Kvinner gjør en større del av akademias husarbeid

Ifølge forskeren Rebecca Lund er de stadig økende kravene i akademia tilpasset et maskulint ideal, samtidig som kvinnene i akademia tar på seg det akademiske omsorgsarbeidet.

Likestilling i akademia handler ikke bare om prosenter og kjønnsfordeling bland professorer, men om hele kulturen rundt, mener postdoktor Rebecca Lund.

Foto: Ola Sæther

Postdoktor Rebecca Lund ved Aarhus Universitet har forsket på hvordan kampen for å bli et verdensledende universitet fører til nye akademiske idealer. Uniforum møter henne på UiO før et seminar i regi av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Akademisk husarbeid

Ifølge Lund gjør kvinner mer av det hun kaller «akademias husarbeid». Det vil si at kvinner i akademia i større grad tar hånd om kollegaer som sliter og viser omsorg for studentene ut over undervisningen. De tar også en større del av det som på mange måter er akademias "ulønnede" arbeid, nemlig undervisningen, som ikke gir grunnlag for opprykk, og de jobber mer med undervisningsopplegget for å få med alle studentene.

Den ideelle akademiker, i den vestlige verden, er ifølge Lund meget mobil. Han er utrolig effektiv til å produsere publikasjoner i de riktige tidsskriftene, og han gjør det på engelsk, fordi det oppfattes som synonymt med å være internasjonal. Han bygger sitt internasjonale nettverk, får gode studentevalueringer og bruker innovative undervisningsmodeller. Forskningen han driver, er også relevant for samfunnet.

– Alle disse tingene er gode nok, men hvem er det som har definert disse standardene? spør Lund.

Hun mener også at dette er maskuline idealer.

– Det er enklere for menn enn kvinner å leve opp til idealene, selv om det også finnes mange kvinner som gjør det, understreker Lund.

Kvinner er ofte mindre mobile, for i tillegg til omsorgsarbeidet i akademia, er det mange som har et større ansvar for barn og familie.

Må velge mellom familie og karriere

Rebecca Lund viser til akademia i Storbritannia, der kvinnelige professorer veldig sjeldent har familie.

– Fører de stadig høyere kravene til at flere i nordiske land også velger slik, ikke bare for å gjøre en karriere i akademia, men for å bli i akademia? spør Lund.

Hun forteller at blant informantene til hennes doktoravhandling fra Finland er det en frykt for om de kan leve opp til kravene og samtidig ha en familie.

– De sier «jeg kan ikke bli professor, det lar seg ikke kombinere», sier Lund.

Hun presiserer samtidig at Storbritannia har andre velferdsordninger for familie, så selv om reformene i akademia ligner, så er det ikke gitt at resultatene blir like.

– Er rektorstillingen attraktiv?

Samtidig som det akademiske idealet er maskulint, så mener Lund å se at akademisk ledelse blir mer femininisert. Språket handler mer om omsorg og samarbeid. Men for Lund er ikke det nødvendigvis positivt for kvinnene, for det er mennene som får ros og fordeler når de bruker et slikt språk.

Når UiO ikke har hatt en kvinnelig rektor siden Lucy Smith i 1998, mener Lund at man må spørre om kvinner ikke ønsker stillingen med de rammene den har.

– Er den attraktiv? Det vet jeg ikke om jeg synes den er, sier Lund.

Hun mener også at alle må spørre seg hva man vil med en kvinnelig rektor.

– Man må passe seg for å anta at bare fordi en kvinne er rektor, så vil man få et mer fair miljø, sier Lund.

Emneord: Likestilling, Kvinne- og kjønnsforskning Av Julia Loge
Publisert 29. mars 2017 23:48 - Sist endra 29. mars 2017 23:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere