Det er ikke så lett å være ubehagelig, heller ikke for en universitetsrektor

Universitetet hans tok initiativ til ubehagelige samtaler under Arendalsuka. Selv sliter Svein Stølen med å være ubehagelig. Han gjør så godt han kan.

En mann med paraply i regn

OM Å STÅ I UBEHAGET: Tropisk regn på dag to i Arendalsuka. Rektor Svein Stølen er opptatt av at forskere og forskningsledere må tørre å oppsøke de ubehagelige samtalene.

Foto: Tore Oksholen /Universitetsavisa

Arendalsuka:

Det er ikke så lett å være ubehagelig, kanskje særlig for akademikere. UiO-rektor Svein Stølen har ingen problemer med å medgi dette. Han er pent oppdratt, dertil universitetsrektor, en institusjon som skal gi folket utdannelse, og dannelse.

Så da er det interessant at universitetet han leder har gitt sitt bidrag til Arendalsuka overskriften «Den ubehagelige samtalen». Med titler som 'Hvor bærekraftig er egentlig det grønne skiftet? 'Blir demokratiet en parentes i historien? 'Hva kan vi lære av Kina? forsøker man å gå inn i det ubehagelige.

Men det er ikke så lett.

Pent og pyntelig

- Stølen, hvor gode er forskere, og universitetsledere som du, på å være overlagt ubehagelige?

- Man skal ikke være ubehagelig bare for å være ubehagelig. Men vi skal være ubehagelige for å belyse vanskelige problemstillinger som kan være vondt å gå inn i, sier rektoren til Universitetsavisa.

Som selv ikke synes det er så enkelt.

- Personlig synes jeg det er vanskelig å være så tydelig konfronterende i debatter slik at du får litt mer ubehag i enkelte problemstillinger. Det er mange debatter vi går pent og pyntelig inn i, sier Stølen.

Ubehagelig, ikke uhøflig

Så legger han til at det ikke handler om å være uhøflig.

- Hvor går skillet mellom å være uhøflig og ubehagelig?

- Det fins ikke noe entydig svar, men det forstår man vel. Vi skal diskutere faglige problemstillinger. Men det er mange faglige problemstillinger som er ubehagelige, sier Stølen.

- Hvilke er de mest ubehagelige problemstillingene i norsk samfunnsdebatt?

- Diskusjonen om Norge som krigsprofitør på Russlands invasjon i Ukraina er ett slikt tema – hvordan vi behandler det faktum at Norge faktisk tjener mer penger på krigen. Et annet er det med kjønn som er ubehagelig. Og bistandsproblematikken – og gutter i skolen, kan vi komme i en situasjon hvor en stor andel av guttene faller utenfor: Dette er temaer vi vil behandle utover høsten.

Om å skygge unna

Universitetasavisa snakker med Stølen rett etter at han har overvært en av Ytringsfrihetskommisjonens debatter. Her snakket man blant annet om hvordan journalister skygger unna ubehagelige temaer. Det er en tendens til at man lar være å behandle journalistisk saker man finner vanskelige, ifølge kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum og Eirin Eikefjord, sistnevnte i Bergens Tidende.

- Gjelder det også for forskere?

- Ja, det tror jeg det gjelder. For noen år siden gikk noen av våre forskere i debatter med Carl I Hagen om klima, og man kom til at dette klarer man ikke, om man skal levere på egen forskning.

Så benevner UiO-rektoren omkostningene det har for forskere å gå motstrøms.

- Det er også noe vi vil komme tilbake til i debattarrangementer utover høsten. Jeg tror at det er en problemstilling. Da blir spørsmålet hvordan vi kan støtte opp om forskere som opplever ubehag fordi de går motstrøms i samfunnsdebatter.

- Hva kan du som universitetsleder gjøre her?

- Det er et personalansvar. Jeg må jobbe med mine dekaner, som må jobbe med sine instituttledere. Vi kan sikkert bli bedre på dette, for det er svært viktig.

Må være tøffere

- Så når blir ting skikkelig ubehagelig for deg, når er rektor Svein Stølen skikkelig utenfor egen komfortsone?

- En rektor blir fort en gallionsfigur, så i den rollen skal jeg kanskje ikke gå inn i de heteste fagdebattene. Men der hvor akademisk frihet og ytringsfrihet står på agendaen så skal jeg være tøffere, sier Stølen.

Som eksempel viser han noen av Ola Borten Moes spark i retning universitetene, som at institusjonene må skjønne at man er underlagt demokratisk kontroll.

- Vi er veldig opptatte av trykket mot akademiske institusjoners autonomi – et trykk vi erfarer over hele Europa. Jeg mener at vi som rektorer må tørre å gå inn i disse debattene på tydelig vis. En del vil nok føle på ubehag her.

Beskrivelser av egen fortreffelighet

Så er spørsmålet om det skjer for eksempel her under Arendalsuka, hvor blant annet akademiske ledere og forskningsledere deltar i hopetall.

- Av og til er det mange som holder innledninger over temaer som er rimelig generelle. Da kan det fort bli til beskrivelser av egen fortreffelighet. Det blir også til mange gode parallelle samtaler hvor man forteller hva man gjør på institusjonene. Men det blir ikke særlig mye meningsutveksling ut av det. Ikke så mye het debatt, slår Stølen fast.

- Blir det mye akademisk svada?

- Vi er vel ikke verre enn andre. Arrangementene bærer gjerne preg av omdømmesalg. Man vil vise fram egen institusjon. Dette bør akademia være særlig opptatt av, at man ønsker seg de ubehagelige samtalene, sier rektoren.

- Du nevner selv noen av utspillene statsråd Borten Moe har kommet med i senere tid. Har du kjent på behovet for å være uhøflig ved slike anledninger?

- Ikke uhøflig – men vi må være tydelige, og klare på prinsippene som gjelder for sektoren og for hva forskning er. Når det kommer utspill som jeg synes mangler forståelse for forskningssystemet så må vi være tydelige. Men uhøflig, nei.

Emneord: Arendalsuka, Universitetspolitikk Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 17. aug. 2022 11:45 - Sist endra 17. aug. 2022 11:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere