Sommeraktivitetsdagen er et årlig tilbud til alle ansatte ved Universitetet i Oslo.
– Det begynte med at bedritfsidrettslaget på UiO arrangerte en sykkeldag hver vår, forteller Torbjørn Severinsen, IT-ansvarlig ved Institutt for biovitenskap og nestleder i styret i bedriftsidrettslaget på UiO (UiOBIL). Severinsen, populært kalt Bobben, er også leder for UiOBILs sykkelgruppe.
Hvor lenge sykkeldagen er blitt arrangert, er han usikker på, men han har hørt at den eksisterte allerede på 70-tallet. I 2019 ble sykkeldagen omdøpt til Sommeraktivitetsdagen. Da hadde gåturen Skinnelangs også kommet til, og siden er dagen blitt utvidet med enda flere aktiviteter.
Skinnelangs gikk i år på nyåpnede Vormtråkk. Dette er en turvei som går langs elva Vorma, følger en nedlagt del av Dovrebanen og inkluderer kryssing av en nesten 400 meter lang jernbanebro. Skinnelangs endte ved Mjøsas sjøfartsmuseum ved Minnesund hvor deltakerne fikk en omvisning.
– Her fylte vi opp alle plassene, forteller Severinsen.
Fristet hverken sykkel- eller gåtur, var det også mulig å bruke noen arbeidstimer i klatreparken på Tryvann. En times omvisning i Botanisk hage på Tøyen stod også på programmet. UiOBIL har dessuten åpnet for at ansatte kan lage egne arrangementer, og det er det ifølge Severinsen, flere som har benyttet seg av.
Uniforum møter Severinsen på Stryken stasjon. Hit kommer de fleste deltakerne med bussen som er satt opp fra Blindern, mens syklene blir fraktet i en egen lastebil.
Her tar vi også en liten prat med Mai Britt Dahl som jobber som ved EpiGen, et forskningslaboratorium eid av Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Hun husker ikke helt hvor mange ganger hun har deltatt på turen, men anslår tallet til nærmere ti ganger
– Det er en veldig fin tur, men det er ganske mye oppoverbakke i starten, forteller hun.
De raskeste kan gjøre unna turen på halvannen time, men det er ikke normen, ifølge Severinsen.
Blant de som tar seg god tid, og bruker hele dagen, er organisasjonspsykolog Jo Erland Schlytter og yrkeshygieniker Knut Andresen fra Bedriftshelsetjenesten.
De to er strålede fornøyd med været og gleder seg til kaffe og vafler på Kikutstua.
Kikutstua kommer du til omtrent halvveis på turen, og betjeningen er forberedt på litt ekstra innrykk i dag, kan Severinsen fortelle.
– For meg er det uforståelig at folk kan velge å være på kontoret, når de istedet kan sykle fra Stryken, sier Andresen. Han merker av dagen med rødt i kalenderen allerede på begynnelsen av året.
– Men så vi jobber mye resten av året, presiserer kollegaen hans.
–Det burde være mange flere
Torbjørn Severinsen skulle gjerne sett at flere enheter begynte å merke av dagen i kalenderen.
Å merke av dagen er ikke så vanskelig. UiOBIL har spikret at Sommeraktivitetsdagen alltid skal være torsdag i uke 24 og Vinteraktivitetsdagen torsdag i uke 7.
– I år deltar ca. fire hundre UiO-ansatte på på Sommeraktivitetsdagen. Det burde vært mange flere, sier han og legger til.
– Gruppeledere burde for eksempel bruke anledningen til å ta med gruppa si på tur.
I år sykler 75 personer fra Stryken stasjon. Det er færre personer enn vanlig, opplyser Severinsen. Vanligvis deltar ca.150, og på det meste har rundt 200 deltatt på sykkelturen.
Severinsen og et par andre fra sykkelgruppa vil danne baktroppen fram til Kikut i tilfelle noe skulle skje. Etter Kikut må folk klare seg selv, men da er den tyngste delen av turen unnagjort.
I sekken har Severinsen både ekstra sykkelslanger og kjedeklemme om noen skulle punktere eller ryke sykkelkjeden underveis.
Og allerede på Stryken stasjon må han trå til. Når sykkelen til Kjell Rune Lind, IT-ansvarlig på Instrumenteringslaboratoriet på Fysisk institutt, løftes ut av lastebilen, er bakhjulet helt flatt. Men dekket er ikke punktert viser det seg. I dette tilfellet trengs det bare litt luft.
Vi vinker farvel til baktroppen på Stryken, og innfinner oss litt senere på Tøyen hvor 80 personer har møtt opp for å være med på omvisning.
Deltakerne blir delt inn i fire grupper, og guiden i vår gruppe er Randi Vennes fra venneforeningen til Botanisk hage.
Hun starter med å fortelle litt om hagens historie og litt om driften og målsettingene.
Blant deltakerne i vår gruppe er Cathy Braathen, seniorrådgiver og forskningskoordinator ved Institutt for geofag, og Anita Sørlie, seniorkonsulent ved samme institutt, som begge røper at de er veldig glad i planter.
– Det er fantastisk at Botanisk hage er en del av UiO, sier Braathen.
– Det er vi litt stolte av, selv om vi ikke jobber her selv, supplerer hennes kollega.
Peoner som bringer fram minner
Selve omvisningen starter i den delen av hagen som kalles Oldemors hage. Felles for plantene her, er at de er flerårige stauder som er 75 år eller eldre.
En av staudene guiden vår stopper opp ved, er Abrodd, en aromatisk staude som har vært dyrket i Norge siden 1600-tallet. Abrodd ble gjerne plantet ved fjøsdøra eller ved kjøkkentrappa, for stryker du hendene gjennom planten blir du kvitt fjøslukta.
Oldemors hage er både en genbank og en sansehage, kan vår guide fortelle.
– Denne delen av hagen brukes gjerne til omvisninger for demente, for fargene og duftene bringer fram minner, poengterer hun.
At lukt kan bringe fram sterke assosiasjoner, støttes av forskning, bekrefter medisinprofessor og kommende viserektor for forskning, innovasjon, livsvitenskap og helse Jens Petter Berg som også deltar på omvisningen. Duften av peonene bringer opp minner fra sommerferiene hos bestemoren i Svarstad i Vestfold.
– Slike peoner hadde vi ikke i hagen vår på Myre i Vesterålen der jeg vokste opp, sier han.
– Disse peonene kommer fra Arne Garborgs hjem, forteller Randi Vennes.
En testamentarisk gave
Mellom de ulike delene av hagen stopper vi opp ved flere spennende trær. Mammuttret som tilhører Redwoodslekten, er verdens største tre i volum. Men treet i Botanisk hage kan ikke måle seg med de virkelig store mammuttrærne. De finner du i Sierra Nevada i California, og det eldste er 3800 år gammelt, kan guiden vår fortelle. Et annet spennende tre er ginkotreet, som har eksistert på jorda i 200 millioner år, og har blader som ligner på andeføtter.
– Ginkotreet har levd lengre sammen med dinosaurene enn med menneskene, påpeker Vennes.
Les mer i Uniforum: Stinkende frø og rare nøtter
Fra Oldemors hage går vi videre til fjellhagen som er inndelt geografisk, og tok 20 år å bygge opp. I den norske delen av fjellhagen finner vi blant annet bergfrue, eller fjelldronning som den også kalles, planten som på en botanikkkongress i 1934 ble kåret til Norges nasjonalblomst.
I enden av fjellhagen renner en elv ned i en dam. Vannanlegget og dammen med vannliljer er en testamentarisk gave fra en norskamerikaner som bodde ikke lagt fra hagen. Myrgrunnen rundt dammen er hentet fra Solemskogen, opplyser Vennes.
Det neste hun vil vise oss, er en slåttemark. Slåttemarker har vi hatt i Norge i 1000 år, og de er viktige ikke minst for insektene, får vi vite før vi rusler videre til Osloryggen.
Les mer i Uniforum: Ny slåtteteig i Botanisk hage
Mange av plantene på Osloryggen er rødlista, det vil si truet. Bakkekløveren finnes kun på Hovedøya og dvergtistel finner du kun i en privat hage på Ulvøya.
Vi passerer deretter Tøyen hovedgård, og får lære litt om historien både til gården og til bygningen.
Les mer i Uniforum: Tøyen hovedgård er Oslos eldste tømmerbygning
Risikobed
Vår hageguide avslutter omvisningen ved to bed som ligger ved siden av hverandre, det ene med truede rødlista planter, det andre med truende fremmedarter, tidligere kalt svartelista planter.
Blant de mest truede plantene i Norge er dragehode, som insektet dragehodeglansbillen er helt avhengig av for å eksistere. I bedet med fremmedarter vokser det hardføre planter som lupiner og rynkerose, to planter som sprer seg raskt og er vanskelige å bekjempe.
Etter omvisningen slår vi av en prat med kommende viserektor Jens Petter Berg som deltar på Sommeraktivitetsdagen for første gang. At han ikke har deltatt før, handler nok litt om at han har en stilling med oppgaver på Oslo universitetssykehus, bemerker han.
Men nå er han i gang.
– Dette er et enestående tilbud, sier Berg, og røper at han vil prøve å bli med på gåturen skinnelangs en annen gang.
Berg berømmer UiOBIL for innsatsen og initiativet, og forteller at han setter pris på muligheten til å få møte UiO-ansatte fra forskjellige enheter.
– Jeg synes det er lærerikt og inspirerende å treffe mennesker som arbeider med andre ting enn meg selv, sier han.
Omvisningen er over, men Berg vil bli i hagen litt lengre, for det er ikke alt guiden rakk over på en drøy time.
– Jeg må ta en titt på urtehagen også, sier medisinprofessoren.
Logg inn for å kommentere