Sett kvalitetsbegrepet under debatt!

Hva kjennetegner god kvalitet i utdanning og forskning? Kvalitet for hvem og til hva – på kort eller lang sikt – for å øke erkjennelse, for å avklare, forstå eller avkrefte?

DANNELSESUTVALGET: Prorektor Inga Bostad ledet Dannelsesutvalget som la fram sin sluttrapport i august. På bildet sitter hun sammen med Lars Løvlie (t.v.) fra UiO og Anders Lindseth fra Høgskolen i Bodø.

Dannelsesutvalget leverte sin innstilling ”Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre” tidlig i høst. Ett av spørsmålene som tas opp er knyttet til fremtidens utdanning – hva skal studentene kunne når de har fullført en universitetsutdanning? Hvilke akademiske verdier skal de ha blitt presentert for, hva slags fordypning har de blitt veiledet til og hvilken kritisk refleksjon har de utviklet? En måte å avgrense akademisk dannelse på er å knytte det til modning, kritisk refleksjon og vidsyn.

Et av universitetets fremste oppgaver er å hegne om sin frihet. Hegne om den frie, uavhengige og kritiske forskningen, og lede og forme studentene til å bli selvstendige og selvreflekterende mennesker. Vi skal selvfølgelig alltid ta innover oss samfunnets behov for arbeidskraft, for kompetanse og ferdigheter, og ikke minst har vi en rekke profesjonsstudier som er mer direkte rettet mot yrker som skal fylles, men vi må hele tiden spørre oss: Hvor langt kan vi gå i å styre og kontrollere studentene før vi kommer i konflikt med vår fremste oppgave, den å utdanne til selvstendighet – til det å tenke selv? Med andre ord; vi må spørre oss selv om den utdannelsen vi gir er lagt opp til denne autonomien.

I en svensk utredning om dannelse (”Bildning och pedagogik – en akademi för bildning” Stockholm 2008), skriver Gunnar Sundgren at ”mycket av den undervisning og utbildning som i dag bedrivs innom skola, høgskola och universitet måste betecknas som ren utbildningsverk där teknisk rationalitet, objektivitet og ytinlärning dominerar på bekostnad av värdrationalitet, aspektseende, problematisering og djupinlärning.”

UiO har en unik mulighet for å gi studentene en dyp og varig forståelse av det faget de velger. Vi kan øke gleden og lysten over kunnskapens grunnlagsproblemer ved å gi rom for de store spørsmål i vår tid. For eksempel kan naturvitenskapens brede tradisjoner trekkes mer inn i de humanistiske og samfunnsvitenskapelige studieprogrammer – og omvendt.

Ifølge statsråd Aasland vil dannelsesdebatten være en av de viktigste debattene å føre fremover, og ifølge vårt eget universitetsstyre er dannelsesdebatten svært ønskelig. Rektorlaget håper at dannelsesutvalget vil inspirere til debatt rundt hva som kjennetegner kvalitet i utdanningen. Mange fagmiljø har allerede startet, og vi håper at flere følger etter. Dette er en oppfordring til fagmiljøene og intet påbud.
 

Emneord: Undervisning, Studentforhold Av rektor Ole Petter Ottersen og prorektor Inga Bostad og viserektorene Ragnhild Hennum og Doris Jorde
Publisert 22. okt. 2009 17:49 - Sist endret 2. sep. 2014 14:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere