– Da blir det dugnad, sier Frode Meek, senioringeniør i eiendomsavdelingen. – Vi er over 200, det får vi til.
Men han presiserer at det er Seksjon for bygningsdrift som har hovedansvaret for klargjøring og drift av tilfluktsrom etter at de er satt i beredskapsmessig stand.
– Rydding av «fredsutstyr» i tilfluktsrommene på Universitetet i Oslo er brukernes ansvar.
Tre av fire, eller 76 prosent av befolkningen er bekymret for krig og konflikt, viser Norads befolkningsundersøkelse, som ble lagt fram i slutten av januar. Beredskap er viktigere i Norge enn det har vært på lenge. Som Uniforum tidligere har skrevet om, har Universitetet i Oslo 27 operative tilfluktsrom. Ikke alle vet hvor de er. Det har aldri vært en sentral øvelse i å gå til tilfluktsrommene.
Forskriften – eller forskriftene, det skal vi komme tilbake til – sier at rommene skal være klare i løpet av 72 timer. Da skal luftrenseanlegg, toaletter, rent vann, nøddusj og nødsamband – det siste skal vi også komme tilbake til – være på plass.
Skilt inne ved trappen
Ett av rommene er i kjelleren til Gaustadalleen 30, «Nemko-bygningen». Du finner det ikke, hvis du ikke vet at det skal være her. Utenfor er det ingen skilter. Dette er innenfor normen for private tilfluktsrom. Når du er inne, og går til hovedtrappen ned til kjelleren, ser du et gult og svart skilt på veggen, ca. 40 cm bredt og ti cm høyt, skrånet nedover: «Tilfluktsrom». Nedenfor trappen er rommet, som brukes til møterom eller fester eller lignende. Her det plass til 193 personer. Dette huset ble bygget i 1958, og da er det forskriften fra 1948 som gjelder.
– Tilfluktsrommet er bygget i henhold til den type krigføring man kjente i 1948, jeg vet ikke hvor trygt det er i forhold til dagens våpentyper, sier Frode Meek.
Han forteller at det finnes fire forskrifter for tilfluktsrom som gjelder universitetets bygninger på Blindern og Gaustad, alt etter når de er bygget: forskriften av 1948, 1966, 1976 og 1995. Livsvitenskapsbygningen får ikke noe tilfluktsrom, ettersom Statsbygg har fått dispensasjon.
Alle tilfluktsrom skal ha toalett, rent vann og luftrenseanlegg. I Nemko-bygningen fins det et rom som skal fungere som sluse med dusj, som kan settes i gang, om man er utsatt for kjemisk krigføring. Her fins også vask, pissoar og opplegg for å sette ut tørrklosetter og henge opp gardiner som båser. Ventilasjonsapparatet her går på strøm, hvis strømmen er gått, kan man sveive det med hendene.
– Hvem skal sveive?
– Det skal brukerne, sier Meek.
Altså ansatte og studenter som har søkt tilflukt.
– De som befinner seg i tilfluktsrommet må bytte på å sveive for å opprettholde et ok inneklima mens krisen pågår utenfor.
Fakultetenes ansvar
En annen oppgave for brukerne er å rydde og klargjøre. Dette rommet er kanskje brukt til fester, det står en hel del stoler og bord her. De må ut. I tillegg må panelet på veggene og himlingen ned. Instruksen henger på veggen i rommet ved siden av. Da følger trolig lysrørene med.
– Det er nødlys i rommet, sier Meek.
– Hvorfor må panel og himling rives?
– Det er ikke helt enkelt. Trolig for at man ikke skal få ting i hodet hvis huset vibrerer. Forskriftene sier at alt av «fredsinstallasjoner» skal demonteres.
– Klarer man det på 72 timer, og hvem skal gjøre det?
– Riving og fjerning av panel og himling har Eiendomsavdelingen ansvar for. Brukerne skal bare rydde.
Han smiler.
– Noen av tilfluktsrommene brukes som bokmagasiner. Hvordan brukerne skal få ut bøkene og hyllene, vet jeg ikke. Jeg vet bare at Universitetsbiblioteket i Georg Sverdrups hus har en god plan.
Meek sier at han vet ikke om det er gode planer for de andre bygningene, det kan være.
– Så hvem har ansvar for slike planer?
– Fakultetene har ansvar for sine bygninger, sier Elisabeth H. Todal, seniorrådgiver på kommunikasjon i Eiendomsavdelingen.
– Enhetene ved UiO har ansvar for å tømme tilfluktsrommene, altså de som disponerer rommene i dag, innen en andel av 72 timer. Når de har tømt rommene, er det Seksjon fra bygningsdrift i Eiendomsavdelingen som skal rigge nødvendig utstyr og klargjøre dem for en beredskapssituasjon.
Ståldører og ekstra gulv
De fleste tilfluktsrommene er i bruk, som bokmagasiner, lager eller studentpuber. Noen rom har ståldører demontert, som må settes på plass, etter at man har løftet vekk trekassene som er lagt for å jevne ut gulvene mellom korridorene og tilfluktsrommene i fredstid. I dagens forskrift om tilfluktsrom står det «Private tilfluktsrom skal gi plass for dem som normalt er til stede på eiendommen». Hvor mange er egentlig til stede i hvert hus?
– Tilfluktsrommene er tilgjengelige for studenter, ansatte og gjester som oppholder seg i bygningen eller i nærheten av bygningen, uavhengig av tilknytning, sier Elisabeth Todal.
– Hvor mange har sin arbeidsplass i de respektive husene?
– Eiendomsavdelingen har oversikt over eiendom og for eksempel romtyper, ikke antall personer, sier Todal.
Uniforum har sendt spørsmålet om en slik oversikt til flere instanser på UiO, blant annet pressetjenesten, men ikke fått noe svar.
«Uglebo», studentpuben i Sophus Bugges hus er et slikt rom. Dersom alarmen går, skal alle møblene ryddes ut, en lettvegg rives og radiatorene tas vekk. For å komme inn til puben går du gjennom det som skal bli en sluse med dusj. Det er beregnet plass til 109 personer, etter Sivilforsvarets beregning på 0.6 m2 per person. Det virker som om det kan bli litt trangt. Og lesesalen i samme hus har 320 plasser. Hva gjør man når student eller ansatt nummer 110 kommer? Eller 120?
– Da blir det bare litt trangere, sier Meek. Vi tar imot alle som kommer. Dette er dimensjonerende tall. Den totale kapasiteten for UiO er litt under 10 000, men kommer det 15 000, trykker vi dem inn.
I rommet bak lettveggen som må rives ligger plasttanker til vann, sanitetsskrin, pakninger til å tette ståldørene, tørrklosetter og gardiner til å lage provisoriske avlukker for doene.
– Her blir det det tørrtoaletter, sier Meek og peker på benkene og bordene langs veggen.
– Vi prioriterer ikke å fjerne bardisken, den kan man sitte på, om det trengs.
Nødsamband uten samband
Kjelleren under Harriet Holters hus er lager i dag. Det er ganske tomt, bortsett fra noen paller, en treningssykkel og et bordtennisbord. I et hjørne er en boks merket «Nødsamband». Den er koblet til en boks på utsiden av bygget, som ikke er koblet til noen ting. Det er internett her nede nå, men det kan jo endre seg i en skarp situasjon.
– Vi vet ikke hvordan man skal ha kontakt med utenverdenen. Det er et nasjonalt ansvar, og vi har spurt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, men ikke fått noe svar, sier Meek.
– Jeg antar at bygningen tidligere hadde et calling-anlegg, men det er utgått på dato. Teknologien har løpt fra oss.
Det står i forskriften for tilfluktsrom at det skal være opplegg for nødvendig sambandsutstyr. Og opplegget fins jo faktisk her.
Tilfluktsrommene i Vilhelm Bjerknes’ hus og Georg Sverdrups hus er store. I disse rommene fins faktisk vanlige toaletter, «fredstoaletter» som kan brukes som «krigstoaletter», så lenge kommunalt vann og avløp fungerer. Georg Sverdrups hus har også stålreoler med bøker over hele flaten, men her fins det altså en plan.
De minste tilfluktsrommene finner man i Geologibygningen, som har ett for 220 personer, ett for 46 og ett for 38 personer. Bygningen er fra 1957, det vil si at det er forskriften fra 1948 som gjelder, og da er det ikke krav om forsyning av rent vann. Det holder altså med vann på tanker.
Dette minste tilfluktsrommet er på cirka 20 m2 og brukes som lager for studentaktiviteter, det vil si det er en del 3-liters vinkartonger, ølbokser, tomgods og pappkasser med udefinerbart innhold. Selv om det er et lite rom, vil det være en del ting å få ut herfra. Fri gulvplass er det ikke mye av nå. Innerst er det et lite rom på ca 3 m2, hvis vegger ikke skal rives i nødsituasjoner. Her ligger beredskapsutstyret. Instruksen for rommet er på veggen nær døren, i likhet med boksen som er merket nødsamband. Ved siden av er det en stål-luke som kanskje er 1 x 1 meter. Det er nødutgangen.
– Rommet gir jo beskyttelse, om det skulle være så ille, selv om det ikke er klargjort, sier Meek.
Det kan være greit å vite, hvis det skulle skje et angrep som ikke ble annonsert 72 timer i forveien.
Les mer i Uniforum:
Slipper å bygge bomberom i Livsvitenskapsbygget
Dette tilfluktsrommet skaper hodebry på UiO
Logg inn for å kommentere