Borte fra byggebråket: Svein Stølen har tatt i bruk rektorkontoret i sentrum

Rektors kontor på Karl Johan har en museal funksjon og er derfor sjelden i bruk, men de siste ukene er det stort sett her UiO-rektor Svein Stølen har arbeidet.

KONTOR I NYKLASSISISTISK EMPIRESTIL: – Jeg er priveligert som har mulighet til å benytte dette rommet, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Foto: Ola Gamst Sæther

Svein Stølen benytter av og til det gamle rektorkontoret i Domus Academica i Karl Johans gate.

– Jeg bruker kontoret i forbindelse med møter og arrangementer i sentrum, og det hender jeg bruker rommet til å ta imot gjester, forteller han.

Men de siste ukene er det stort sett her han har arbeidet. Det pågår nemlig byggearbeider i og utenfor Lucy Smiths hus på Blindern hvor han og resten av UiOs sentraladministrasjon har sine kontorer.

– Det er ikke så lett verken å konsentrere seg eller å delta på zoom-møter når det pigges i betong rett utenfor kontoret ditt. Jeg føler meg veldig privilegert som har et ekstra kontor jeg kan bruke, kommenterte Stølen, da Uniforum besøkte ham på kontoret i sentrum.

Universitetsbygningene på Karl Johan

Domus Academica, populært kalt Urbygningen, ble sammen med Domus Media og Domus Bibliotheca oppført i årene 1841 til 1856. Eksteriøret og deler av interiøret er fredet.

Universitetsbygningene i sentrum regnes som et av empirestilens hovedverk i Norge. Bygningene er oppført etter tegninger av arkitekten er Christian H. Grosch som ble revidert av Karl Friedrich Schinkel, en av datidens mest anerkjente arkitekter.

Omgitt av prominente herremenn

Det gamle rektorkontoret er innredet i nyklassisistisk empirestil i tråd med moten som rådet da Domus Academica eller Urbygningen som den også kalles, stod ferdig i 1852.

Maleriene på veggene hedrer noen av universitetets mest betydningsfulle menn på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Her finner du Gerhard Gran, professor i nordisk litteratur, professor Vilhelm Bjerknes, grunnleggeren av den moderne meteorologien i Norge og zoologiprofessor Georg Ossian Sars.

Den veggfaste bokhylleseksjonen har to smale søyleformede skap. På toppen av det ene står en byste av Lorentz Didriksen, universitetets første professor i kunsthistorie.

Det store skrivebordet i rommet har søyler i hjørnene med plantemotiver i metall inspirert av gresk antikk.

Også de egyptiske elementene på skrivebordsstolen er typiske for empirestilen. Den er i skinn mens de øvrige stolene i rommet er blitt trukket om med sort hestehårstrekk.

TYPISK FOR EMPIRESTILEN: To egyptiske sfinkser pryder skrivebordsstolen på rektors kontor.

Den store firearmede lysekronen i støpejern er den opprinnelige tegnet av arkitekt Christian Grosch.

Da rommet ble pusset opp tidlig på 2000-tallet, brukte man de gamle malingsteknikkene. Den hvilte himlingen er malt med limfarge, mens det på vegger, dører og bokhylle er brukt linoljefarger. Det vakre tapetet med store gyldene laurbærkranser er produsert med linoljeforsterket limfarge.

Opprinnelig universitetssekretærens kontor

Leder for Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Kulturhistorisk museum (MUV) Bjørn Vidar Johansen beskriver kontoret som et rom med stor arkitekturhistorisk og kulturhistorisk verdi.

Rektors kontor var opprinnelig universitetssekretærens kontor. Han var i praksis universitetets daglige leder med kvestoren som sin høyre hånd, forteller Johansen og forklarer at kvestorens var den som hadde ansvaret for økonomien.

Trolig ble rommet tatt i bruk som rektorkontor i 1907, året etter at universitetet fikk sin første valgte rektor. Da bygningen som senere fikk navnet Lucy Smiths hus, stod ferdig på Blindern på 60-tallet, flyttet hele universitetets sentrale administrasjon dit.

Kontoret i sentrum ble i en periode brukt som kontor for kvestoren. Det var blant annet hit debutantene som skulle opptre i museets aula, kom for å betale avgift for bruk av salen. Hit kom også studenter for å betale semesteravgiften sin, kan Bjørn Vidar Johansen fortelle.

Ikke det opprinnelige tapetet?

Da Urbygningen ble pusset opp tidlig på 2000-tallet, ble det besluttet at kontoret skulle tilbakeføres til rektorkontor og få en museal funksjon.

Under oppussingen tok man utgangspunkt i den utformingen man mente rommet fikk etter arkitekt Sinding-Larsens oppussing til Universitetets 100-årsjubileum i 1911.

Unntaket var tapetet. Det ble under forarbeidene funnet et tapet med store gyldne laurbærkranser bak et skap som man antok var fra den opprinnelige innredningen på 1850-tallet. En kopi av dette tapetet ble spesialbestilt fra et svensk tapetfirma.

I dag er vi ikke så skråsikre på dette lengre, sier Bjørn Vidar Johansen.

– Den veggfaste hylleseksjonen kan ha blitt satt inn til jubileet i 1911, men vi har funnet kilder som tyder på at rommet fikk mye av sin nåværende utforming under en oppussing på 1920-tallet, sier han og legger til at dette muligens også gjelder tapetet.

FRA 1920-tallet?: Det spesialbestilte tapetet fra Lim och Handtryck i Sverige er en kopi av et tapet man lenge trodde var det originale fra 1850-tallet. Nå er ikke Bjørn Vidar Johansen som leder Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV), så sikker lenger.

Empirestilen som var populær da Urbygningen stod ferdig i 1852, var kommet på moten igjen på 1920-tallet. Men en del av tapetene på 1850-tallet var svært fargesterke. De mer dempede fargene i dette tapetet svekker ikke muligheten for at mønsteret stammer fra oppussingen på 1920-tallet, mener Bjørn Vidar Johansen.

Hentet opp fra kjelleren

– Kanskje var taket og veggene i dette rommet opprinnelig dekormalte, sier han viser til at det Grosch skapte mange vakkert dekorerte interiører i universitetsanlegget.

Slike utsmykninger var gjerne inspirert av vegg- og takmaleriene i Pompeii. Men de kunne være krevende å holde ved like, og motene endret seg. Var veggene på universitetssekretærens kontor dekormalte, gikk det kanskje ikke så lang tid før de ble vasket ned, overmalt eller dekket med tapet, tror Bjørn Vidar Johansen.

Han antar at mange av møblene i rommet ble satt inn under oppussingen på 1920-tallet.

Det gjelder kanskje også den originale taklampen og støpejernovnen.

Lysekronen som ble pakket bort da gasslampene ble byttet ut rundt 1900, ble trolig hentet fram igjen og trukket med elektriske ledninger på 1920-tallet.

Den opprinnelige ovnen kan ha vært en kakkelovn eller en større rund støpejernsovn. 

KOKSBOKS OG PAPIRKURV: Ved siden av støpejernsoven i hjørnet står en rund koksboks og en firkantet boks. - Den firkantende er tegnet som en del av møblementet fra 1920-tallet. Det kan være en papirkurv. Den runde koksboksen vet vi ikke så mye om, forteller MUV-leder Bjørn Vidar Johansen.

– På 1920-tallet ble skrivebordet, skrivebordstolen og skjenken tegnet spesielt for rektorkontoret. Enkelte av de andre møblene, som stolene med hestehårstrekk, skriver seg fra bygningens første år, forteller MUV-lederen.

MED HESTEHÅRSTREKK: Stolene med hestehårstrekk på rektors kontor er ikke omfattet av fredningen av bygningen, men har høy verneverdi som en del av universitetets møbelsamling, kommer det fram i forvaltningsplanen for rommet.

Støyen stilner

Det er fint å sitte å arbeide i så staselige omgivelser med så mye universitetshistorie i veggene, uttalte Svein Stølen da Uniforum besøkte ham på det gamle rektorkontoret.

Da var det store skrivebordet flyttet inn til veggen for å gi plass til et moderne møtebord, men det var bare midlertidig, for denne uken regner han med å komme tilbake til Lucy Smiths hus på Blindern. Går alt som planlagt, skal det fra og med denne uken være mindre byggestøy i kjernetiden fra klokken ni til klokken tre.

LITT OMINREDET: Et stort, moderne møtebord har midlertidig overtatt plassen til det gamle, ærverdige skrivebordet.  

 

 

 

* Les mer om Urbygningen og rektors kontor:

Urbygningen: Kultur i ny glans

Antikvarisk og hypermoderne

Tilbake til fordums prakt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Emneord: Universitetshistorie, Arbeidsmiljø Av Grethe Tidemann
Publisert 29. aug. 2022 05:00 - Sist endra 29. aug. 2022 09:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere