Lokale lønnsforhandlinger: – Vår politikk er ikke å omfordele skjevt

Færre enn to av ti UiO-ansatte fikk individuelle tillegg i Unio og Akademikernes lønnsforhandlingsløp. Bare én fikk over 100 000 kroner. Hvor ble pengene av?

FORESLO EN ANNEN FORDELING: Forskerforbundet ønsket seg egentlig et lavere generelt prosenttillegg enn det som ble gitt. Da hadde det blitt mer penger til gode individuelle krav og justeringer. – Hadde vi landet på 1,3 eller 1,4 prosent, altså litt i overkant av halvparten av potten, så hadde vi vært litt mer fornøyd, sier hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad.

Foto: Helene Lindqvist

For første gang er hele lønnsoppgjøret fordelt lokalt for flertallet av UiOs ansatte.

For de fleste resulterte forhandlingene i et generelt tillegg på 1,8 prosent av gammel lønn. Rundt 1100 personer, altså omlag 16 prosent, har på toppen av dette fått individuelle tillegg.

Uniforum har gått gjennom protokollen (se nederst i saken) og tatt en prat med hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet. Mens Akademikerne har forhandlet alt lokalt i flere år, var dette første gangen for Unio.

Lokale lønnsforhandlinger høsten 2022
UiO har i høst gjennomført to lokale lønnsforhandlingsløp (2.5.1).

Ansatte tilhørende Unio (f.eks. Forskerforbundet), Akademikerne og uorganiserte – dvs 6 734 ansatte – har ikke fått sentrale tillegg. Derimot har alle fått 1,8 prosent lønnsøkning i de lokale forhandlingene, med virkning fra 1. mai i år. I tillegg har rundt 1100 personer fått individuelle lønns- og/eller stillingskodeopprykk.

Ansatte tilhørende LO og YS (f.eks. NTL og Parat) – dvs 1 613 ansatte – hadde i forkant av de lokale forhandlingene allerede sikret seg et sentralt resultat: 10 000 kroner for alle i lønnstrinn 19–64 / 1,7 prosent lønnsøkning fra lønnstrinn 65–101 / Ett lønnstrinn til alle i stillingskode 1408 Førstekonsulent. På toppen av dette har alle fått lokale, generelle tillegg: 6000 kroner til alle opp til og med lønnstrinn 49, og 5300 kroner til resten.

Gir økt handlingsrom

Skjøstad er nøye med å understreke at selv om alt er fordelt lokalt, har Unio og Forskerforbundet fremdeles en «kollektiv lønnsdannelse»:

– Forklart med vanlig språk betyr det at det som før ble gitt med sentralt tillegg per første mai, nå er forhandlet på høsten, men med tilbakevirkende kraft fra 1. mai. Vi har vært tydelige overfor medlemmene våre på at vi ønsket å sette av minst halvparten av potten til generelle tillegg. Det har vi gjort. Og lønnspolitikken vår er ellers den samme som før, oppsummerer hun.

– Hva er fordelen med å fordele hele potten lokalt, om man likevel skal gi et generelt prosenttillegg til alle?

– Nå må vi jo evaluere og se hvordan dette har gått. Men det som er viktig for Unio, er handlingsrommet dette gir til å gjøre lokale justeringer. Vi mener at UiO er én virksomhet, og at dette må reflekteres bedre lønnsmessig både innad i stillingskoder og mellom enheter og disipliner. Hvorfor skal man for eksempel tjene mye mer i en gitt stillingskode på ett fakultet enn på et annet? Her skulle vi ønske at arbeidsgiver var mer på linje med oss.

Har ikke glemt teknisk-administrative ansatte

Årets «profil» fra hovedsammenslutningen Unio, der Forskerforbundet inngår, er å ta igjen det såkalte etterslepet og å satse på utdanningsgruppene.

– Lokalt på UiO har vi sett spesielt på justeringer i utdanningsgrupper der mange ligger lavt i stillingskoden, sier Skjøstad og nevner professorer, førsteamanuenser, førstelektorer og universitetslektorer. 

I professorgruppen har de særlig sett på HF, MN og museene. Her tjener mange av professorene en god del mindre enn kollegaer ved andre fakulteter, noe Forskerforbundet har jobbet for å utjevne i flere år.

Og om det skulle høres slik ut for noen, så innebærer altså ikke årets satsing at høyt utdannede teknisk-administrative ansatte er glemt, forsikrer Skjøstad. Blant annet har de kikket på seniorrådgiverkoden, forteller hun:

– Mannlige seniorrådgivere på UiO ligger i snitt en god del høyere enn kvinnelige seniorrådgivere. Hvorfor det? Og i tillegg har vi selvfølgelig sett på lønnsutviklingen til alle medlemmene som har sendt inn krav. Denne har vi vurdert opp mot UiOs lønnspolitikk og mot statistikk både for UiO, sektoren og markedet for øvrig. Kjernen er at vi ønsker å beholde viktig kompetanse.

– I vår nevnte du universitetslektorer på HF som en gruppe dere ville se nærmere på. Men de har ikke blitt systematisk løftet i år?

– Vi har prøvd å jobbe for individuelle løft i alle gruppene jeg nevnte. Men så er det forhandlinger, og man møter en motpart. Når vi etter hvert får utlevert oppdatert lønnsstatistikk for UiO kan vi bryte ned resultatet og evaluere om vi er fornøyd med høstens strategi. Og så er det alltid slik med justeringer, at man kommer ikke i mål på ett oppgjør, påpeker Skjøstad.

– Kan ikke risikere at universitetet lekker

Da Uniforum tidligere denne måneden skrev om resultatet i det andre lønnsforhandlingsløpet, benyttet NTL-leder Natalia Zubillaga anledningen til å rette et spark mot Akademikerne og Unio:

– Når jeg ser resultatet på den andre avtalen, der flertallet kun sitter igjen med et generelt prosenttillegg, ser jeg ikke at man har ivaretatt dem med høyere utdanning. I stedet ser jeg at man har ivaretatt dem med høyest lønn. Det er det et prosenttillegg først og fremst sikrer, uttalte NTL-lederen.

En slik kritikk tar Skjøstad helt med ro.

– Vår politikk er ikke å omfordele skjevt. Vår politikk er å sikre lønnsutvikling for våre grupper. Og derfor er vi tilhengere av et prosentvis tillegg. Da blir tillegget gitt i forhold til hvor du er i dag, hva du har oppnådd og i forhold til din kompetanse, sier hun og poengterer:

– Det er klart at vi har medlemmer i det høyeste lønnssjiktet. Likevel ligger disse altfor lavt om man skal konkurrere med privat sektor. Vi kan ikke risikerer at universiteter lekker kompetanse ut i det private, det vil jo da for eksempel gå utover den forskningsbaserte undervisningen.

– Dere antar at de med høyest lønn også er de mest kompetente og som UiO kan risikere å miste?

– Noen av dem er ettertraktede og har fått høy lønn over tid. Men vi er også opptatt av dette med å justere mellom fakulteter, enheter og grupper. Og her mener vi at UiO i større grad må være én virksomhet. Hvorfor skal en professor på MN eller HF tjene mindre enn en professor på for eksempel medisin eller juss eller odontologi?

– Det «lekker» kanskje mindre fra HF enn fra enkelte andre fakulteter?

– Hvem har tall på det? Jeg tror det har festet seg en slags forståelse av at vi kan miste ansatte fra de og de disiplinene, men ikke fra andre. Forskerforbundet ønsker at UiO i større grad skal ses på som én virksomhet og at vi har det blikket med oss når vi snakker lønn, gjentar Skjøstad.

Ønsket et lavere generelt tillegg

Tilbakemeldingene fagforeningen har fått siden resultatet ble klart for noen uker tilbake, varierer fra positiv overraskelse over et generelt tillegg som var høyere enn forventet, til et par stykker som har meldt seg ut. Og der noen er skuffet over at de ikke fikk noe individuelt tillegg i det hele tatt, er andre skuffet over at det individuelle tillegget de fikk var lavere enn forventet.

Når man får lønnsopprykk havner man nemlig inn i UiOs «femårsstatistikk». Og får du det ene året, kan det være vanskeligere å få neste år, forklarer Skjøstad. Men her følger fagforeningen nøye med og argumenterer mot arbeidsgiver dersom et lavt opprykk fra fjoråret blir brukt som argument mot et ellers velbegrunnet krav, lover hun.

Bare én person, en kvinnelig seniorrådgiver på MN, fikk over 100 000 kroner i tillegg totalt. Skjøstad hadde ikke hatt noe imot å gi flere personlige opprykk på den størrelsen i tilfeller med dårlig lønnsutvikling over tid. At det ikke ble sånn i år, kan delvis forklares med at potten til individuell fordeling ble noe mindre enn Forskerforbundet hadde sett for seg. 

Ønsket var nemlig et lavere generelt prosenttillegg, og dermed mer penger til gode, individuelle krav og justeringer, røper hun:

– Hadde vi landet på 1,3 eller 1,4 prosent, altså litt i overkant av halvparten av potten, så hadde vi vært litt mer fornøyd.

– Så det var Akademikerne eller UiO som presset opp prosenttillegget?

– De hadde sin profil og ønsker kan man si. Men vi hadde konstruktive forhandlinger. Jeg tror nok at mange tenker at dette året har vært tøft, og at et godt tillegg til alle kommer godt med, sier Skjøstad med henvisning til høye strømpriser og inflasjon.

Når skuffede medlemmer tar kontakt, prøver Forskerforbundet å følge opp på best mulig vis. Det både ved å tilby samtaler selv og ved å oppfordre medlemmene til å be om lønnssamtale med arbeidsgiver. Noen blir også rådet til å fremme krav i 2.5.3-forhandlingene, forhandlinger på særlig grunnlag.

– Men noe av forklaringen på at enkelte ikke fikk i år, er som nevnt begrensninger i potten. Så det har vært den største «unnskyldningen», om man kan bruke det ordet, sier Skjøstad.

Krever «noe ekstra» å løfte stipendiater

UiO-stipendiater som ikke fikk individuelle tillegg hos Unio og Akademikerne, ville i år tjent noen tusenlapper på å være organisert i NTL eller Parat. I LO/YS-løpet ble det i tillegg til et sentralt resultat gitt kronetillegg til absolutt alle.

Uniforums gjennomgang av protokollen til Unio og Akademikerne, viser at til sammen ti stipendiater (SK 1017) fikk individuelle opprykk. Flertallet av disse tjente fra før av over snittet i sin stillingskode.

Men dette er ikke en god måte å vurdere Forskerforbundets innsats for stipendiater på, understreker Skjøstad. Fagforeningen jobber målrettet for å sikre stipendiatgruppen, både når det kommer til lønn og når det kommer til arbeidsvilkår, framhever hun:

– Forskerforbundet har over år gått i bresjen for å heve minstelønna for nyansatte stipendiater, og også dette året fikk vi gjennomslag i det sentrale oppgjøret. Så i hvert tariffoppgjør kjemper vi for økt minstelønn, og stipendiatene som gruppe får høyere lønn år for år takket være at vi har stått på for dem i de sentrale forhandlingene.

– Lokalt på UiO har dere ikke løftet dem lønnsmessig i år, utover det generelle tillegget?

– Ettersom alle får et høyt generelt tillegg og stipendiatene er sikret tre prosent årlig lønnsøkning framover, gjorde vi ikke det.  Men vi vil vurdere å se på det på nytt til neste år på lik linje med vurdering av alle våre grupper, sier Skjøstad.

– Hvorfor er det så vanskelig å løfte stipendiater individuelt i lokale lønnsforhandlinger?

– Etter UiOs lønnspolitikk kreves det «noe ekstra» for å imøtekomme krav fra stipendiater. Noen ganger får de gjennomslag, og da er det gjerne snakk om stipendiater som har blitt plassert altfor lavt fra starten av, til tross for høy kompetanse. Arbeidsgiver har nemlig en tendens til å plassere nyansatte stipendiater nederst uansett, beskriver Skjøstad, og legger til at dette er noe Forskerforbundet stadig jobber for å motvirke.


Uniforum har gått gjennom den offentlige protokollen. Her er noen funn:

 

Til sammen 1100 personer av totalt 6734 tilhørende lønnsforhandlingsløpet for Unio, Akademikerne og uorganiserte fikk individuelle tillegg og/eller endring i stillingskode på toppen av det generelle tillegget på 1,8 prosent.

I protokollen og i Uniforums oversikt er individuelt og generelt tillegg slått sammen.

  • Det høyeste tillegget gitt en heltidsansatt var 106 540 kroner til en 1364 seniorrådgiver på MN som nå tjener 886 543 kroner (snittlønn per 1.3.22 var 710 463 kroner).
  • 51 personer som fikk lønnsopprykk, hadde allerede millionlønn. Tre av disse tjente over 1,2 millioner (professor 1013 fra MN, MED og JUS) og fikk opprykk på mellom 61 783 og 91 611 kroner.
  • Det laveste tillegget gitt en heltidsansatt var 23 550 kroner til en 1407 avdelingsleder i Eiendomsavdelingen, som nå tjener 776 350 kroner (snittlønn per 1.3.22 var 712 370 kroner)
  • 66 ansatte har fått ny stillingskode. Den som tjente mest på dette var en avdelingsingeniør på MED som ble overingeniør og fikk 60 276 kroner. Vedkommende tjener nå 631 183 kroner og snittlønn per 1.3.22 var 584 007 kroner.
  • Fire personer har fått ny stillingskode uten å få mer enn generelt tillegg på 1,8 prosent.
  • 33 personer fikk opprykk på over 70 000 kroner. Blant disse 18 professorer 1013. Disse holder til ved SV (6), MN (4) JUS (6) og MED (2).
  • Det høyeste opprykket gitt noen på HF var 70 697 til en avdelingsleder 1407 som nå tjener 664 997 kroner (snittlønn per 1.3.22 var 712 370 kroner).
  • 37 HF-professorer 1013 fikk opprykk på mellom 35 300–67 559 kroner. Den lavest betalte av disse tjener 747 013 kroner etter opprykket. Den best betalte av disse tjener nå 995 980 kroner. Snittlønn for professorer 1013 på UiO var per 1.3.22 kr 913 177.
  • 21 førsteamanuenser 1011 på HF fikk opprykk på mellom 33 246 og 62 197 kroner. Den dårligst betalte av disse tjener 656 884 kroner etter opprykket. Snittlønn for førsteamanuenser 1011 på UiO var 724 297 kroner per 1.3.22.
  • 3 universitetslektorer på HF fikk opprykk på i overkant av 40 000 kroner. Fra før tjente de mellom 583 500–715 900 kroner. Snittlønn for 1009 universitetslektor var 583 657 kroner per 1.3.22.
  • 10 stipendiater 1017 har fått opprykk fra 29 155 kroner til 44 290 kroner. Den best betalte av disse tjener nå 601 847 og hører til på JUS. Snittlønn for stipendiat 1017 var 513 413 kroner per 1.3.22. I tillegg har to stipendiater 1378 fått opprykk.
  • 18 postdoktorer 1352 har fått mellom 29 963 og 74 238 kroner. Den best betalte av disse tjener nå 874 766 kroner og holder til på Økonomisk institutt/SV. Snittlønn for postdoktor 1352 var 575 065 kroner per 1.3.22.
  • 164 universitetslektorer totalt og 17 universitetslektorer i full stilling har fått lønnsøkning. Den dårligst betalte av de 17 som jobber heltid tjener nå 626 803 kroner. Snittlønn for 1009 universitetslektor var 583 657 kroner per 1.3.22.
  • 143 av de 164 universitetslektorene som fikk opprykk jobber på Det medisinske fakultet, mange i stillingsbrøker ned til 5 prosent.

OBS: Snittlønnen Uniforum oppgir her er fra 1. mars i år, og dermed allerede utdatert. I dag vil den være noe høyere.  

Generelt tillegg til alle:  

Alle tilhørende Unio, Akademikerne og uorganiserte har altså fått et såkalt generelt tillegg på årslønnen, med virkning fra 1. mai. Dette blir etterbetalt på desemberlønnen.

Eksempel: En ansatt som fra før tjente 650 000 kroner, og ikke fikk individuelt tillegg, har etter det generelle tillegget på 1,8 prosent økt lønnen med 11 700 kroner til 661 700.   Tilsvarende for en lønn på 900 000 kroner er en økning på 16 200 kroner til 916 200 kroner.

Av Helene Lindqvist
Publisert 25. nov. 2022 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere