Pedagogikkprofessor: – Chatboter er en ressurs som studentene må øve seg på å bruke

I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har flere lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener.

Ludvigsen ser dette som et for smalt fokus.

– Å hoppe rett til juksedebatten er en dårlig inngang til dette. I høyere utdanning er de viktige spørsmålene knyttet til hva som skal læres og hvordan dette kan skje i ulike fagområder. Vi bør starte med å tenke på denne teknologien som en partner i studentenes utvikling, sier han.

Forbedrer tekster

Selv har Ludvigsen testet ut ChatGPT i bruk som et hjelpemiddel i sin egen skriving av vurderingstekster, emneevalueringer og notater til internasjonale kolleger. 

– I slike ganske enkle og korte tekster spør jeg, kan du forbedre denne teksten? I åtte av ti tilfeller jeg har prøvd, syns jeg teksten blir bedre. Og andre ganger må jeg justere tilbake til utgangspunktet. Den gjør opplagt noe kognitivt arbeid, men jeg må samtidig justere der det er nødvendig.

Han mener også chatbotene egner seg godt som et hjelpemiddel for å få på plass strukturen til en tekst, samle informasjon effektivt og lage en kladd som kan justeres og forbedres. 

Han sier chatbotene også kan drøfte enkle problemstillinger, men at dette er avhengig av hvilke kunnskapsområder eller disipliner man arbeider med.

– Når jeg har prøvd den ut innenfor eget fagfelt, har den generert 60-70 prosent godt faglig innhold i løpet av få sekunder om jeg ville brukt timer på om ikke dager. Det må bearbeides videre for å ha en verdi. Den kan også drøfte enkle problemstillinger, men dette er avhengig av hvilke kunnskapsområder eller disipliner man arbeider med, sier Ludvigsen. 

Krever ferdigheter

Samtidig understreker Ludvigsen at slik bruk stiller klare krav til den som skriver sine ferdigheter.

– Chatboter er en ressurs som studentene må øve seg på å bruke. Studentene må øve seg på å vurdere om dette er gyldig kunnskap og sortere informasjonen. På sitt beste gir de muligheter for trening av kritisk tenkning i fagene som vi ikke har hatt på samme måte før, sier han. 

Derfor mener han det er helt avgjørende at bruken av dem blir gjort til en del av det pedagogiske og faglige opplegget.

– I en undervisningssituasjon kan studenter jobbe individuelt med ChatGPT, eller de kan komme og ha forberedt tekster og problemstillinger. Men så kan de også jobbe i mindre grupper, ta opp tekster og problemstillinger i undervisningen og bearbeide det videre. Å tenke at studentene bare jobber med ChatGPT alene er ingen god pedagogisk idé. Man må tenke at det inngår i et læringsmiljø hvor ressursene bearbeides videre og studentene for eksempel får god innsikt i begrepene de skal kunne, konstaterer han. 

– Krever betydelig diskusjon

Ludvigsen er også opptatt av at fagmiljøene må diskutere hvordan og hvor mye chatboter bør brukes. 

– Det er fortsatt ting som krever betydelig diskusjon i fagmiljøene, og det er avhengig av hvilket fagfelt vi snakker om. Som fagmiljøer må vi drøfte hva studentene skal lære og hvordan dette skal skje. ChatGPT er en av mange typer ressurser, sier han. 

Dessuten er han opptatt av at det må diskuteres hvordan vurderingsformene kan tilpasses, slik at karakterene man setter forblir et godt mål på studentenes kunnskap og ferdigheter.

– Vi legitimerer de vi utdanner til et arbeidsmarked. Jeg har savnet en god diskusjon ved UiO om dette. Der syns jeg det har vært mye passivitet. Noen fakulteter har grepet fatt i det, men jeg skulle ønske at ledelsen ved universitetet hadde vært mer aktive. For dette er grunnleggende forhold som ikke kan løses av hver enkelt lærer og hvert fagmiljø, sier han.

Flere diskuterer kunstig intelligens

Flere fagmiljøer ved UiO har begynt å se på hvilke muligheter og utfordringer som kommer med ChatGPT og lignende tjenester. 

Som Uniforum tidligere har omtalt, har Mat.Nat lagd en nettside til undervisere. Det samme har SV-fakultetet og Senter for læring og utdanning (LINK). 

SV-fakultetet har også etablert det de kaller en taskforce for kunstig intelligens, som framover skal jobbe med å finne ut av hvordan man kan forholde seg til teknologien. 

Det skal også være flere seminarer om tematikken. Blant annet skal LINK ha en seminarrekke som belyser ulike sider ved teknologien, og 21. mars skal Det utdanningsvitenskapelige fakultet ha et seminar om kunstig intelligens i framtidens utdanning.