Frykter for «lette» studenter

Uniforum 15/95

Universitetet vil ha særkrav:

Universitetet frykter for «lette» studenter når kravene til studiekompetanse går ned, og mulighetene til å stille særkrav overlates til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (Foto/montasje: Ståle Skogstad)

Prorektor Arild Underdal frykter at studenter vil ha for dårlig bakgrunn i enkelte fag når de kommer til universitetet. Universitetet mener KUFs vedtatte krav til studiekompetanse er for lav.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

Bonuspoeng, skolepoeng, fordypningspoeng, alderspoeng og praksispoeng. I dag er det mange veier å gå for å hente inn ekstrapoeng for å komme inn på det studiet man ønsker seg. Opptakskravene er i dag forskjellige ved universitetene og høgskolene. Men når opptakskravene skal samkjøres for å kunne foreta et samordnet opptak til universitetene og høgskolene, må det ryddes opp i poengjungelen, mener Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF).

Universitetet er enig, men vil ikke gi fra seg mulighetene til å stille særkrav til nye studenter. Departementet bestemmer, etter den nye universitets- og høgskoleloven, hvilke krav som skal stilles til nye studenter. Dermed forsvinner universitetenes mulighet til å stille krav for opptak til fordypning i fremmedspråk utenom engelsk, i matematikk og i eldre historie.

­ Vi har frem til nå kunnet sette kravene våre selv. Når vi ikke lenger har denne muligheten, får kollegiet behov for andre metoder for å premiere kunnskap som for eksempel bonuspoeng, sier studiedirektør Toril Johansson.

FOR SLAPPE KRAV

­ Vi ønsker samordnet opptak og mener at opptakskravene til de samme studiene bør være like ved alle læresteder. Men minstekravene til allmenn studiekompetanse blir for slappe og for lite differensierte. Både innenfor profesjonsutdanningene, språkfag og realfag er det nødvendig at studentene har hatt fordypning i faget fra videregående skole, sier prorektor Arild Underdal.

Han er redd for at det første semestret på universitetet må brukes til å gi nye studenter den kunnskapen man før krevde de måtte ha med seg fra videregående skole.

­ I så fall må vi begynne lenger nede i kunnskapsnivå enn universitetsstudiene har gjort frem til i dag. Vi har gjort vårt beste for ikke å komme i den situasjonen, fordi det er en ineffektiv bruk av utdanningssystemet, sier Underdal.

Han understreker at videregående skole gir det tilbudet i fordypningsfag som kreves i enkelte fag ved universitetet.

­ Problemet er at uten særkrav vil studentene velge bort disse fordypningsfagene, og må ta det igjen når de starter på universitetet. Det er helt bortkastet. Vi kan ikke komme i en situasjon der vi ikke stiller noen krav, sier han.

VIL BEGRENSE POENGSAMLING

Det øverste styringsorganet på universitetet, Det akademiske kollegium, ønsker å begrense poengsamlingen som ikke er knyttet opp til faglige kvalifikasjoner. Med andre ord ser de helst at det gis få poeng for alder eller praksis som ikke er direkte relevant.

­ Opptakskravene bør være slik at man får poeng for å dyktiggjøre seg faglig, ikke for at man blir noen år eldre. Generelt er jeg bekymret for poengsamlingen, og skulle gjerne sett at forslaget om å begrense muligheten til å ta eksamener opp igjen hadde blitt vedtatt, sier prorektor.

Han mener at det er de rene kvalitetskriteriene som er de sosialt mest rettferdige.

Kort om poeng

Fordypningspoeng er poeng man får for å ha tatt flere enn ett fordypningsfag på videregående skole.

Bonuspoeng er poeng som gis for fagkombinasjoner som er relevante for studiet. For eksempel gir matematikk uttelling i Mat.-nat-fag.

Skolepoeng er de poengene man får på vitnemålet + fordypningspoeng + eventuelle bonuspoeng.


Uniforum 15/95
Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere