– Det kommer ikke til å være trivielt å gjøre noe med reising. Dette kommer folk til å merke, konstaterte jussdekan og rektorkandidat Ragnhild Hennum.
Hun gjorde det klart at når reglene som kommer dersom hun får styre UiO, skal utformes, vil alle grupper bli hørt, men at ledelsen vil fatte tydelige beslutninger som legger føringer for hva slags reiser som kan tillates.
– Det kan ikke være sånn vi har det nå, at dette dyttes ned til fakultets- og instituttnivå. Det kommer ikke til å bli populært, og da er det rektor som må ta ansvar for upopulære avgjørelser.
Motkandidat og leder for Kreftregisteret Giske Ursin sa seg enig med henne.
– Når det er vanskelige avgjørelser som skal tas, så skal det tas på toppen. Ansvaret må ikke dyttes nedover, kommenterte hun.
Hanne Flinstad Harbo, som er medisindekan og rektorkandidat, tror at hvis ledelsen ved UiO tar initiativ og styring, vil de ansatte stille opp.
– Jeg tror ikke det har blitt kommunisert tydelig nok. Jeg tviler ikke på at ansatte, uansett kategori, og også studenter vil være med på dette hvis ledelsen er tydelige og lager noen verktøy, sa hun, og viserektorkandat i Harbo-teamet Bjørn Stensaker utdypet:
– Det vil ikke være populært blant alle. Vi kan ikke overlate til enkeltgrupper å definere dette, men vi må invitere til bredere dialog og snakke sammen.
Vil la de yngste reise
Ursin tok til orde for at kanskje spesielt de eldre UiO-forskernes flybruk bør begrenses.
– De eldste og mest etablerte blir invitert mange steder, men det er kanskje de som trenger reiser minst for forskerkarrieren sin, mens de yngste kanskje trenger reisene mest. Så det kan hende vi må ha en samtale hvor organisasjonen blir invitert og vi spør oss selv, hvem er det som trenger å reise mest?
De andre kandidatene var enige i dette også, og de var dessuten samstemte om at studentene skal skånes for reiserestriksjoner.
Ursin ga også et lite spark til UiO-rektor Svein Stølen som hun mener har gitt inntrykk av å være litt for reiseglad.
– Jeg vet ikke hvor mye Stølen reiser, men jeg har inntrykk av at han reiser veldig mye. Noe reising er nødvendig. Vi må være synlig internasjonalt, men vi må reise mindre, sa hun.
Hennum lovte at hun kommer til å holde seg primært i nærområdet.
– Jeg kommer ikke til å reise mye. Ledelsen av en organisasjon foregår der organisasjonen er, og det må vi holde fast ved, sa hun, og Harbo sluttet seg til:
– Dette er vi enige om. Vi må jobbe mer innoverrettet, kommenterte hun og gjenga viserektorkandidat Christine Meklenborg Nilsen:
– Hun pleier å si «over til innenriks», og det er mye vi kan gjøre innenriks ved UiO. Samtidig må vi være synlige internasjonalt og finne en balanse, men vi trenger ikke å reise jorda rundt hele tiden.
– Går ikke rett vei
Hennum poengterer også at hvis klimamålene som UiO har vedtatt skal nås, må det gjøres nye tiltak.
– Vi jobber ganske mye med dette på UiO og har blitt mye flinkere i driften, men utviklingen går ikke rett vei på alle parametrene i klimaregnskapet. Det går heller ikke fort nok der det går rett vei, sa hun, og hun pekte på at særlig mer reising har ført klimaregnskapet feil vei de siste årene.
UiO har vedtatt sektorvisse mål fram til 2030, og det blir lagt opp til store kutt. Utslippene fra reiser skal reduseres med 50 prosent og energibruken på campus skal kuttes med 30 prosent sammenlignet med nivået i 2018. Dessuten skal UiO velge mer miljøvennlige varer og tjenester, det skal kastes mindre avfall, og mer avfall skal kildesorteres.
Klimaregnskapet til UiO viser at utslippene fra flyreiser gikk ned med 31 prosent fra 2018 til 2023. Under pandemien sank utslippene betydelig mer, før de økte igjen etterpå til dette nivået. Energibruken i bygninger har ikke gått betydelig ned i den perioden, men utslippene fra energibruk falt med 16 prosent.
– I koronapandemien fikk vi et regelverk som hindret oss i å reise, og utslippene fra reising gikk voldsomt ned. Nå ser vi at reisingen går voldsomt opp igjen. Det kan vi ikke leve med, fortsatte Hennum.
Hun pekte også på at UiO har store utslipp knyttet til drift av bygg, og at selv om det blir gjort et omfattende arbeid for å redusere energibruken, går ikke utslippene mye ned.
– Noen steder har vi borret energibrønner og etterisolert, og det er sånne tiltak vi må jobbe videre med. Vi må se systematisk på bygg for bygg. Utslippene fra bygg har gått litt ned, men det er fordi vi ikke har hatt råd til å bygge, sa Hennum.
Ursin var usikker på hvor mye mer penger det er fornuftig å bruke på energieffektivisering i bygg. Hun påpekte at utslippene som er knyttet til bygningsmassen på UiO, står for så mye som 29 prosent av universitetets totale utslipp, men samtidig gjorde hun det klart at kostnadene ikke kan bli hvor høye som helst.
– MatNat har vært litt på siden hele tiden
Det andre temaet for debatten var hva kandidatene vil gjøre for at utdanning og forskning kan bli mer relevant for løsningen på klima- og miljøproblemene.
Kommunikasjonsrådgiver ved UiO og debattleder Arild Blomkvist vil utnytte det nye Bærekrafthuset.
I september 2024 vedtok universitetsstyret opprettelsen av Senter for global bærekraft fra våren 2025. Senteret skal aktivt arbeide for å styrke den tverrfaglige forskningen, utdanningen og formidlingen som er nødvendig for en global bærekraftig og mer rettferdig fremtid.
Viserektorkandidat i Ragnhild Hennums team Bjørn Jamtveit mener flere grupper ved UiO må bli trukket inn i utformingen av senteret.
– Jeg mener MatNat har vært litt på siden hele tiden. Vi har brukt 44 stipendiatstillinger for å snu den store skuta på MatNat til å orientere seg mer mot bærekraft, og mange av disse er nå superinteressert i hva som skjer på bærekraftshuset, sa han.
Han poengterte også at UiOs viktigste bidrag til å løse miljøproblemer, er forskningen og utdanningen som skjer rundt på de enkelte fakultetene.
– UiO:Demokrati og UiO: Livsvitenskap er også toppstyrte satsinger som har et bærekraftperspektiv, men det meste av bærekraftaktiviteten må vi huske på at skjer rundt på instituttene våre. Én ting er spissede miljøer som jobber spesifikt med bærekraft, men det viktigste er å få hele den skuta til å snu seg, sa Jamtveit.
– Holder ikke
Ursins prorektorkandidat Stefan Krauss mener senteret så langt er blitt gitt for lite ressurser til at de kan spille en stor nok rolle.
– Det som er viktig å påpeke, er at i dag har dere bare fått tre stillinger for å etablere dette. Det holder ikke. Vi må investere, investere og investere, sa Krauss.
Som Uniforum tidligere har omtalt, går Ursin og Krauss til valg på at de skal skaffe langt mer penger fra storkapital og rike stiftelser. Dette mener han er løsningen her også. Teamene til Hennum og Harbo har protestert sterkt på at en voldsom inntekstvekst fra disse kildene er noe man kan sette ambisjonsnivået etter.
Mer klimautdanning
Hennum mente rektoratet særlig må gjøre det lettere å tilby tverrfaglig utdanning om miljøspørsmål.
– For tverrfaglig forskning er det ingen administrative hindre, men det er noen administrative hindre for tverrfaglig utdanning. Da må vi begynne å se på hvem som skal gi studieplassene, hvem som skal få studiepoengene og hvem som skal betale for lærernes timer. Det kan man gjøre, men vi har ganske klønete og tungvinte løsninger i dag, med å bytte penger og skrive overtid og sånt, sa hun.
Om dette var også rektorteamene skjønt enige.
• Les mer om rektorvalget 2025 ved UiO:
No vil Bernt Hagtvet kjempa for dei pensjonerte professorane
Bernt Hagtvet blir "emeritus-rådgiver" for Giske Ursin
Uenighet om kunstig intelligens blant rektorkandidatene
Rektorvalgdebatt om innovasjon: – Jeg snakker jevnlig med Legemiddelindustrien
Harald Eia : – Jammen, i svarte! Jeg tror kanskje jeg har noe å bidra med her!
Ragnhild Hennum: – Det kommer til å fungere dritdårlig
Giske Ursin: – Vil jobba for å auka gjennomføringsgraden for studentane
Internasjonal rektordebatt: - Det er en dum lov, men det er ingen ting vi kan gjøre med den
Rektorkandidat Ragnhild Hennum: – Dette er historielaust
Giske Ursin trur Harald Eia kan bidra til å gjera UiO meir kjent
Første rektorvalgdebatt: – Man sitter og gjør ingen ting
– Giske Ursin gjer rektorvalet til eit useriøst sirkus
No er det klart: Desse tre blir rektorkandidatar ved UiO
Harald Eia blir med i rektorteamet til Giske Ursin
Direktør i Kreftregisteret Giske Ursin melder seg på som rektorkandidat ved UiO
Hanne Flinstad Harbo blir rektorkandidat ved UiO
Logg inn for å kommentere