Dette er oppskriften på hvordan Norge skal bruke 3,4 milliarder på tungregning

Norges behov for infrastruktur innen forskingssektoren og det offentlige må dekkes av én leverandør. Det anbefaler Forskningsrådet i en rapport der de peker på at det statlig eide selskapet Sigma 2 bør være den leverandøren. 

INN I NEDLAGT GRUVE: Superdatamaskinen til Sigma2 skal være godt sikret. I første rad bak vinduet i 1.etg i Sigma2s datahall hos Lefdal Mine Datacenter skal den en ny superdatamaskin stå.

Foto: Illustrasjon: Sigma 2

Regjeringen har bedt Forskningsrådet gjennomføre en konseptvalgutredning som ser på hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene. I utredningen ser Forskningsrådet på behovet for regnekraft, og hvordan en nasjonal infrastruktur for regnekraft til forsking, forvaltning og kunstig intelligens skal organiseres, skriver Forskningsrådet i en melding som det har lagt ut på sine nettsider. 

– Vil øke Norges konkurransekraft

Utredningen bygger videre på en rapport fra Forskningsrådet med anbefaling om å investere i tungregning for forskning og kunstig intelligens, som ble levert til Kunnskapsdepartementet i august 2024.

– Denne investeringen vil øke Norges konkurransekraft, og må sees i sammenheng med satsningen på KI-milliarden. Dette vil sikre forskningsmiljøer tilgang til nødvendig regnekraft og være med på å flytte forskningsfronten, fremme innovasjon og bidra til å utvikle banebrytende løsninger på komplekse samfunnsutfordringer, sier administrerende direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit.

I tillegg vil næringslivet og en rekke offentlige virksomheter, slik som for eksempel Forsvaret, Politiet, helseforetakene, Arkivverket og Tolletaten dra nytte av denne infrastrukturen ved å kunne utvikle og forbedre både samfunnskritiske og øvrige tjenester, sier hun. 

I fjor vår ble det klart at Norge hadde inngått en kontrakt om innkjøp av en ny superdatamaskin. Det var Hewlett Packard Enterprise Norge som i slutten av mai vant anbodskonkurransen, med en kontraktsverdi på 225 millioner kroner. Den nye superdatamaskina er den kraftigste i norsk historie og vil bidra til et betydeleg løft for nasjonal forsking og innovasjon innen KI, skrev Kunnskapsdepartementet i en pressemelding den gangen. 

– Dette er et stort skritt videre for Norge som kunnskapsnasjon. For å henge med i KI-kappløpet, må vi være mindre avhengige av utanlandske aktører. Vi må sørge for at vi har nok regnekraft selv.. Det er avgjørende for å sikre norsk kunnskapsberedskap og nasjonal sikkerhet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i pressemeldingen. Den superdatamaskina skal stå  i Sigma2s datahall hos Lefdal Mine Datacenter på Nordfjordeid i Møre og Romsdal.Det statlig eide selskapet Sigma2 AS har  ansvaret for å kjøpe inn og drifte de nasjonale superdatamaskinene.

Voksende behov for tungregning

Konseptvalgutredningen fra Forskningsrådet bekrefter funnene fra forrige rapport, og slår fast at det er et stort og raskt voksende behov for tungregning både innen forskning, offentlig forvaltning og næringsliv.

I rapporten er det også inkludert å dekke behov for tungregning i forskning og utvikling på grunnlag av behov i forvaltningen som kommer i tillegg til behov som har sitt utgangspunkt i forskningsorganisasjonene.

Dette er årsaken til at investeringen som anbefales totalt sett er 800 millioner kroner mer enn i rapporten som ble lever til Kunnskapsdepartementet i august 2024, der behovet for tungregning ble beregnet til 2,6 milliarder kroner. 

Én leverandør

Rapporten anbefaler at behovene for tungregning innen forskningssektoren og sentrale deler av offentlig sektor dekkes av én leverandør. Det anbefales en stegvis videreutvikling av dagens Sigma2 slik at leverandøren kan å bli en tverrsektoriell leverandør av tungregning.

Sigma2 har ansvar for å anskaffe, etablere og drifte felles tungregneressurser (superdatamaskiner) og lagring av vitenskapelige data, og skal blant annet sørge for en langsiktig utvikling av infrastrukturen.

– Det anbefalte konseptet er vurdert å gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Dersom dette realiseres vil vi få en robust og fleksibel infrastruktur for tungregning som styrker Norges posisjon som kunnskapsnasjon, fremmer innovasjon og bidrar til å løse komplekse samfunnsutfordringer. Offentlige virksomheter vil dra nytte av økt sikkerhet, effektivitet og bedre beslutningsstøtte i leveransen av tjenester, sier Sundli Tveit. 

Én leverandør av tungregning vil i større grad fremme samarbeid på tvers av forskning, offentlig forvaltning og næringslivet, noe som gir bedre ressursutnyttelse og styrker Norges teknologiske suverenitet. 

Utredningen er utarbeidet av Forskningsrådet med bistand fra konsulentselskapet PwC.

 

• Les mer om kunstig intelligens i Uniforum: 

Ministeren ga KI-løfter: – Innen 2030 skal Norge bli verdens mest digitaliserte land

Noreg kan satse på KI-forsking med ny superdatamaskin

Statsråden om kunstig intelligens: – Dei største utfordringane er knytte til vurdering og eksamen

Skal opprette opptil seks sentre for kunstig intelligens 

Regjeringa gir ein milliard til forsking på kunstig intelligens

Sier studenter er usikre på hva slags bruk av kunstig intelligens som er lov

UiO vil ikke lage felles retningslinjer for kunstig intelligens

Pedagogikkprofessor: – Chatboter er en ressurs som studentene må øve seg på å bruke

MatNat har laget nettside med råd om ChatGPT

 

Emneord: Kunstig intelligens, Forskningspolitikk, Informatikk Av Martin Toft
Publisert 17. jan. 2025 12:20 - Sist endra 21. jan. 2025 12:28

Logg inn for å kommentere