Nordmenn er mest skeptiske til at klimaendringer er menneske-skapte

Det kommer fram i en stor EU-studie, som tar for seg innbyggernes holdninger til klimaforskning og klimaendringer i seks europeiske land.  

- Det er oppsiktsvekkende at Norge skiller seg ut som landet med flest klimaskeptikere i undersøkelsen, sier professor Cathrine Holst og postdoktor Torbjørn Gundersen, begge ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo i en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO.

De to er norske partnere i den store EU-finansierte undersøkelsen PERITIA, som en del av EUs program Horisont 2020. Undersøkelsen ser på tillit til forskere og beslutningstakere i seks europeiske land. I tillegg til Norge er Irland, Italia, Polen, Tyskland og Storbritannia med i studien.

Undersøkelsen avslører også at Norge er det landet der færrest tror at klimaforskere alt i alt er enige om at klimaendringene er menneskeskapte. Mens 79% av irene mener dette, tror bare 67% av nordmenn det samme. 

Nordmenn har tillit til pandemiforskere ikke til klimaforskere

Går vi til andre enden av skalaen, ser vi at en fjerdedel av de spurte i Norge mener at påstanden om at klimaendringer i hovedsak er menneskeskapte er usann.  I Irland og Italia har man størst tillit til dette budskapet fra klimaforskerne.  

- Dette er særlig overraskende, når undersøkelsen fra det anerkjente Kings College- instituttet, som er partnere i prosjektet, ellers viser at nordmenn har stor tillit til forskere, eksperter og myndigheter, sier Holst og Gundersen.

-  I Norge bruker vi å være Europa-mestere i høyt tillitsnivå. Dette så vi også under koronaepidemien. Undersøkelsen fra Kings College bekrefter det vi alt visste om nordmenns høye tillit til koronahåndteringen, folkehelsemyndigheter, leger og medisinske eksperter. I klimaspørsmålet er alt snudd på hodet, understreker forskerne.

De norske deltakerne i studien var også mindre bekymret for konsekvensene av klimaendringene for eget land, for seg selv personlig og for framtidige generasjoner sammenliknet med deltakerne i de andre landene. Nordmenn var også minst tilbøyelige til å stemme på partier med radikal miljøpolitikk.

- Undersøkelsen viser også at nordmenn er mindre villige til å betale skatt for å finansiere klimapolitikk. Igjen skiller klimaspørsmålet seg ut. Nordmenn er vanligvis kjent for å ha stor skattevilje sammenliknet med innbyggere i sammenliknbare land, forteller Cathrine Holst og Torbjørn Gundersen.

Kan handle om oljeavhengigheten i Norge

De forteller at neste forskningsskritt blir å gå nærmere inn i årsaksspørsmålet.

- De er vanskelig å se for seg at det mønsteret blant nordmenn ikke har noe med vår avhengighet av olje å gjøre. Vår økonomi, arbeidsplasser og finansiering av velferdsstat står på spill, og vi i Norge har slik sett ingen umiddelbar interesse av å ta dystre klimabudskap innover oss, sier Holst og Gundersen.