Dekanvalget på OD: – Vi representerer kontinuitet

Dekankandidat Hans Jacob Rønold stiller mannsterkt til intervju med Uniforum. Kun Rønolds kandidat til vervet som visedekan for etter- og videreutdanning, Anders Verket, er forhindret fra å delta. De fire øvrige kandidatene i teamet Janne Reseland, prodekan for forskning og innovasjon, Tove Irene Wigen, visedekan for studier, og Qalbi Khan, visedekan for prekliniske fag, er alle til stede.

Yngre gjennomsnittsalder 

Hans Jacob Rønold stiller til valg mot  Pål Barkvoll, tidligere dekan og instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi. Med seg på laget har Barkvoll  Alix Young Vik som prodekan for studier og Fernanda Petersen som visedekan for forskning

– Hvorfor bør de ansatte og studentene på Det odontologiske fakultet velge deg og ikke Barkvoll?

– Vi representerer kontinuitet. Vi vil fortsette videre på den linja vi startet på for snart fire år siden, forsikrer Rønold.

Både han og hans kandidat til prodekanvervet Janne Reseland sitter i den nåværende fakultetsledelsen ledet av dekan Tiril Willumsen. Tannlegespesialist og førsteamanuensis ved Institutt for Klinisk odontologi Hans Jacob Rønold er i dag prodekan for studier og undervisning, mens Janne Reseland, professor ved Institutt for klinisk odontologi, er visedekan for forskning og forskerutdanning.  

Rønold trekker fram økonomistyring, forskning og undervisning som områder hvor den nåværende fakultetsledelsen er kommet et godt stykke på vei, men er blitt sinket av pandemien og det han beskriver som en arbeidskrevende utredning om nedleggelse av fakultetet.

Teamet gjør også et lite poeng av å ha lavere gjennomsnittsalder enn det konkurrerende teamet. At Anders Verket og Qalbi Khan begge er i 40 årene, vil kunne sikre framtidig kontinuitet, påpeker de.

Utfordringer som Barkvoll ikke er rett mann til å løse

– Fakultetet står overfor store økonomiske utfordringer som vi ikke mener Barkvoll er rette mann til å løse, sier Rønold og viser til at fakultetet da Barkvoll ble dekan i 2013, hadde ti millioner kroner ekstra på budsjettet.

Da Tiril Willumsen overtok i 2021 hadde fakultetet et underskudd på 34 millioner kroner.

– Dette underskuddet har vi klart å redusere, og per august 2024 er vi balanse, men prognosen viser at det ved overgang til 2025 kan gjenstå ca. 9,5 millioner kroner. Vi har med andre ord tilbakebetalt store deler av gjelden, slår Rønold fast og legger til at fakultetet i tillegg har fått ti millioner kroner fra UiO sentralt som er øremerket til fornying av klinisk utstyr.

– Dette har vi fått til på tross av pandemien hvor vi i motsetning til andre fakulteter som sparte penger, tapte store summer på grunn av økte utgifter til hygienetiltak og reduserte inntekter fra klinikkvirksomheten vår, påpeker Rønold.

Å bygge opp et godt pasientgrunnlag etter pandemien, har tatt litt tid. Hans Jacob Rønold forteller at det fortsatt er behov for pasienter i spesielle behandlingskategorier. Her søker fakultetet et samarbeid med Oslo kommune og med Studentsamskipnaden i Oslo. Rønold kommer også med en liten oppfordring til universitetssamfunnet:

– Vi tar gjerne imot universitetsansatte som pasienter.

– Nå har vi nådd smertegrensa

– Et viktig skritt for å få økonomien i balanse, har vært å redusere antall ansatte primært gjennom naturlig avgang og ved å ikke tilsette ph.d. kandidater, forteller Janne Reseland.

Siden 2018 er antallet professorer på fakultet blitt redusert med 46 prosent, mens antallet førsteamanuenser har gått opp med en eller to.

– På tross av dette har vi levert godt på mange områder, konstaterer Hans Jacob Rønold. 

Han forteller at fakultetet de siste årene, i tillegg til å få flere masterstudenter, har lyktes i å øke gjennomstrømmingen av stipendiater. Instituttene har til tross for reduksjonen i antall ansatte, opprettholdt antallet publikasjoner og lyktes i å skaffe finansiell støtte fra eksterne kilder som EU, Norges Forskningsråd og internasjonale fond.

– Det odontologiske fakultet har en utrolig dyktig stab, kommenterer Tove Wigen, professor i pedodonti ved Institutt for klinisk odontologi og kandidat til vervet som studiedekan for kliniske fag.

Hun understreker at dette gjelder både de vitenskapelig tilsatte og de tilsatte på klinikkene.

– Samtidig ser vi at presset på våre ansatte er stort, og nå nærmer vi oss smertegrensa, slår hun fast.

– Det er et skrikende behov for strategisk satsing

– Vi jobber med en bemanningsplan som skal bidra til å sikre at forskningen og undervisningen ikke blir skadelidende, opplyser Wigen og utdyper:

– Vi ser at det er et skrikende behov for strategisk satsing på flere områder. Et av dem er styrking av virkemidler som øker rekrutteringen til de kliniske fagfeltene. Vårt fakultet og UiO har et særlig ansvar her, sier hun og viser til at UiO er den eneste institusjonen i Norge som utdanner spesialister innen alle godkjente odontologiske spesialiteter.

Janne Reseland forteller at fakultetet har tatt flere grep for å styrke forskningen og sikre at de to instituttene får inn personer med riktig kompetanse.

– Vi har et stort fokus på gjennomførbarhet. Når miljøene søker om å få ansette ph.d.-kandidater, er det prosjektbeskrivelsen som ligger til grunn. Vi har en årlig oppfølging av kandidatenes produksjon, og vi har innført rutiner for tilbakemelding til kandidatene på hvordan de ligger an i løpet, forteller hun og presiserer at dette er i tråd med Nokuts anbefaling om mer oppfølging.

– Hvordan legge til rette for forskning og innovasjon er spørsmålet, supplerer Rønold.

Han forteller at fakultetet har begynt på et arbeid rettet mot å få til samarbeid i større grupper. – Vi har oppfordret til samarbeid mellom miljøene, og miljøene som har samlet seg, er blitt belønnet med rekrutteringsstillinger, forteller han.

– Vi ser også på muligheter for samarbeid med miljøer utenfor instituttet, kommenterer Reseland.

Hun forteller at dekanatet hun i dag er en del av, har bidratt til et utvidet samarbeid med andre nordiske universiteter. 

På UiO ønsker hun å arbeide for å få til et større samarbeid med miljøer på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, ikke minst innenfor teknologi.

– Det er mye ny teknologi i tannbehandling, minner hun om.

– Å innføre nye systemer er alltid krevende

Et av løftene fra valgkampen i 2020 var å vurdere bruken av det elektroniske pasientjournalsystemet Salud. Etter anbudsrunden falt valget på Opus dental som er det markedsledende systemet i Norge.

Dekan Tiril Willumsen innrømte at overgangen ikke hadde gått helt knirkefritt da hun snakket med Uniforum i mai.

– Å innføre nye systemer er alltid krevende, slo hun fast.

- Det er flere ting som går lettere nå som å ta ut rapporter, sende ut fakturaer og sende inn krav om refusjon fra Helfo, konstaterer Wigen.

– Ikke minst opplever vi at de kliniske veilederne er glade for at vi har fått et system som er enklere å bruke, og for studentene er det en fordel at systemet er det samme som de vil møte når de kommer ut i arbeidslivet, legger Rønold til.

At fakultetet på sikt vil spare penger på systembyttet er også en fordel, påpeker han.

Det er likevel ikke gitt at det er dette systemet fakultetet vil bruke i all framtid. Det finnes også andre systemer på markedet enn Opus Dental og Salud. 

– Her må vi hele tiden vurdere hva som er mest hensiktsmessig, poengterer Rønold.

Les mer i Uniforum: * Over og ut for Salud

– De odontologiske fakultetene gjør det best

Diskusjonen og utredningen det siste året om hvorvidt Det odontologiske fakultet burde legges under Det medisinske fakultet har ifølge teamet, hatt en hatt en negativ virkning på arbeidsmiljøet.

De uttrykker lettelse over at universitetsledelsen har valgt å skrinlegge ideen.

– Vi har sett fra andre steder at det har uheldig effekt å legge odontologiske læresteder under medisinske fakulteter eller å bli organisert sammen i helsefaglige fakulteter. Fagene smuldrer opp og man får dårligere vilkår for forskning og utdanning, bemerker Reseland.

Kun to utdanningsinstitusjoner i Skandinavia har i dag egne odontologiske fakulteter, UiO og Malmø universitet. Dette er ifølge Reseland, de to odontologiske forskningsmiljøene som gjør det best på det hun omtaler som en del tellekanter.

– Vi har flere disputaser enn de odontologiske miljøene på Københavns universitet, Karolinska instituttet og Aarhus universitet til sammen, opplyser hun.

– Vi oppfordrer miljøene til å utforme egne utdanningsløp

I tillegg til at besparelsene som er gjort gjennom nedbemanning, ser teamet for seg at de i framtiden også vil kunne få inn mer penger gjennom større produksjon av studiepoeng

– Vi tar hvert år opp 25 studenter på bachelorstudiet i tannpleie og 65 studenter på tannlegestudiet. Omtrent like mange tannleger tar hvert år utdannelse i utlandet. Vi mener det er et stort potensiale for å utvide antallet. Dette er en politisk avgjørelse som vi vil jobbe mot å få til på sikt, poengterer Rønold.

Et nytt masterstudium i tannpleie er også noe teamet hans har på agendaen. Det er dessuten blitt utviklet et nytt tverrfaglig masterprogram i biomaterialer og vevsregenerasjon, som de håper å starte opp i 2025.

– Vi ser også et behov for flere etter- og videreutdanningstilbud, legger han til og understreker at det er behov for mer kompetanse om oral helse i samfunnet.

– Vi oppfordrer miljøene til å utforme egne utdanningsløp, opplyser Qalbi Khan,  førsteamanuensis ved Institutt for oral biologi (IOB) og kandidat til vervet som visedekan for prekliniske fag. Han forteller at IOB har fått på plass et nytt etterutdanningskurs i odontologiske basalfag.

Tove Wigen kan fortelle om god tilførsel av studenter til spesialistutdanningene. Hun trekker spesielt fram spesialistutdanningen i periodonti, som gir kompetanse om forebygging og behandling av sykdom i tannkjøtt og tennenes festevev, som internasjonalt anerkjent. Også de øvrige spesialistutdanningene har ifølge Wigen, et stort potensial for å bygge opp internasjonal anseelse.

– Viktig for å øke yrkesstoltheten 

De to første årene av tannlegestudiet får studentene undervisning sammen med medisinstudenter i prekliniske fag som anatomi, fysiologi og biokjemi. Dette er fagene som ligger under Institutt for oralbiologi. Den påfølgende undervisningen får studentene ved Institutt for klinisk odontologi og ved klinikkene i Geitmyrsveien. En betydelig andel av undervisningen ved klinikkene er det de kliniske veilederne som står for. 

Qalbi Khan er opptatt av å få til en større integrasjon mellom de prekliniske og de kliniske fagene.

– Vi vil prøve å gjøre profesjonsutdanningen så helhetlig som mulig. Vi mener det er grunn til å se på om undervisningen i prekliniske fag er godt nok tilpasset det våre studenter har behov for. Her vil IOB bidra, sier han og forklarer at dette handler både om å relatere undervisningen i prekliniske fag til tannlegeyrket og om å trekke det kliniske inn langt tidligere i utdanningen.

Dette er viktig, mener han, både fordi det vil bidra til at studentene tidlig i studiet får en identitet som odontologistudenter og for å øke yrkesstoltheten.

– Vi vil jobbe med å revidere studieplanene. Hvordan vi bedre kan integrere undervisningen i prekliniske fag senere i studieløpet, er også en av tingene vi vil se på. Vi må utdanne smartere, slik at studentene får maksimal læring ut av tiden, kommenterer Reseland.

– De tre profesjonene samarbeider ute i arbeidslivet.

Tove Wigen tar også til orde for en større integrasjon mellom de tre utdanningsløpene, tannpleie-, tannlege- og spesialistutdanning.

– De tre profesjonene samarbeider ute i arbeidslivet. Da er det naturlig at de også samarbeider i studietiden..

Som visedekankandidater for utdanning snakker Wigen og Qalbi også gjerne om pedagogikk og moderne undervisningsmetoder.

Wigen kan fortelle at Institutt for klinisk odontologi har kjøpt inn fire simulatorer som studentene bruker til å trene på praktisk tannbehandling.

Khan beskriver flipped classroom, eller såkalt omvendt undervisning, som eksempel på en metode som fungerer, og er populær blant studentene.

Dette er en undervisningsmetode hvor studentene tilegner seg grunnleggende kunnskaper på forhånd, mens klasserommet brukes til aktiv problembasert læring hvor studentene ofte jobber i team. På Institutt for oralbiologi er metoden tatt i bruk i flere fag. 

– Vi har innført et system for løpende skikkethetsvurdering

Da arbeidsmiljøundersøkelsen ARK i vår viste at de ansatte ved Det odontologiske fakultet hadde langt lavere svarprosent og i gjennomsnitt er litt mindre fornøyde med arbeidsmiljøet sitt enn ansatte ved andre fakulteter, begrunnet dekan Tiril Willumsen dette delvis som et resultat av at undersøkelsen inkluderte et stort antall kliniske veiledere i små stillingsprosenter. Disse er i tidligere intervjuer gjerne blitt omtalt som instruktørtannleger. 

Willumsen viste også til at undersøkelsen kom mens prosessen om mulig sammenslåing med Det medisinske fakultet pågikk.

Les mer i Uniforum: * ARK: De ansatte på OD-fakultetet er minst fornøyd 

Fakultetet er ifølge Rønold, i ferd med å ta noen grep som vil gjøre arbeidshverdagen for de kliniske veilederne enklere, 

– De kliniske veilederne er avgjørende for at vi klarer å opprettholde kvaliteten på tannlegeutdanningen vår, og det er viktig at vi sikrer disse trygge og forutsigbare rammer, understreker han og legger til:

– Vi må sørge for at klinikkdriften får gode rammer, og vi må utnytte det potensialet som er, på best mulig måte. Ikke minst må vi sørge for at vi får inn de pasientene vi trenger.

Rønold forteller at fakultetsledelsen har jobbet mye med å legge forholdene til rette for løpende skikkethetsvurdering av studentene. Dette har tidligere ikke vært systematisert, og skikkethetsvurdering er av mange kliniske veiledere blitt oppfattet som en tilleggsbelastning.

Her har avdelingen til Tove Wigen vært i forkant, ifølge Rønold.

– Vi har i flere år praktisert varianter av systemet som nå er innført i hele huset. Disse erfaringene blir viktige for meg å bruke som eventuell ny studiedekan, kommenterer hun.

– Vi er åpne for innspill

– Vi er opptatt av å organisere veiledningen og evalueringen av studentene slik at både ansatte og studenter kan arbeide under trygge rammer, understreker Wigen.

Hun beskriver målene teamet har satt for forskningen og undervisningen ved fakultetet, som ambisiøse.

– Vi skal være Nordens beste odontologiske utdannings- og forskningsinstitusjon, sier hun.

– For å klare dette må vi få med oss både studentene, veilederne og forskerne. Vi er åpne for innspill, presiserer dekankandidat Hans Jacob Rønold.

Les mer i Uniforum: * Dekankandidat Pål Barkvoll: – Jeg ble bedt om å stille