Kunstnerisk rikdom i det nye Rikshospitalet

Uniforum nr. 11 1999

Et rikt mangfold av kunstneriske uttrykk er raust drysset over gulv og vegger i sykehuset på Gaustadjordet.

Av Trine Nickelsen (tekst) og Ståle Skogstad (foto)

"BALANSE": I vestibylen ved hovedinngangen henger Kjell Mardon Gunvaldsens store tekstilarbeid. Verket representerer en tydelig markering av vestibylen og gir retning til gateløpene.

- Jeg elsker dette bygget. Jeg nyter å vandre omkring her og synes det har vært fryktelig morsomt å få være med og sette preg på sykehuset, sier professor Ole Fyrand, overlege ved Hudavdelingen på Rikshospitalet. Han er medlem av Utsmykkingsutvalget for Nytt Rikshospital. Utvalget har siden 1992 arbeidet med det som er det hittil største prosjektet for Utsmykkingsfondet for offentlige bygg.

- Egentlig fikk vi bare tre millioner til den kunstneriske utsmykkingen. Fire sentrale områder ble da prioritert i en åpen idékonkurranse, hvor juryen fikk mer enn 330 forslag i fanget. Men etter å ha drevet en del lobbyvirksomhet, ble det i 1996 gitt en tilleggsbevilgning på 12 millioner kroner. Med et budsjett på 15 millioner kroner var det mulig å gjennomføre en total utsmykkingsplan for hele sykehuset, forteller Fyrand.

Utvalget har fordelt oppdrag til en rekke enkeltkunstnere, ved siden av å gå til innkjøp av kunsthåndtverk, malerier og fotografier. Det store sykehuset rommer kunst signert 80 norske kunstnere og er sannsynligvis landets største "galleri" etter museene.

Bidra til trivsel

Det er et rikt mangfold av kunstneriske uttrykk som har funnet sin plass i sykehuset på Gaustadjordet. Spennet er stort mellom den monumentale utsmykkingen i de store fellesarealene og de intime formasjonene som gir egenart og trivsel til de enkelte sengerommene.

- Målsetningen for all kunst i det nye Rikshospitalet er at den skal samspille med arkitekturen og filosofien om "det humanistiske sykehus". Omgivelsene skal uttrykke omsorg. Sykehuset er et komplisert teknisk anlegg fylt med høyteknologisk utstyr. Men et teknisk utseende sykehus er ikke positivt for pasienten, mener Ole Fyrand. Han understreker betydningen av å skape et miljø som får pasientene til å trives. I det nye sykehusanlegget er teknikken i stor grad skjult, blant annet i tekniske mellometasjer.

- Kunsten skal medvirke til å gi et tryggere, bedre og rikere miljø for de menneskene som skal bruke sykehuset. Håpet er at pasientene skal kunne føle seg hjemme, falle til ro og kjenne at her er det godt å være. Dette har vi hele tiden hatt for øye under arbeidet med utsmykkingen av sykehuset. Kunsten skal skape undring, kanskje utfordre litt, men ikke provosere. Én konsekvens av dette er at enkelte framtredende kunstnere ikke har funnet sin plass her, sier Fyrand.

RIKERE MILJØ: -Kunsten skal bidra til å gi et rikere miljø for pasienter og ansatte, mener Ole Fyrand, her ved kunstneren Finn Halds løvefontene.

Italia på Gaustad

På Gaustad befinner vi oss velsignet langt borte fra "Sykehuset", fra sterile, hvite vegger, endeløse korridorer, neonlys og tung luft. Hvor er vi? I en frodig italiensk landsby, kanskje? Fra hovedinngangen strekker en sammenhengende gate seg til hver side i hele byggets lengde. En landsbygate, med gatelykter og brostein, hvor husene står tett i tett, med varierte fasader og søyler.

- Se på de Romeo og Julie-terrassene! Egentlig helt absurde, ingen skal jo stå der, men for en atmosfære disse og alle andre "unødvendige" elementer skaper, sier Fyrand med begeistring. Vinduene er av ulik størrelse, fasadene malt i grå, hvite og gylne toner. Her er grønne trær og planter, her er trapper å sitte på og piazzaer å møtes ved, hver med sin karakteristiske skulptur. Gaten skrår. Det er selvfølgelig helt bevisst fra arkitektenes side. Det finnes ikke rette gateløp i små italienske landsbyer, må vite. "Malingklatter" i ymse farger og fasonger er strødd utover gater og streder, små forundringsflekker til glede for barn i alle aldre. Hvor mange har du fått øye på? - Kjedsommeligheten er brutt, konstaterer Fyrand, og legger til: - Arkitekturen må i høyeste grad sies å være en integrert del av kunsten.

Legekunsten

Universitetsstudenter, universitetslærere og forskere har sin helt sentrale plass i det nye sykehuset. - Her skal studentene utfordres og provoseres. Dette har selvfølgelig konsekvenser for utsmykkingen. I forskningsdelen av sykehuset har fem unge kunstnere fått frie tøyler til å utfolde seg, forteller Fyrand. En av dem er Rolf Starup. Han har valgt å bruke sykehusutstyr fra det gamle Rikshospitalet til sine stålkonstruksjoner, som stol, potte, fødselstang og andre instrumenter.

- Rikshospitalet er vårt eldste universitetssykehus. Studentene bør minnes om at de står i en stor sammenheng, og på en bred basis som forplikter. De hundre portrettene av professorer og overleger som finnes på Rikshospitalet, er vitnemål om sykehusets lange historie. De eldste skal danne grunnstammen i en "Wall of Fame" i fellesarealet for undervisning.

Katedral og obelisk

I gatens ende mot sør gir en enorm glassvegg bygget katedralkarakter. "Glassmaleriet" i en silketrykkteknikk er det største i Norge, signert Odd Tandberg. - Denne kunstneren er med sine 80 år, en av landets mest ungdommelige og dristige kunstnere. Vi var litt engstelige for at de skarpe fargene i rosa og fiolett ville gi farge til alt omkring seg, men så har ikke skjedd, konstaterer Fyrand.

I den andre enden av sykehusets middelalderske strede, finner vi Bård Breiviks 11 meter høye obelesk i granitt med en gullmaske på toppen. Denne viser vei til en av de tre poliklinikkene. Andre "veivisere" er Gunnar Torvunds blå dråpeform og Martine Linges underfundige skulptur i tre, plassert på hver sin piazza. Hver av plassene markerer inngangen til de enkelte postene. Disse er som kvartaler omkring frodige "klostergårder". Her kan pasientene gå ut og la solen og luften gi næring til kroppen.

Natur og kultur

- Vi kan ikke eksistere uten kontakt med naturen og kulturen. Dette er selve rammebetingelsene for mennesket. I det nye Rikshospitalet får pasientene begge deler i rikt monn, påpeker Fyrand. Alle sykerommene har kontakt med naturen. Store vinduer favner inn de grønne omgivelsene. Utsmykkingsutvalget ga tolv kunstnere ansvaret for å dekorere like mange sengeposter. Og hvert enkelt sengerom har sine små kunstverk, som grafiske blad.

- Ideen er at kunsten skal bidra til å skape en egen identitet og atmosfære i det enkelte rom. Ønsker pasienten et annet bilde enn det som henger på veggen, kan hun søke i sykehusets "artotek" og velge seg ut et nytt.

Mangler sidestykke

- Med det nye Rikshospitalet har vi fått et bygg som mangler sidestykke i Norge, mener Ole Fyrand. - Sykehuset på Gaustadjordet er vel kanskje den mest urbane bygningen i landet. Fyrand roser Statsbygg, som han mener har utført et arbeid av svært høy kvalitet.

- Det er så gjennomført! Sjelden gjør vi noe helt og fullt her til lands, men altså denne gangen … - Det har vært fantastisk å samarbeide med arkitektene. De har beholdt gløden, og den minste lille detalj har de maktet å følge opp.

Utsmykkingsutvalget har ikke minst hatt et svært godt samarbeid med kunstnerne, fortsetter Fyrand. - Norske kunstnere er hardt arbeidende og meget seriøse. Aldri har vi hatt så mange kunstnere i Norge som i dag. Og tro meg, - vi trenger hver eneste en av dem!

Uniforum nr. 11 1999