lite meritterende å formidle, noe jeg mener er helt galt. Formidling er en plikt og en av universitetets hovedoppgaver. Jeg ser det som en ledelsesoppgave å sørge for at god formidling blir meritterende.

Dessverre er mange forskere også for dårlige til å takle mediene. Mange av oss vil ta tusen forbehold, og da går mediene trøtte.

Hansson: Og da ringer vi til Fleischer.

Smith: Ja, flere av oss må bli bedre til å uttale oss i mediene. Vi må lære oss å si noe uten at det blir så komplisert at folk ikke klarer å henge med.

Uniforum: Er det ikke alltid slik at journalistene skal ha forskerne til å tilpasse seg mediene og til å synse på deres premisser? Mangler ikke mange journalister en nysgjerrighet i forhold til hva forskerne driver med?

Hansson: Jo, det er nok riktig. Tyngdepunktet i den offentlige samtale har i løpet av de siste årene skiftet fra akademi til medium. Det er mediene som setter dagsorden og som stiller krav til språk, konklusjon og kjapphet. Det gjelder selvfølgelig ikke over hele linja. Det er forskjell på en kronikk og et kjapt svar i en nyhetsartikkel. Men stort sett forlanges det kjapphet.

Uniforum: Synes du som rektor at det foregår mye spennende ved universitetet som mediene ikke får tak i og dermed folk flest ikke får vite om?

Smith: Ja, jeg er redd for det. Men det skjer en god del positive ting, særlig på radioen. Jeg tenker på programposter som P2-akademiet og Verdt å vite. Der når vi jo absolutt ut med vår forskning.

Uniforum: Henvender pressen seg ofte til universitetet?

Hansson: Oftere enn mange tror. Forskningsrapporter er for eksempel veldig populært stoff. «Ifølge en forskningsrapport» er en gjenganger i mediene.

Smith: Mange forskere synes at det forskningsstoffet de leser om i avisene verken er det beste eller det mest spennende, men snarere det motsatte.

Hansson: Det er kanskje ikke så rart. Sett utenfra kan den akademiske verden lett oppfattes som én verden, der det produseres en mengde rapporter som setter tall på noe man vet mye om fra før av ­ og som derfor er lett å fatte. Jo mer overfladisk forskningen er, desto større virker iveren blant forskerne til å få den ut til mediene. Det er jo et felles problem for oss i mediene og dere ved universitetene.

Smith: Heldigvis har vi jo også mange flinke personer som bedriver skikkelig god forskning og samtidig får fine oppslag i mediene. Jeg tenker for eksempel på Kåre R. Norum. Og så har vi Thomas Hylland Eriksen og nå Unni Wikan i innvandringsdebatten. Alle går de ut og bruker sin forskning på en måte som kan være til hjelp for folk.

Uniforum: Hva tror dere skal til for at forskernes kontakt med mediene, som en av de viktigste formidlingskanalene ut til folk flest, blir bedre?

Hansson: Til tross for at jeg har sagt en del positive ting, synes jeg det skorter på kontakt med kjernene i en rekke fagmiljøer. De er langt borte fra de fleste av oss. Av og til får vi høre fra dem i form av en god kronikk. Jeg tror imidlertid at de av oss som ønsker en god kontakt mellom mediene og universitetet, må være på vakt. Hovedtendensen innenfor mediene er at de utvikler seg i en annen retning enn universitetene, til tross for at det finnes visse motstrømmer. Avisene må opprettholde sine kronikkplasser og ta godt vare på de journalistene som har kontakt med universitetet.

Smith: Jeg tror mye beror på oss. Vi må tilpasse oss de nye mediesituasjonen. Og som nevnt må vi gå inn for at det er meritterende å drive med formidling. Det hadde også vært fint om aviser, som for eksempel Arbeiderbladet, kunne ha faste spalter for nytt fra universitetet.

Hansson: Det kan jeg ikke love deg. Men at vi ofte er for dårlige til å fange opp det som skjer ved universitetet, må jeg nok innrømme. Vi må ta mer initiativ, men da må vi også få hjelp til å finne fram til det som er interessant ved universitetet. Det er forresten én ting jeg gjerne ville tatt opp. I fjor under EU-debatten reagerte jeg og mange andre på at universitetsfolk skjøv forskertittelen framfor seg og nærmest prøvde å gjøre det å ha et EU-standpunkt til noe objektivt. Det syntes jeg var svært uheldig.

Smith: Der er jeg ikke uenig med deg. Å ta politiske standpunkter og bruke sin forskertittel til å underbygge det, er ikke heldig. Noe annet gjelder når man uttaler seg om sitt fagområde. En jurist må for eksempel ha lov til å komme med rettspolitiske vurderinger. Men det er ikke alltid like lett å trekke opp den grensen. Det er imidlertid ikke tvil om at vitenskapen og forskerne tapte på EU-debatten.


Uniforum 15/95

Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere