Underfinansiering av rekrutteringsstillinger

Fra 2007 til 2008 sank det samlede antallet årsverk innen undervisning og forskning ved landets universiteter.Dette er selvsagt ikke en villet utvikling, men en konsekvens av de stramme budsjettene vi har hatt de siste årene. Og spøkelset heter underfinansiering av rekrutteringsstillinger.Det er en øvelse å beregne hvor mye en stipendiat koster oss. Noe eksakt svar finnes ikke, men et utvalg i UHRs regi har gjort en grundig analyse og kommet frem til at en stipendiat i gjennomsnitt er underfinansiert med rundt 380 000 kroner, mens det tilsvarende tallet for en postdoktor er 270 000.

En giftig kombinasjon

Noen få underfinansierte stillinger kan vi selvsagt absorbere uten problemer, men mange stillinger og en høy underdekning er en giftig kombinasjon. I 2008 ble det hos oss totalt utført 1068 stipendiatårsverk og 332 postdoktorårsverk av personer ansatt ved UiO. (Det totale antall innskrevet ved våre doktorgradsstudier er over 2200). Da tar vi med både stipendiatene som er finansiert over grunnbevilgning og de på eksterne prosjekter. Til sammen gir det 1400 årsverk i kategorien rekrutteringsstillinger. Multipliserer man opp, ser man at den totale underdekningen er på rundt 500 millioner kroner! Det er mellom åtte og ni hvileskjær!

Studentene klager med rette

Dette går selvsagt også ut over den ordinære undervisningen, og studentene klager med rette. Når sparekniven rammer, er time- og hjelpelærerbudsjettet utsatt. Det er sammen med driftsmidler til forskning og ubesatte stillinger blant de mest tilgjengelige sparemulighetene vi har. Antall årsverk utført av time- og hjelpelærere ble i perioden fra 2005 til 2007 redusert med rundt 40 %. Samtidig får vi en tilvekst av stipendiater, i perioden 2005 til 2007 økte antall stipendiatårsverk med 178. De skal alle ha veiledning, og det trekker på tidsressursene til de vitenskapelige ansatte.

En utdanningsstilling

En stipendiatstilling er en utdanningsstilling – ikke en intern rekrutteringsstilling for UiO – og de langt fleste doktorgradskandidatene våre vil vi finne igjen i jobber andre steder enn ved universitetet.Å ansette en professor i en fast vitenskapelig stilling, er noe av det viktigste vi gjør. Vi må ha et bredt, internasjonalt perspektiv når vi rekrutterer, men vi må også evne å ta vare på de beste av våre egne. Til syvende og sist er nok nærområdene våre viktigste rekrutteringsoppland.

Det store antall stipendiater tar vi imot med glede – både på vegne av UiO og på vegne av nasjonen – men det har enkelte utfordrende konsekvenser – både for UiO og for nasjonen. Vi må ikke komme i en situasjon der vi selger åkeren for å finansiere såkornet.