Utforskende matematikklærere

Matematikklærer Carita Mariussen og kollegene ved Flåtestad universitetsskole tester ut og evaluerer undervisningsmetoder. Målet er bedre matematikkundervisning.

TESTER UT NYE METODER: Matematikklærer Carita Mariussen har ingenting imot å bli observert mens hun underviser. – Du blir inspirert til å tenke grundig gjennom metodene du bruker, sier hun.

Foto: Ola Sæther

– Beskriv tallfiguren så nøyaktig som mulig, oppfordrer lærer Carita Mariussen. Åttendeklassingene ved Flåtestad skole har nylig begynt å arbeide med algebra. Oppgaven de har fått, er å tegne og beskrive tallfigurer som følger et bestemt mønster. Etterpå skal elevene diskutere og beskrive hverandres figurer.

– Hvilke sammenhenger finner dere? Kan det være at dere finner andre sammenhenger mellom figurene enn eleven som har tegnet dem? spør læreren.

En elev har tegnet kryss av ulik størrelse. Sammenhengen mellom kryssene er relativt enkel. Den neste figuren i rekka har en rute mer på hver arm enn den forrige, dvs. at hvert nytt kryss har fire ruter mer. Andre elever har forsøkt seg på mer avanserte figurer, som en slange eller et hjerte.

GODE FAGSAMTALER: (Fra høyre) Matematikklærerne Carita Mariussen og Sille Tveitnes setter pris på veiledningssamtalene med universitetspedagog Vivi Pedersen.

To observatører

I et hjørne av klasserommet sitter Mariussens kollega Sille Tveitnes. Til stede i timen er også universitetslektor Vivi Pedersen fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Begge noterer flittig.

Etter skoletimen setter de to lærerne og representanten fra UiO seg ned for å diskutere timen.

– Å leke med figurer, strukturer og systemer er en fin måte å introdusere algebra på, kommenterer Vivi Pedersen. Hun vil gjerne høre hvordan matematikklæreren synes opplegget fungerte.

– Elevene var usikre i starten og brukte litt tid på å komme i gang, men det løsnet etter hvert, og siste del av timen syns jeg var riktig vellykket, svarer Carita Mariussen.

Sille Tveitnes har observert at ikke alle elevene klarte å tegne ordentlige figurer fordi tallene ble for store. Ganger du f.eks. hver rute med ti, slipper du raskt opp for plass på rutepapiret.

– Det hadde nok lønnet seg å legge noen føringer på oppgaven, kommenterer hun.

Gode diskusjoner

Også Vivi Pedersen ville ha strammet inn oppgaven litt. Kanskje hadde det også vært lurt å bruke litt mer tid til å snakke om hva tallfigurer er?

De to observatørene synes dessuten at elevene fikk litt for mye tid til å lage figurer.

– Gir du elevene begrenset tid, arbeider de mer aktivt og konsentrert, påpeker Pedersen.

Hun er enig med læreren i at siste del av timen, da elevene gruppevis skulle se etter sammenhenger i hverandres tallfigurer, fungerte best.

– De fleste fikk i gang en god diskusjon, konstaterer hun.

Aksjonslæring

Sille Tveitnes og Carita Mariussen er deltakere i det store matematikkprosjektet til Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Med på laget har de også matematikklærer Håvard Evang, som for tiden er ute i foreldrepermisjon.

– Vi fikk en invitasjon om å være med på prosjektet og tente umiddelbart, ikke minst fordi det handler om forskning på egen praksis og aksjonslæring, kommenterer Sille Tveitnes.

Hun forteller at både hun og Mariussen har tatt kurs i kollegaveiledning ved Høgskolen i Oslo og ser på prosjektet som en mulighet til å videreutvikle ideene og metodene fra kurset.

– Aksjonslæring handler om å definere en utfordring og finne en metode du kan teste. Målet er at du hele tiden skal utvikle deg som lærer, supplerer Vivi Pedersen.

Muntlig matematikk

Hvordan du gjennom muntlige samtaler kan øke elevenes forståelse for og kunnskap om algebra, er utfordringen de tre lærerne ved Flåtestad skole har valgt å arbeide med.

– Vi forsøker å få til samtaler hvor hele klassen deltar og diskuterer. De mest vellykkede diskusjonene er de hvor vi står på sidelinjen og hvor elevene selv stiller alle spørsmålene og kommer opp med alle svarene, bemerker Sille Tveitnes.

– Jeg har lært mye av å diskutere undervisningsopplegg og metoder med kollegaene mine. Jeg liker å ha styringen i timene, men jeg har lært meg å slippe elevene litt mer løs, å la dem få utforske stoffet litt på egen hånd, røper Carina Mariussen.

Burde være obligatorisk

De to lærerne uttrykker takknemlighet til skolen som har bidratt med vikarressurser. Vikarene har gjort det mulig for dem å være til stede i noen av kollegenes timer.

– Du lærer mye av å observere. Det handler ikke om å kontrollere, men om å dele erfaringer og samarbeide om å finne fram til gode løsninger, presiserer Mariussen.

– Det er morsommere å undervise på denne måten. Du blir inspirert til å tenke grundig gjennom metodene du bruker og til å være kreativ i utformingen av oppgaver, poengterer hun.

Carina Mariussen er sikker på at prosjektet gjør henne til en bedre matematikklærer. Sille Tveitnes håper metoden kan integreres i skolens virksomhetsplan.

– Denne måten å arbeide på, burde være obligatorisk for alle matematikklærere, sier hun.

NYBROTTSARBEID: – Målet er en kontinuerlig, profesjonell utvikling, understreker faglig ansvarlig for matematikkprosjektet, Tove Seiness Hunskaar.

Forankret i skoleledelsen

Flåtestad skole deltar i Universitetsskoleprosjektet, et samarbeid mellom Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO og tretten ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo og Akershus.

På Institutt for lærerutdanning og skoleforskning møter vi koordinator for Universitetsskoleprosjektet, Tove Seiness Hunskaar.

– Bakgrunnen for matematikkprosjektet er et ønske fra universitetsskolene om å heve elevenes kunnskap i matematikk, forteller hun.

Seiness Hunskaar beskriver målsettingen som todelt.

– Vi ønsker å lære matematikklærerne en metode eller arbeidsmåte som bidrar til kontinuerlig profesjonell utvikling. I tillegg arrangerer vi fellessamlinger hvor vi legger vekt på å tilby faglig påfyll av høy kvalitet.

Matematikkprosjektet ble presentert på en lærersamling i april 2013. Da instituttet noen uker senere sendte ut en invitasjon til skolene om å delta, takket tolv av de tretten universitetsskolene ja. De fleste deltar med to til tre lærere, noen med flere.

Seiness Hunskaar forteller at første skritt ble å tegne en kontrakt mellom universitetet, lærerne og skoleledelsen.

– At prosjektet også er forankret i skoleledelsen, tror jeg er svært viktig, sier hun.

Universitetsskoleprosjektet

Universitetsskoleprosjektet er et samarbeid mellom Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og tretten ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo og Akershus. Prosjektet har som mål å videreutvikle lærerutdanningen, skape gode modeller for lærerstudentenes praksis og øke forsknings- og utviklingsarbeidet i skolene.

Utforskende metode

Oppdraget lærerne fikk, var i korte ordelag å definere en utfordring, finne en metode og teste hvorvidt metoden fungerer.

Blant eksemplene på utfordringer Seiness Hunskaar ramser opp, er undervisning i matematikk for minoritetselever som er svake i norsk, differensiering i matematikkundervisningen, yrkesrettet matematikkundervisning og metoder for å øke elevenes arbeidslyst og mestringsglede.

Hun forteller at lærerne på de enkelte skolene samarbeider tett. Instituttet har også arrangert to fellessamlinger hvor skolene har fått presentere sine prosjekter og dele erfaringer.

At alle skolene har fått to besøk av en veileder fra universitetet, har også spilt en viktig rolle, ifølge Seiness Hunskaar.

– Besøkene fra UiO har bidratt til å gjøre prosjektet klasseromsnært og relevant, mener hun.

Matematikkprosjektet

Matematikkprosjektet er et prosjekt for matematikklærere på universitetsskolene som ønsker å utvikle sin egen undervisning gjennom å forske på egen praksis. Deltakerne jobber i par eller grupper som observerer hverandre og har faglige samtaler om arbeidsmetoder og undervisningsopplegg.

Smitteeffekt

Innen 15. juni skal hver gruppe levere en rapport. Denne skal være bygget opp på samme måte som lærerne har jobbet, med beskrivelse av situasjonen i elevgruppen, av tiltakene som er prøvd ut og av effektene av disse. Rapporten skal også si noe om hvordan erfaringene som er gjort, kan brukes i videre praksis og deles med andre.

Til høsten vil instituttet arrangere en samling hvor lærerne blant annet skal fortelle hvordan de vil dra nytte av prosjektet ved sin skole.

– Håper vårt er at lærerne gjennom arbeidsmetoden de har lært og erfaringene de har gjort, har fått lyst til å prøve nye ting, kommenterer Seiness Hunskaar.

Tilbakemeldingene hun har fått fra skolene, tyder på at prosjektet vekker interesse og virker inspirerende også på de andre mattelærerne ved skolene.

Ønsker forskerblikk

Universitetsskoleprosjektet skal i utgangspunktet avsluttes i 2014, men Tove Seiness Hunskaar satser på en videreføring.

– Vi håper å kunne gjennomføre lignende prosjekter også innenfor andre fag. Får vi det til, vil vi forsøke å trekke inn en forsker som er opptatt av aksjonslæring, sier hun og understreker at matematikkprosjektet også kommer universitetet til gode.

– Prosjektet gir oss større kunnskap om utfordringene lærerne opplever i sin hverdag. For oss er det gunstig at studentene som skal ut i praksis, møter lærere som er opptatt av utvikling og som har et bevisst forhold til egen undervisning og metoder. Veien mellom universitetsskolene og universitetet er blitt kortere, konstaterer hun.

 

 

 

 

Emneord: Matematikk, Realfag, Naturfag Av Grethet Tidemann
Publisert 11. apr. 2014 10:19 - Sist endret 14. apr. 2014 15:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere