Her finner du truede og sårbare arter på Blindern

Sannsynligvis går du forbi dem hver dag, uten å vite det. UiO har mye natur og mye verneverdige naturtyper, som ikke gjør så mye av seg. Nå har Grønt kontor, parkseksjonen og Tekna naturmangfold funnet en måte å øke oppmerksomheten på.

SER UT SOM MARKJORDBÆR: – Denne planten har mye større blomster enn det markjordbærene har. Og så er det noen andre botaniske spesialiteter som gjør at vi kan se det, forklarer professor Anne Brysting, om den nær truede arten.

Foto: Ola Gamst Sæther

Campus Blindern er ett av områdene med rødlistede plantearter, registrerte rødlistede fuglearter og flaggermuskasser, som fins like ved der studenter og ansatte ferdes til daglig. Universitetet i Oslo forvalter 400 000 m² utearealer rundt i Oslo. Cirka 30 av disse kvadratmeterne er kalkknausen mellom Halvor Blinderens plass og Blindernveien, en liten, men geologisk og biologisk viktig knaus mellom Øvre og Nedre Blindern, hvis betydning Uniforum også tidligere har skrevet om.

– Tre av artene som vokser her er vurdert som sårbare, og så har vi to som er vurdert som nær truet, forteller Anne Brysting. Hun er professor i biologi ved UiO og forsker blant annet på plantesystematikk og hybridisering. I dag er hun faglig guide på knausen, i biomangfoldsvandringen som Grønt kontor, parkseksjonen og Tekna naturmangfold arrangerer.

Digitale løyper

Vandringen er samtidig en lansering av fem digitale løyper, med kunnskap om biodiversitet, viktige arter på campus, pollinering, grønnere campus og bergarter. I motsetning til arrangementet, varer løypene hele året. Alle kan følge dem, ved å laste ned en app (se faktaboks) og skanne qr-koder som er hengt opp i nøkkelringer ulike steder.

– Parkanleggene på Blindern er natur og kultur, forteller Ane Senstad Guldahl, sjef for parkseksjonen på UiO, på lanseringen. Hun viser kart over ulike arealer på Blindern, med blomstereng, bruksplener, nedbrytning av døde trær, bringebær, brennesle og det hun kaller reminisenser av natur.

– Oslo kommune har laget et naturkart og definert hvor du finner verdifulle naturtyper, og mye er innenfor UiOs område på Blindern.

Også Guldahl nevner kalkknausen som et viktig område, og innsatsen geologer og biologer bidro med for å bevare den.

– Knausen er interessant i seg selv, men den er også noe man kan bruke i undervisningsformål. Derfor har den fått et skilt, sier Guldahl.

Ligner markjordbær

Kalkknausen har ikke bare et skilt med informasjon om truede og sårbare arter, men også en avgrensing med et lite gjerde av jern, som gjør den litt mindre unnselig. Anne Krag Brysting peker på noe som for uinnvidde ser ut som litt store markjordbærblomster, men som altså er nakkebær. Det gjør ikke noe om du uforvarende spiser bærene, opplyser Brysting.

– Fruktene smaker søtt og litt aromatisk, men løsner ikke så lett fra planten og spises ofte opp av fugler før du ser dem.

Rødlistestatusen i Norge er «nær truet».

– Denne planten har mye større blomster enn det smakjordbærene har. Og så er det noen andre botaniske spesialiteter som gjør at vi kan se at det er en annen art. Hvis man ser på bladene her, så er midterste tann mye mindre enn de andre tennene. Og det er den ikke på markjordbær, forklarer Brysting.

Da det var snakk om å bygge boliger her, foreslo utbyggeren å flytte knausen. Det går ikke, ifølge Brysting.

– Den faller fra hverandre hvis man forsøker å flytte den. Det ble også foreslått å omplante plantene, men det vil være helt umulig og meningsløst. Hele poenget med knausen forsvinner, sier hun.

hult tre — **HULE I TREET:** Godt gjemt bak flere bygninger finnes ett av punktene i biodiversitetsløypa, denne hule stammen. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Aggressive hagearter

En av de andre truede plantene her er aksveronika. Brysting bøyer seg ned og holder den opp.

– Den blomstrer dessverre ikke nå. Den får høye blå blomsterstander. Den blir den mest iøynefallende planten her på knausen når den blomstrer midt på sommeren, sammen med knollmjødurten med sine store hvite blomsterstander. Den sprer seg ikke ut fra dette området, men den kan spre seg på området, hvis den ikke blir overvokst av andre arter som trenger seg inn. Så er det flere hagearter og andre arter som kan være veldig aggressive og invaderende i et slikt habitat, så dem prøver vi å holde nede.

Derfor fjerner gartnere fra parkavdelingen nyetablerte trær og busker, så det ikke gror igjen og luker ut invaderende arter, forteller hun videre.

– Er du bekymret for at rynkerosen nedenfor knausen skal spre seg, spør en annen som er på vandring.

– Det er andre roserarter som vokser her på knausen, de hører til her. Men det stemmer at rynkeroser vokser litt lenger opp i Blindernveien, og den skal helst ikke spre seg opp her, sier Brysting.

Hun som spør er Kristine Flunes. Hun går på biovitenskapsstudiet, og jobber i Norges sopp- og nyttevekstforbund ved siden av.

– Det er første gang jeg ser både knollmjødurt og aksveronika, sier Flunes.

Biologisk mangfoldsvandring blir arrangert i anledning FNs internasjonale dag for biologisk mangfold. Motto for dagen er acting locally for global impact – handle lokalt for global påvirkning. Løypene (som kalles bounds i appen) kan du finne ved å skanne qr-kodene under.