Bare hvite på scenen

Dette fikk Gry Tina Tinde til å reagere på Facebook «Det ser ut til at alle tilbudene for både voksne og barn kun har representanter fra majoritetsbefolkningen som utøvere og innledere. Det stemmer ikke overens med det samfunnet vi har i Norge i dag eller de mange studentene og ansatte ved UiO som har innvandrer- og internasjonal bakgrunn.»

Viktig å være synlig

Tidligere i år kom rapporten «Å være utlending er ingen fordel. Karriereløp og barrierer for innvandrere i norsk akademia». Blant funnene i den rapporten var at selv om mastere med innvandrerbakgrunn har større ønske om å jobbe med forskning og i akademia enn de uten innvandrerbakgrunn, så er det lavere sannsynlighet for at de får stillinger i akademia.

Gry Tina Tinde sier at nettopp det å delta i faglig sammensatte paneler er en viktig døråpner. Å være synlig kan føre til nye invitasjoner til andre konferanser, intervjuer i pressen eller deltakelse i offentlige utvalg.

Henvendelsen fra Gry Tina Tinde på Facebook er ikke unik. Den er del av en kampanje i sosiale medier som heter #allwhitepanel som støtter hverandre i å gjøre arrangører klar over at Norge er flerkulturelt.

– Jeg hadde bodd i utlandet og jobbet med likestilling, i blant annet FN i mange år. Da jeg kom hjem, fikk jeg sjokk over at ikke Norge var kommet lenger. Derfor begynte jeg å tvitre om allwhitepanel når store forskningsmiljøer ikke inkluderte innvandrere i sine paneler, forteller Tinde.

Tinde og de andre som deltar i aksjonsgruppen, er spesielt opptatt av at de statlige aktørene, slik som universiteter og høyskoler, skal være seg sitt ansvar bevisst.

Utbredt i akademia

– Det går jo ikke en uke uten at jeg kontakter PRIO eller NUPI. De er jo helt skamløse, de inviterer fire hvite til å snakke om hvordan de har det i Afrika. Det er jo slik en gjorde det for 100 år siden, sukker Tinde.

Tinde er kritisk til hele debattkulturen i akademia, spesielt fordi hun forventer at de leser bøker og følger med i fagmiljøet sitt, men hun synes ikke det er reflektert i paneldebattene.

– Det virker som om det er veldig tette vennenettverk i akademia i Norge, hvor de inviterer hverandre igjen og igjen, og så blir det ikke plass til andre personer med andre perspektiver, sier hun.

I 2014 ble mandatet til «Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif)» utvidet fra å jobbe med likestilling mellom kjønn til å også inkludere mangfold og minoriteter. Parallelt med dette har flere utdanningsinstitusjoner tatt mangfold inn i sine likestillingsplaner.

– HiOA har mangfold som en av sine verdier, og det gjelder både kjønn, etnisitet, seksuell legning og mye mer. Vi må huske at det finnes et mangfold i mangfoldet! Det viktigste vi som utdanningsinstitusjon gjør, er å sørge for at mangfoldsperspektivene gjennomsyrer utdanningene. Vi jobber med å styrke rekrutteringen av all slags mennesker til HiOA, både studenter og ansatte, forteller rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice.  

Men Rice sier at det er en utfordring på noen fagfelt å speile fullt mangfold i bidragsyterne på konferanser.

– Det jobber vi med, og jeg brenner for det, sier Curt Rice og viser til bloggen sin.

En periode fant #allwhitepanel-kampanjen nye paneler å kritisere på HiOA nesten hver eneste dag, sier Tinde. Hun forteller at rektoren, som er en aktiv tvitrer, til slutt blokkerte dem på kontoen sin.

– Det er ikke ofte jeg blokkerer noen på Twitter, men i dette tilfellet druknet budskapet i framgangsmåten til vedkommende. Det er ingen tjent med, svarer Curt Rice.

Manglende mangfoldssatsning

I UiOs Strategiplan – ”Strategi 2020” er den likestillingspolitiske hovedmålsettingen formulert slik: ”Et internasjonalt ledende universitet må drive en aktiv politikk for likestilling mellom kvinner og menn, og en rekrutteringspolitikk som gir mangfold og som sikrer like rettigheter”. Ut over dette nevnes ikke mangfold i Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2015-2017.

• Les mer: Kvinner vil - men slepp dei til?

– Det er som om de er redd for ordet «mangfold», sier Gry Tina Tinde.  Hun mener at UiO må få mangfold og inkludering inn i likestillingsstrategien.

– For denne festivalen viser at hvis ikke det måles og beskrives, så blir det ikke tatt med, fortsetter hun.

Leder for UiOs komite for likestilling, prorektor Ragnhild Hennum svarer at mangfold er et mer komplekst spørsmål enn sammensetningen av et festivalprogram.

– Vi har blant annet et eget program for å bedre rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn, som heter Mangfold i fokus i akademia. Det er en betydelig andel internasjonale studenter ved UiO, og internasjonal rekruttering av vitenskapelig ansatte er et satsingsområde. Mange fagområder ved UiO har et internasjonalt miljø med stort mangfold, sier hun.

Lover bedring

UiO svarte Tinde på Facebook, og unnskylte seg med tidspress.

«Takk for godt innspill. Dette skal vi selvfølgelig ta med oss til neste år. Absolutt alle er velkommen på UiO-festivalen. Vi lover å begynne planleggingen tidligere neste år og regner med at flere av dem vi forespør til ulike oppgaver, også som innleder og utøver, da kan takke ja til å være med. I år var vi rett og slett litt for sent ute, så mange var allerede opptatt den 23. april. Når det er sagt er vi heldige som har med oss noen innledere med annen bakgrunn, blant annet imam Naveed Baig».

• Les mer om UiO-festivalen: Fleire hundre ville ha resept på Per Fugellis livsvisdom

– Vi er glade for at spørsmålet om mangfoldighet i våre arrangementer kommer på agendaen, og takker de som engasjerer seg. Vi er sikre på at UiO-festivalen kunne blitt enda bedre med et mer mangfoldig arrangement. Samtidig er det mange tilfeldigheter som spiller inn i utformingen av et slikt program – ikke alle man ønsker takker ja – og det er mange ulike fagområder som representeres, utdyper Hennum.

Hun sier at det alltid bør være et mål om balanse mellom kjønn, alder og bakgrunn når man setter opp et program til et arrangement.

– Neste års program blir mer mangfoldig, lover prorektor og leder for likestillingskomitéen, Ragnild Hennum.

Tinde sier at kampanjen har ført til at flere enn bare UiO-festivalen har anstrengt seg for å få med flere med innvandrerbakgrunn i panelene.

– Jeg vet om minst 15 personer som har fått innlederoppdrag takket være kampanjen, sier hun.

Kampanjen har også kritisert Nettverksmøtet for likestillingsarbeidere på universiteter og høyskoler for å bare ha hvite innledere på sine årlige møter. Leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komitéen), Curt Rice sier at de har blitt mer bevisst på akademikere med innvandrerbakgrunn.

– Vi har ganske nylig sluppet en rapport om nettopp dette, og hatt et seminar om samme sak. Komitéen har også andre arrangementer med dette i året som kommer. Det er et viktig satsingsområde for Kif-komiteen, og jeg må understreke hvor viktig det er å jobbe både langsiktig og målretta med alle former for mangfold, sier Rice.

– Vi trenger gode talenter i forskning, vi må bygge ned barrierer, akademia kan ikke stå for dårlige holdninger, og diskriminering er selvsagt moralsk forkastelig, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad da han deltok på rapportlanseringen.