Den internasjonale sommerskole arrangerer i disse dager et seminar for lærere som underviser norsk i utlandet. De tilreisende norsklærerne underviser ved universiteter og læresteder i 16 ulike land.
På årets lærerseminar er Helene Uri en av mange foredragsholdere. Hovedtemaet denne formiddagen er hvordan menn og kvinner omtales forskjellig i det norske språket, ofte uten at man er klar over det.
– Man tenker at Norge er et likestilt samfunn. Men uten at vi er bevisst på det, brukes språk til manipulasjon og befestning av makt, påpeker Uri og legger til:
– Det har ikke blitt skrevet en bok om dette på norsk siden 70-tallet
Språk påvirker holdningene våre
I seminarsalen diskuterer lærerne blant annet hvordan yrkestitler på noen språk er delt inn i mannlig og kvinnelig variant, for eksempel de tyske titlene «Professor» og «Professorin». Det finnes noen få norske eksempler på ord som i seg selv er feminine, som «jordmor» og «helsesøster». Dette er også yrker der man faktisk har en overveiende andel kvinner.
– Uten at vi merker det kan språket brukes til å påvirke holdningene våre, kommenterer Uri, og høster mange smil i salen når hun fortsetter:
– Da studiet «Helsesøster» i 2019 skiftet navn til «Helsesykepleier», fikk lærestedene tre ganger så mange mannlige søkere!
Ordene menn bruker mest
For romanen «Hvem sa hva?» om kjønn og språk fikk Helene Uri Brageprisen i 2018. I mai i år lanserte Helene Uri sin tredje bok om temaet kjønn og språk. «Jeg naken drakk» var tittelen. Den er basert på en kvantitativ analyse av et stort tekstmateriale utført av en ansatt på Nasjonalbiblioteket.
– Selv tall og statistikk over ordbruk viser forskjellene mellom menn og kvinner. Når man ser nærmere på det, er det store språklige forskjeller i både kvantitet og kvalitet, utdyper Uri.
Tittelen «Jeg naken drakk» henspiller til de tre ordene der det er størst forskjell mellom kjønnene når de skriver. «Jeg», «naken» og «drakk» er de tre toppordene som de mannlige forfatterne bruker mest og de kvinnelige minst. De tre tilsvarende ordene som kvinnene bruker mest og mennene minst, er «moren», «tårene» og «kinnene».
I boka «Jeg naken drakk» blir mange fordommer bekreftet, samtidig som andre fordommer blir knust, røper Uri.
– Er det menn som skriver de korteste setningene?
Lærerne som deltar på seminaret som Sommerskolen arrangerer, underviser alle sammen studenter i utlandet i norsk, mange på et skandinavistikk-bachelorprogram (bachelor i skandinavisk litteratur- og språkvitenskap). På spørsmål til norsklærne om det er kvinner eller menn som bruker flest adjektiver, gjetter tilhørerne på at det er kvinner. Men Uri kan til deres store overraskelse meddele at de kvantitative tekstanalysene viser at det er menn som bruker flest adjektiv. Likeledes gjetter norsklærerne på at det er menn som skriver de korteste setningene. Dette stemmer heller ikke.
– Det viser seg at det er kvinner som bruker en kortfattet stil à la Hemingway. Derimot er det menn som bruker flest superlativer, eksemplifiserer Uri.
Temaene på seminaret er «språkdidaktikk» og «oversetting». Under presentasjonen sin får Uri spørsmål fra deltakerne om endringer i norsk språk de siste årene. Uri kommer med eksempler som «bunadspoliti», «bausj» og «vivaldivær». Nyordene skaper engasjement i salen.
– Det er inspirerende å få oppdatert faglig påfyll
Blant deltakerne på forelesningen er Ioana-Andreea Mureșan og Ildikó Vaskó. Muresan er norsklærer på Babeș-Bolyai Universitet i Cluj-Napoca i Romania. Ildikó Vaskó leder Institutt for skandinaviske språk og litteratur ved ELTE-universitetet i Budapest.
– Helene Uri kommer virkelig med interessant forskning. Det er en morsom tilfeldighet at ordene «Jeg, naken, drakk» topper listen til mannlige forfattere sammenlignet med de kvinnelige, sier Ioana-Andreea Mureșan.
– Dette seminaret er veldig viktig for oss av to grunner, poengterer Ildikó Vaskó,
– For det første er det inspirerende å få oppdatert faglig påfyll, slik som Uris presentasjon om språk og kjønn. For det andre er det fantastisk å få møte fagfeller fra mange steder i verden.
Har selv undervist i norsk som andrespråk
Uri har vært professor på Norsk barnebokinstitutt og i kreativ skriving ved Høgskolen Kristiania. Hun arbeidet tolv år på UiO, og underviste da selv i norsk som andrespråk. I likhet med norsklærerne på seminaret, har hun altså studert norsk språk.
– Jeg var 19 år da jeg begynte på nordisk, fordi jeg likte så godt å lese skjønnlitteratur. Men etter hvert oppdaget jeg at det var språkdelen jeg syntes var mest interessant, forteller Uri.
Sm 23-åring tok hun hovedfag i nordisk. Hvorfor det senere ble en doktorgrad i lingvistikk, utdyper hun gjerne.
– Det jeg oppdaget, er at siden språk er regelstyrte får man gjennom å studere språk og grammatikk se mønstrene, forteller hun.
Som student oppdaget hun hvordan språkhistorien, fonologien, syntaksen og alt i språket faktisk henger sammen.
– Underveis i studiet opplevde jeg at jeg fikk innblikk i språkets hemmeligheter, sier hun.
– Folk er veldig irriterte
Helene Uri er kjent for sin språkspalte i Aftenposten, og har i over 20 år hatt en tydelig stemme inn i den norske språkdebatten.
Noen spørsmål har moret henne mer enn andre.
– Folk er veldig irriterte. Det er fascinerende å se at innlegg som handler om andres språkfeil, blir mest lest. Som for eksempel hvis seerne opplever at NRK svikter som språkinstitusjon. Dessuten elsker folk å lese kritiske språkkommentarer om kjente personligheter. Da strømmer innboksen over med støttende mail, og mange kommer med tips om hvordan andre bør skjerpe seg, sier Uri.
– Også nybegynnere har nytte av skjønnlitteratur
Språkviteren er bekymret over at folk leser færre bøker enn før, og vil gjerne inspirere sine tilhørere til å lese flere norske bøker.
– Å lese skjønnlitterære bøker kan øke evnen til empati. Lesing er viktig for å videreføre felles kultur i befolkningen. Litteratur kan være en av flere fellesnevnere for en nasjon, og øke stoltheten over morsmålet vårt, påpeker Uri.
Helene Uri anbefaler å introdusere skjønnlitteratur tidlig i andrespråkopplæring.
– Jeg har en klar overbevisning om at det finnes skjønnlitteratur for absolutt alle. Gjennom lesing får nybegynneren i språket mye gratis innsikt i norsk virkelighet og norsk kultur, poengterer hun.
– Det er uhyre motiverende for nye språkinnlærere å lese tekster som treffer dem. Skjønnlitteratur er som et språklaboratorium, og der blir leseren også kjent med vanlig bruk av metaforer, utdyper Uri.
– Norsklærerne gjør en viktig jobb
Hun setter stor pris på å få komme til Den internasjonale sommerskolen og snakke med de utenlandske norsklærerne.
– Det er en ære å kunne møte lærerne som formidler norsk språk, kultur og litteratur i utlandet. Mange av norsklærerne arbeider også som oversettere. Også på denne måten gjør de en viktig jobb når det gjelder å spre norsk litteratur ut i verden. Som språkviter er det rett og slett veldig gøy å få møte andre som deler min kjærlighet og begeistring for norsk språk og litteratur.
Det fjerde seminaret for norsklærere
Seminaret for norsklærere i utlandet startet 24.juni og varer til 3.juli. Direktøren for Den internasjonale sommerskole ved UiO Anne Cathrine da Silva opplyser at det er fjerde gang lærerseminaret arrangeres for norsklærere fra hele verden.
– Målet er å bygge kompetanse og styrke relasjonene mellom norsklærere som arbeider i utlandet, samt å forsterke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene de tilhører, presiserer da Silva.
– Mange av disse lærerne jobber alene med faget på sitt universitet, uten noen å sparre med. Da blir det ekstra viktig for dem å få komme til UiO og til Norge for å bygge nettverk og holde kontakt med kollegaer fra andre læresteder, understreker ISS-direktøren.
Logg inn for å kommentere