Dekankandidat Pål Barkvoll: – Jeg ble bedt om å stille

Den 9. oktober starter dekanvalget på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Nåværende dekan Tiril Willumsen nærmer seg pensjonsalder og stiller ikke til gjenvalg. Hennes prodekan Hans Jacob Rønold er imidlertid klar til å overta stafettpinnen.

 – Vi representerer kontinuitet, uttalte Rønold i intervju med Uniforum før helgen.

Mens Rønold stiller til valg med et team på fem, mener Pål Barkvoll, hans motkandidat i valget, at det holder å være tre.

– Det er trange økonomiske tider, og vi tror vi kan dekke opp behovene gjennom en tradisjonell organisering. Men blir vi valgt, og vi ser at det er behov for ekstra ressurser, vil vi vurdere å utvide teamet, bemerker Barkvoll.

Rønold møtte Uniforum sammen med tre teammedlemmer. Barkvoll møter Uniforum alene. Både professor Alix Young Vik, kandidat til vervet som prodekan for studier, og professor Fernanda Petersen, kandidat til vervet visedekan for forskning, er på forskningsgruppemøte i Portland, Oregon, kan Barkvoll fortelle.

22 år som instituttleder og dekan 

– Hvorfor bør velgerne stemme på deg og ikke på Rønold?

– Blir jeg valgt vil fakultetet få et team med lang ledererfaring, gjennomføringsevne og en ledelse som er transparent og åpen, lover Barkvoll.

Barkvoll, som er professor i oral kirurgi og oral medisin ved Institutt for klinisk odontologi, har 14 år bak seg som leder for instituttet. Først som valgt leder i to treårsperioder fra 1999, og  deretter i to fireårsperioder som tilsatt leder.

Barkvoll nevner også at han før den tid, i 1997, tok sjefskurset til Forsvarets Høyskole.

I 2013 ble Barkvoll valgt til dekan. Da Tiril Willumsen overtok i 2021, hadde Barkvoll sittet i to perioder, og kunne derfor ikke gjenvelges. I stedet søkte han samme år stillingen som rektor ved OsloMet. Barkvoll fikk ikke jobben, men var ifølge Khrono, en av tre søkere som ble med til siste runde

I dag er Pål Barkvoll 65 år, og vil så vidt kunne rekke å få med seg én periode som dekan før han går av pensjon.

– Lojalitet til fakultetet var utslagsgivende

– Ønsker du å avslutte karrieren med en lederstilling?

– Jeg hadde ingen plan om å stille til valg igjen, forsikrer Barkvoll.

– At jeg likevel velger å delta i valget skyldes at mange ansatte har oppfordret meg til det, sier han og forteller at han måtte gå noen runder med seg selv, før han landet på at dette var noe han har styrke og motivasjon til.

– Lojalitet til fakultetet var utslagsgivende, oppsummerer han.

– Jeg har tro på at mitt team vil kunne bringe fakultetet framover, legger han til.

På listen over verv utenfor UiO, trekker Barkvoll fram rollen som president elect i 2021 og senere president i Association for Dental Education in Europe (ADEE) i 2022 og 2023.

– Ledervervet i ADEE har gitt meg et stort internasjonalt kontaktnett som jeg vil kunne dra fordel av som dekan, poengterer Barkvoll.

At fakultetet er informert om hva som skjer internasjonalt og bidrar aktivt på internasjonale arenaer, er viktig, mener han.

Som president for ADEE hadde Barkvoll et overordnet ansvar for The "Graduating European Dentist” curriculum, et pensum som skal reflektere best praksis for europeisk tannlegeutdanning.  Barkvoll viser også til EU-kommisjonens nylige revisjon av  yrkeskvalifikasjonsdirektivet for tannleger og WHOs aksjonsplan for oral helse fra 2023 til 2030.

– Vi vil legge både ADEEs pensum,  EUs krav og WHOs aksjonsplan til grunn når vi setter i gang arbeidet med å revidere studieplanene, forteller Barkvoll.

Å få på plass gode utvekslingsavtaler for studentene er også et ledd i internasjonaliseringen, og også her vil det internasjonale kontaktnettet Barkvoll har bygget opp blant annet som president i ADEE, komme godt med, mener han.

– Økonomisk var vi i en svært spesiell situasjon

– Da du overtok som dekan i 2013 hadde fakultetet 10 millioner på bok. Da du gikk av åtte år senere og overlot roret til Tiril Willumsen, hadde fakultetet et underskudd på 34 millioner. Tidligere eksternt medlem i universitetsstyret Idar Kreutzer brukte ordet mismanagement om situasjonen. Tar du til deg denne kritikken?

– Kreutzer kjente dessverre ikke til detaljene og årsakene til dette, svarer Barkvoll.

– Det gjorde universitetsdirektøren, legger han til og utdyper:

– Økonomisk var fakultetet i en svært spesiell situasjon. Vi hadde tatt opp mange kandidater til ulike spesialistutdanninger da Helsedirektoratet i 2018 valgte å kutte tilskuddet til spesialistutdanningen. Det viste seg at vi ikke fikk finansiering for ni av kandidatene, opplyser han og presiserer at det dreide seg om mellom sju og åtte millioner kroner og opp mot 20 millioner i treårsløpet.

– Vi valgte å la disse ni starte da de hadde fått bekreftet opptak flere måneder i forveien, sier han og forteller at fakultetet også hadde fått skriftlig bekreftelse fra Helsedirektoratet i 2017 om at tilskuddet for 2018 vil være på samme nivå som i 2017.

Fakultetet mistet på denne tiden også en annen viktig inntektskilde, aldersbestemmelse av mindreårige asylsøkere, som utgjorde ca. sju millioner kroner i året, ifølge Barkvoll. Han beskriver dette som en politisk beslutning fattet av daværende universitetsdirektør over natten

– Utredningsarbeidet som ble gjort på denne tiden, viser at vi tok grep i forbindelse med budsjettprosessen for 2019,  og vi lagde en plan som ville få budsjettet i balanse igjen allerede i 2023, forteller han.

Men så kom pandemien og snudde alt på hodet, slik Barkvoll beskriver det. Han oppfatter det som hendte på denne tiden, som betegnende for hans evne til å lede fakultetet 24/7 i krisetider.

– Jeg så hva som var i ferd med å skje, og satte ned et smittevernsutvalg allerede i januar 2020. Da landet stengte ned, var vi det fakultetet ved UiO som var best forberedt, poengterer han.

– Det er sprøtt at studenter må finansiere sin egen utdanning

– Fakultetets økonomi er fortsatt trang. Hva vil du gjøre for å få økonomien i balanse?

– Nåværende dekan har gjort et dessverre nødvendig og godt arbeid når det gjelder å redusere antall ansatte.  Kanskje blir vi nødt til å redusere antallet ytterligere gjennom naturlig avgang etter en grundig gjennomgang av bemanningsplanen, antyder Barkvoll.

Han trekker også fram økt studiepoengproduksjon og mer effektiv utnyttelse av Universitetsklinikken for munn- og tannhelse som viktig for fakultetets økonomi. Ved å gå litt ned i pris på behandling, tror han klinikkene kan få et bredere klientell.

Barkvoll vil også bruke det han kaller sitt brede politiske nettverk, til å jobbe for større tilskudd per student og bedre rammevilkår for klinikkvirksomheten.

– Vi får i dag det samme per student som medisin, men Det medisinske fakultet har ikke utgifter til klinikkdrift. Det er egentlig sprøtt at våre studenter må være med å finansiere sin egen kliniske trening, bemerker han.

Barkvoll ønsker i motsetning til nåværende dekan, ikke et nytt masterprogram i biomaterialer, men vil i stedet gå for å etablere et nytt masterprogram i helsefremmende arbeid.

– Dette vil være en naturlig påbygging for våre tannpeleiere og andre bachelorstudenter i helsefag, kommenterer han.

Barkvoll mener dessuten at tiden er inne for å utvide antall tannlegestudenter.

– I dag blir halvparten av tannlegene utdannet i utlandet, samtidig som det er mangel på tannleger mange steder. I Norge bør vi som et rikt land, kanskje kunne utdanne flertallet av de tannlegene landet trenger.

At Norge er et rikt land, er også et argument for å gi flere tannleger i fattige land mulighet til å ta spesialistutdanning i Norge, mener han. Barkvoll vil også se på om fakultetet kan åpne noen plasser på spesialistutdanningen for betalende utenlandske studenter.

– Jeg tar ikke selvkritikk for at vi fortsatte med SALUD

Pål Barkvoll fikk som dekan, en del kritikk for bruken av det digitale pasientjournal- og forskningssystemet SALUD. Kritikerne karakteriserte systemet som kostbart og komplisert. 

– Er det noe du tar selvkritikk på i din håndtering av SALUD?

Barkvoll viser til at fakultetet i sin tid hadde en egen komite som anbefalte innkjøp av SALUD, og at fakultetsstyret deretter bestemte seg for å gå for dette.

– Jeg var ikke en del av denne komiteen, poengterer han.

– I alle årene vi hadde SALUD, var vi aktivt med for å påvirke utviklingen av programmet. Våre IT-folk hadde ukentlig dialog med utviklerne. Jeg tar ikke selvkritikk for at vi fortsatte med bruk av SALUD i min periode som dekan, sier han og tilføyer at en av grunnene til dette var at det var, og er, store mengder pasientdata og forskningsdata lagret i SALUD- databasen som fakultetet fra og med 1. oktober ikke lenger får tilgang til.

– Når det er sagt, var jeg vel selv også ganske tydelig på at hverken SALUD eller OPUS er et system for fremtiden. I fremtiden vil vi trenge systemer som samhandler med det øvrige helsevesenet, poengterer han.

At pasientjournalene hos tannlegene er helt frikoblet fra journalene i det øvrige helsevesenet, gir redusert pasientsikkerhet, mener Barkvoll.

– Et eksempel kan være en eldre pasient som ikke husker navnene på medisinene han eller hun bruker, bemerker han.

Å få på plass et system som samhandler med det øvrige helsevesenet, handler ifølge Barkvoll også om bærekraft. Han peker på at kontakt mellom tannleger og andre aktører i helsevesenet i dag stort sett foregår via brev i posten.

– Men inntil det foreligger bedre alternativer enn i dag, forholder også jeg meg til OPUS selv om systemet ikke er bygget for å være en god pedagogisk journal til bruk under utdanning, sier han.

–  Jeg støttet ikke uten videre en sammenslåing

Dekankandidat Hans Jacob Rønold og hans team har i intervju med Uniforum uttrykt lettelse over at UiO har skrinlagt idéen om å legge Det odontologiske fakultet inn under Det medisinske fakultet.

Tiden er moden for å starte en diskusjon om etablering av et helsefakultet (Faculty of Health) ved UiO, skrev Pål Barkvoll i et debattinnlegg i Uniforum i 2021 

– Jeg støttet ikke uten videre en sammenslåing med Det medisinske fakultet, men jeg skulle gjerne sett at mandatet for utredningen også hadde inkludert et helsefakultet, kommenterer Barkvoll.

– Men dette er ikke noe jeg vil ta opp igjen de neste fire årene, dersom jeg blir valgt til dekan, presiserer han.

- Det er blitt satt i gang flere gode tiltak 

Barkvoll beskriver professor Fernanda Petersen, hans kandidat til vervet som visedekan for forskning, som en internasjonalt anerkjent forsker med stor ledererfaring. Fernanda Petersen leder i dag forskergruppen Antibiotikaresistens og mikrobiom ved Institutt for oral biologi.

– Antibiotikaresistens er en av de største helsetruslene vi står overfor, påpeker Barkvoll.

– Hva vil dere gjøre for å styrke forskningen ved fakultetet?

– Når det gjelder forskerutdanningen har det sittende dekanatet gjort en god jobb, og det er blitt satt i gang flere gode tiltak som jeg vil videreføre, sier Barkvoll.

Han presiserer at dette ikke minst gjelder oppfølging av ph.d.-kandidatene og insentivene for å få til større samarbeid mellom miljøene.

Noe han gjerne ser at det blir lagt større vekt på, er forskning på forebygging av sykdom.

– Dette handler også om bærekraft. Lykkes man i å forebygge sykdom, vil det bli mindre behov for kostnadskrevende behandling, påpeker han.

Barkvoll er opptatt av det han beskriver som strategisk rekruttering, men skal forskerne lykkes i å trekke til seg de beste hodene, må forskerne få bedre lønnsvilkår, mener han.

– Fylkeskommunene tilbyr tannlegene høyere lønn en det vi kan tilby. Denne skjevheten mellom stat og fylkeskommuner må vi gjøre noe med, poengterer han.

– Gjeldende studieplaner er fra 2014

Alix Young Vik, professor ved Institutt for klinisk odontologi og kandidat til vervet som prodekan for utdanning, var studiedekan under Barkvolls andre dekanperiode i årene 2017 – 2020. 

I denne perioden ble det ifølge Barkvoll, gjennomført både en intern og en ekstern gjennomgang av fakultetets studieprogram.

– Her så vi blant annet på mulighetene for å få samkjøre undervisningen mer, forteller han og trekker fram ulike slimhinnesykdommer  som eksempel. Dette er et tema det ifølge Barkvoll, undervises i både på barneavdelingen, kirurgisk avdeling og ved seksjon for oral patologi

– Så kom pandemien i 2020, og arbeidet ble ikke sluttført, konstaterer Barkvoll

– Gjeldende studieplaner er fra 2014, påpeker han.

At fakultetet under Tiril Willumsen har gått til innkjøp av fem simulatorer for praktisk trening på tannbehandling, beskriver Barkvoll som strålende.

– Dette handler også om bærekraft. Ved å ta i bruk digital teknologi kan vi få ned bruken av materialer, poengterer han.

Men Barkvoll ser også rom for endring.  

– En pasient på klinikken fortalte meg nylig at hun i løpet av en 14-dagers periode hadde blitt undersøkt og behandlet av fem ulike studenter. Vi ønsker at studentene skal følge sine pasienter fra første undersøkelse til behandlingen er fullført, opplyser han.

– Vi behandler ikke en munnhule på to bein

Der Rønold og hans team er opptatt av å styrke studentenes identitet som odontologistudenter, er Barkvoll mer opptatt av det han omtaler som interprofesjonell læring.

Vi behandler en pasient og ikke en munnhule på to bein, har Barkvoll uttalt i flere sammenhenger.

–Vi må integrere oral helse i primærhelsetjenesten i langt større grad enn i dag, helt i tråd med WHOs aksjonsplan for oral helse i 2023-2030, understreker han.

I dag får tannlege- og medisinstudentene undervisning sammen det  første halvannet året av studiet.

– Vi ønsker at de ulike profesjonene innenfor helse skal møte hverandre gjennom hele studieløpet, samtidig som respekt og stolthet over egen profesjon må være tydelig, understreker Barkvoll.

– Folk må føle seg trygge nok til å våge å vise uenighet

– Du legger vekt på at du skal ha en åpen og transparent ledelse. Er dette noe du savner i dag?

– Ja, svarer Barkvoll og trekker fram et eksempel:

Siden begynnelsen av 2000-tallet har fakultetet hatt en avsluttende muntlig og praktisk eksamen hvor studentene møter en ukjent pasient. Dette er en eksamen som opprinnelig kom opp som et forslag fra studentene, og som dekanatet i 2024 avviklet. Dette skjedde, slik Barkvoll beskriver det, med et pennestrøk og uten noen god forklaring som var forankret i fakultetets fagmiljøer.

– Å fjerne denne eksamenen mener jeg var feil. Dette er en eksamen som speiler virkeligheten studentene møter når de kommer ut i arbeidslivet. Eksamenen er også viktig som en kvalitetskontroll på undervisningen vår, sier han og forteller at eksamenen med all sannsynlighet blir innført igjen fra 2025 etter et nylig vedtak i Programstyret for studier.

– Vil folk ha meg som dekan, lover jeg at folk skal få vite hvilke prosesser som foregår og hvilke beslutninger som blir tatt, sier han.

– Alle større forandringer må skje etter konsekvensanalyser og diskusjoner, og folk må føle seg trygge nok til å våge å vise uenighet, understreker han.

– Her har Det medisinske fakultetet gjort et forbilledlig arbeid

Dekankandidaten vil gjerne snakke litt mer om bærekraft før vi avslutter intervjuet

– Jeg ble oppnevnt som medlem i et utvalg som skulle komme med forslag til en bærekraftig strategi, og vi avleverte en innstilling, men ingenting skjedde, forteller han.

Økt fokus på forebygging av sykdom, innføring av elektroniske pasientjournaler og vekt på miljøvennlige materialer. Alt dette handler om bærekraft og er mål fakultetet må sette høyt på dagsordenen, mener Barkvoll.

Her har Det medisinske fakultetet gjort et forbilledlig arbeid med opprettelsen av SUSTAINIT, Enhet for bærekraftig helse, mener han.

– Her vil vi ikke gå inn og detaljstyre

– Du er 65 år. Dine kandidater til vervende som pro- og visedekan er i 50-årene. To av medlemmene i Rønolds lag er i 40-årene. Ser du at den høye gjennomsnittsalderen i ditt team kan bli trukket fram som en ulempe.

På dette spørsmålet svarer Barkvoll benektende.

– Vi vil arbeide hardt for å få fram framtidens ledere, og vi vil sørge for at potensielle fremtidige ledere får lederkurs og lederutdanning. Neste generasjon ledere må få den nødvendige kompetansen, kommenterer han.

– Jeg vil være en dekan for hele fakultetet, understreker Barkvoll. Han beskriver dialogen med den andre dekankadidaten som god, og han har tro på at den gode dialogen vil fortsette uansett hvem av dem som går seirende ut av valget.

Dersom han blir valgt, vil teamet hans samarbeide tett med instituttlederne på begge institutter, lover han, og presiserer:

– Instituttene skal drives av sine ledere. Her vil vi ikke gå inn og detaljstyre.

– Jeg har senkede skuldre

Å beholde nærheten til studentene, er også noe Barkvoll er opptatt av. Blir han dekan, håper han at han vil kunne sette av en dag i uken til å veilede og undervise studenter i oral kirurgi og oral medisin.

– Jeg henter mer energi gjennom en full dag med studentene, enn gjennom noen annen aktivitet, sier han.

– Jeg har senkede skuldre. Jeg gleder meg fremdeles til å gå på jobb hver dag, og jeg stortrives med den jobben jeg har i dag. Folk vet hvem jeg er, og hva jeg har gjort. Nå er det opp til velgerne å avgjøre, konstaterer han.