Alle fikk god lønnsøkning – det kan gjøre forhandlingene tøffere neste år

Høstens lokale lønnsforhandlinger mellom Unio, Akademikerne og UiO endte med et lønnsopprykk på 5,47 prosent til alle som følger denne avtalen.

For første gang er det dermed ikke gitt individuelle opprykk via avtalen der hele lønnsoppgjøret fordeles lokalt.

Hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet UiO kan ikke forskuttere resultatet av framtidige forhandlinger, men legger ikke skjul på at hun ser fordeler ved en slik måte å fordele potten på i mellomoppgjørene annethvert år.

Ikke inspirert av den andre avtalen

I fjor var det LO/YS-løpet som fordelte den lokale potten på en uvanlig måte. I stedet for individuelle opprykk, ble det kronetillegg til alle. I år er forhandlingene på denne avtalen ventet å være ferdige 31. oktober.

– Årets resultat hos dere ligner litt på det LO/YS gjorde på UiO i fjor. Kan man si at dere har latt dere inspirere?

Skjøstad er ikke med på en slik tankemåte:

– Nei, vi er ikke inspirert av det. De har sin lønnspolitikk, vi har vår, slår hun fast.

I starten av juni varslet Forskerforbundet at de ville gå inn i årets lokale forhandlinger med krav om et høyt prosenttillegg til alle, framfor individuelle krav. Begrunnelsen var lønnsetterslep i sektoren kombinert med stigende inflasjon og høye lånerenter.

– Tonen i nasjonale tariffseminar og konferanser var at man var bekymret for medlemmenes ve og vel, i tillegg til etterslepet i lønn for høyt utdannede. Dette tok vi med inn i drøftingene i lokallagsstyret, og landet på profilen med prosentopprykk til alle, beskriver Skjøstad.

Tenkte de «feil» i fjor?

– I fjor uttalte du til Uniforum at Forskerforbundet helst ville satt prosenttillegget flertallet fikk, enda lavere. Innebærer årets profil en erkjennelse av at dere vurderte «feil» i fjor?

– Absolutt ikke. Vår lønnspolitikk ligger fast og vi forhandler med partene, svarer Skjøstad og beskriver dette året som et «unntaksår».

Fagforeningen har fått mange positive tilbakemeldinger på årets resultat:

– Renta stiger, matvareprisene stiger, alt har blitt dyrere for alle, samtidig som vi har et lønnsetterslep i sektoren for de med høyere utdanning, beskriver Skjøstad.

Lønnsopprykket på 5,47 prosent sikret en ansatt som fra før av hadde 1,2 millioner i lønn, 65 640 kroner ekstra. En som fra før av tjente halvparten av dette, fikk også bare halvparten så mye i lønnsøkning.

– Dyrtidsbegrunnelsen burde tilsi høyere prosentvis tillegg til de med lavere lønninger, og litt lavere tillegg til de med den høyeste lønna?

– Dyrtid er ikke begrunnelsen vår alene. Vi er også opptatt av å sikre etterslepet for ansatte med høyere kompetanse.

• Les også: – Vår politikk er ikke å omfordele skjevt

– kunne vært fint å gå tilbake 

Lokale lønnsforhandlinger på UiO pleier å resultere i at i overkant av 20 prosent blir tilgodesett med individuelle opprykk. Noen få får opprykk på over 100 000 kroner, mens mange kun får småpenger i sammenligning. Flertallet får ingenting.

I år var det ingen som fikk individuelle opprykk i Unio/Akademikerne-løpet. Likevel fikk mange vel så mye i lønnspåslag med denne metoden, som de ville fått om de hadde blitt tilgodesett med individuelle opprykk.

– De fleste ansatte på deres avtale kan ha tjent på denne måten å fordele potten på?

– Fram til 2016 var det lokale lønnsforhandlinger kun ved hovedoppgjør, mens i mellomoppgjørene annethvert år ble det gitt sentrale tillegg til alle. Å komme tilbake til en slik sti, tror jeg kunne tjent flere. Det hadde blitt roligere lokalt og man kunne brukt hovedoppgjørene, der potten er større, til å rydde opp i skjevheter internt i grupper eller mellom grupper. Slik kunne vi både fått gode, individuelle opprykk og sikret et prosentvis relativt høyt generelt tillegg til alle, beskriver Skjøstad.   

– Er dette en sannsynlig utvikling, tenker du?

– Jeg tenker at det kunne vært fint å gå tilbake til slik det var før 2016, da vi bare hadde én avtale og det var slik. Nå som det er to avtaler blir det en litt annen dynamikk også, der man både sikrer sine egne og må følge med på hva som skjer på den andre avtalen.

• Les også: – Lokale lønnsforhandlinger er trynetillegg satt i system

Fikk alle eller fikk ingen?

– Hva er det beste argumentet mot å gi alle et likt prosentvis opprykk annethvert år?

– Det kan alltid være gode grunner til å bruke lokale forhandlinger til å utjevne skjevheter. Noen ligger uforholdsmessig lavt ned sett opp mot kompetanse, og det har vi ikke fått gjort noe med i år, konstaterer Skjøstad.

Ved å dele ut prosentvis likt til alle, tas skjevhetene innad på UiO med videre.

– Neste år er det kanskje enda flere som vil hevde at «det er min tur» i de lokale forhandlingene?

– Ja, det kan du si. Så det vil nok bli en litt vanskeligere inngang til forhandlingene neste år.

For noen er det virkelig «deres tur». Den såkalte femårsregelen i UiOs lønnspolitikk sier at den som ikke har fått individuelt opprykk på fem år, skal vurderes særskilt.

Men hva skjer egentlig med femårsregelen etter et år der alle fikk et relativt høyt prosentvis tillegg? Blir den nullstilt? Skjøstad har ikke et formelt svar på det, men svarer:

– Det blir nok noe man kan ta med seg. Men jeg tenker nok at har du fått kun et generelt tillegg, og lønnsnivået har steget likt for alle, så er din plass i køen der ennå.

Noe økt pågang i 2.5.3

For den som ikke klarer å vente til neste høst, finnes det også muligheter til å kreve lønnsopprykk og stillingskodeendring i lønnsforhandlingene på særlig grunnlag 2.5.3. Forhandlingene gjennomføres 5–6 ganger i året og protokollene fra årets hittil fire forhandlinger viser at de fleste kravene blir innvilget.

Forskerforbundet har merket seg noe økt pågang på 2.5.3-krav etter at medlemmene fikk beskjed om at de ikke kunne sende inn individuelle krav til 2.5.1-forhandlingene. Dette forklarer Skjøstad dels med at 2.5.3 nå ble eneste mulighet til å få endret stillingskode. Men hun tror også at noen blandet sammen 2.5.1 og 2.5.3 og tok en sjanse:

– Og det forstår jeg godt, sier hun.

At protokollene viser at de fleste krav innvilges, betyr ikke nødvendigvis at det er lett å nå fram. Slett ikke alle krav kommer så langt som til forhandlingsbordet.

– I 2.5.1 fremmer vi alle krav videre. Men 2.5.3. har så spesifikke punkter knyttet til seg at forhandlingsutvalget vårt vurderer hvert eneste krav nøye. Dersom vi mener at kravet ikke er innenfor i det hele tatt, eller om vi er usikre, har vi dialog med den det gjelder og oppfordrer dem eventuelt til en lønnssamtale med leder, beskriver Skjøstad.

Punktene som kvalifiserer for lønnsopprykk er «vesentlig endring» i stillingen, «rekruttere og beholde» og «ekstraordinær innsats». I tillegg kan man kreve høyere lønn der lønnsforskjell ikke kan forklares med annet enn kjønn eller et av de øvrige diskrimineringsgrunnlagene i likestillings- og diskrimineringslovens § 6.

– Hvis vi er enige i at dette er et godt og riktig krav, så fremmer vi det på vegne av medlemmet. Og noen ganger har arbeidsgiver fremme omtrent likelydende krav. Da har vi et såkalt dobbeltkrav, og da stiller man enda sterkere, forklarer Skjøstad.

Punktet om «vesentlig endring» i stillingen kan sies å passe teknisk-administrative bedre enn vitenskapelige ansatte. Også punktet «ekstraordinær innsats» har hatt rykte på seg for å være vanskelig å nå fram i for vitenskapelige ansatte. Men her har det blitt bedring, ifølge Skjøstad:

– De siste 8–10 årene har Forskerbundet på UiO jobbet hardt med å få gjennomslag for vår definisjon av «ekstraordinær innsats», sier hun. Og her noterer hun seg god framgang, selv om Forskerforbundets og arbeidsgivers definisjon av «ekstraordinær innsats» fremdeles ikke er helt på linje.

Håpet på ekstramillion fra UiO

Allerede i juni var det enighet mellom Akademikerne, Unio og UiO at alle ansatte tilhørende dette forhandlingsløpet skulle sikres et opprykk på minst 5,3 prosent.

Forhandlingene i høst har dreid seg om teknikaliteter, som for eksempel sluttdato for forhandlingene. Og kanskje kunne UiO overtales til å bidra med ekstra midler, slik enkelte andre institusjoner har gjort?

– Vi hadde jo håpet på å komme opp i 5,5 prosent, et mye rundere og finere tall. Så vi håpet til det siste at UiO skulle skyte inn den siste ekstra millionen, men det gjorde de ikke, sier Skjøstad.

Uniforum gjør oppmerksom på: Journalisten tilhører Unio/Akademikerne-avtalen