- Svaret på alle spørsmål kan ikke bare være mer penger

- Om noen opplever Ola Borten Moe som for konfronterende, så må jeg spørre hva alternativet ville vært, sier Kunnskapsdepartementets statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.

Portrett av en mann med briller ute

MISFORSTÅTT: - Alle har misforstått om hva som står i KDs høringsnotat om professor II-ordningen, hevder statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.

Foto: Tore Oksholen /Universitetsavisa

Arendalsuka:

Mens sjefen hans glimret med sitt fravær, ruslet statssekretær Hoel fra debatt til debatt der hvor forskning og høyere utdanning sto på dagsordenen. Universitetsrektorer, studentledere, politikere, etatssjefer og journalister hang med. Med sitt milde og humoristiske vesen sørget han for forholdsvis god stemning der han deltok, selv om budskapet var like stramt i form og innhold som det statsråd og regjering gjentar mer eller mindre daglig.

Et av budskapene er at UH-sektoren må realitetsorientere seg. Universitetsavisa fikk en halvtime med ham innimellom debattene.

- Hoel, kan du si noe om når denne realitetsorienteringen er fullført?

- Det går det ikke an å si noe om. Det er sektorens jobb å kjempe for mer ressurser, men det kan ikke være sånn at alle problemer har bare ett svar, som er økte ressurser. Slik har det vært i stor grad.

De må gjerne kjempe om mer penger, men ...

Statssekretæren gjentar så mantraet som gjentas av statsråd og statsminister flere ganger om dagen nå for tida: De gode tidene er over. Nå må man bruke pengene smartere.

- Sektoren må for all del kjempe for mer ressurser. Men nå må vi få flere diskusjoner som ikke har det som svar, men konsentrere oss om hvordan vi løser utfordringene.

Hoel nevner midlertidighet som eksempel.

- Betydelig styrking av finansieringen av universiteter og høgskoler, slik at de fikk rom til å gi flere fast ansettelse, ville nok avhjulpet problemene. Men dersom dette er det eneste svaret på midlertidighetsproblematikken, vil en rad andre problemer som også behøver å løses, komme i skyggen.

- Begrepet «krasjlanding» er ofte framme når krisen i sektoren skal beskrives. Har dere tråkket for hardt på bremsepedalen?

- Vi har tvert i mot vært opptatt av å få til en mykest mulig landing. Det er der fokuset vårt ligger: Da vi sparket hovedstyret, ga vi Forskningsrådet tid, og vi fikk Stortinget med på at de kunne få fortsette praksisen de har drevet uten fullmakt.

Unge forskere

- Men for unge forskere som er på vei ut i karrieren og ikke finner at det fins lønns- og prosjektmidler for å finansiere dem, kan det oppleves slik?

- Diskusjonen som kom omkring dette har bidratt til å skape betydelig usikkerhet. Men vi har vært tydelig hele veien på at vi vil strekke oss langt for at det skal finnes løsninger for de unge forskerne.

- Hvor redd er du for at man om få år skal konstatere at Norge har mistet noen generasjoner unge forskere?

- Jeg tror det Forskningsrådet er i gang med nå, vil sørge for at man finner løsningene vi trenger.

Hoel viser til at det har hersket strukturelle problemer som rammer unge forskere i lang tid, som ikke har noe med de siste innstramningene å gjøre.

- Her er det mye opp til sektoren selv å stable på beina en karrierepolitikk som sikrer god rekruttering til fagmiljøene.

Polarisert debatt - hvordan ble det slik

- Du sier at diskusjonen i mediene har bidratt til å spre usikkerhet. Mener du debatten er blitt for polarisert?

- Ja, det synes jeg. Debatten har ikke vært særlig løsningsorientert, det tror jeg man må kunne si.

- Har ikke du og sjefen din bidratt til polarisering ved utspill som å sparke hele hovedstyret i Forskningsrådet?

- Her ville jo alternativet vært å ikke gjøre det. Men vår faste overbevisning – som er ytterligere styrket i ettertid – var at her behøvde vi et styre med tung kompetanse på offentlig økonomistyring. At grepet er riktig er vi blitt enda tryggere på, blant annet ved KPMG-rapporten. Så blir debatten som den blir, den styrer jo ikke vi.

- Alle har misforstått

- Hva med skjebnen til ordningen med professor II – i høringsnotatet har dere en passus som av mange blir oppfattet som at dere skroter ordningen. For dette får dere kritikk fra rektorer, på lederplass i Aftenposten og fra annet hold. Har alle misforstått?

- Alle har misforstått. Den som leser høringsnotatet fra side 25 til 28 vil se at vi er meget tydelige på at ordningen er verdifull og skal videreføres – men at det kan gjøres på en bedre måte innenfor gjeldende lovverk uten å ha en egen paragraf.

Statssekretæren gjentar i alle debatter han deltar på at det er bare ett land i verden (Sør-Korea) hvor staten tar en større andel av forskningsfinansieringen. Å få næringslivet mer inn er høyt prioritert. Nettopp av den grunn blir høringsnotatets passus kritisert av blant annet Anne Borg og Svein Stølen. Men Hoel er tydelig på at dette er viktig.

- Vi sier klart og tydelig at det er en svært viktig side ved professor II-ordningen.

En annen sak som bidro til oppstandelse og polarisering, i hvert fall i Trondheim, var regjeringens beslutning om å barbere Campusprosjektet ved NTNU med flere milliarder kroner, til man sto igjen med 6 milliarder.

- NTNU skal være veldig godt fornøyd

- Mange synes det ble stusselig. Men kunne det gått mye verre – 4, 2 eller 0 milliarder, om diskusjonen i regjeringen hadde endt på annet vis?

- Her må jeg svare generelt. Alle statlige byggeprosjekt er gjennomgått, og lever farlig. Jeg kan ikke være mer konkret. Jeg vil mene at NTNU skal være veldig godt fornøyd for at vi fikk landet et så godt prosjekt.

- Er sjefen din for konfrontasjonsorientert?

- Nei, det vil jeg ikke si. Aktører i debatten har lenge etterlyst tydelighet fra oss. Man bør sette pris på at han er tydelig. Om noen opplever ham som for konfronterende, så må jeg spørre hva alternativet ville vært. Den økonomiske situasjonen i landet er akkurat den samme, statsbudsjettet vi legger fram i oktober nøyaktig like stort. Ville man foretrukket en statsråd som var gjennomført utydelig og «mumlat»? Jeg tror tvert om at Ola Borten Moe er en politiker det er lett å forholde seg til.

Ulik stil, likt budskap

- Likevel: Du har en mildere stil - og du er her og ikke han. På et debattmøte i går innledet samtlige som tok ordet med å innlede med at de var glade for at du var der. Det underliggende budskapet er at det var en som ikke var der: Ble du sendt til Arendal for å helle olje på opprørt hav?

- På ingen måte. Jeg kommer hit med akkurat det samme budskapet som statsråden – som er nok for sektoren, om det er tøft for dem å høre.

- Når statsbudsjettet legges fram i oktober, og langtidsplanen med den: Tror du oppriktig at kritikken fra universitetsledere og andre vil forstumme?

- Det vet man aldri, men grunnlaget for mye av kritikken vil falle bort, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel, med et vennlig smil.

• Les mer fra Arendalskuka: 

Det er ikke så lett å være ubehagelig, heller ikke for en rektor

Ytringsfridomskommisjonen vil styrkja retten til innsyn i forvaltninga og rettsapparatet

Fire av ti studenter mangler venner

Emneord: Arendalsuka, Forskningspolitikk Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 18. aug. 2022 16:58 - Sist endra 18. aug. 2022 16:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere