Få publiseringspoeng svekker sjansen for jobb

Nifu-studie viser hvordan UiO har brukt tellekantene til å sile ut søkere i ansettelsesprosesser. Ifølge forskeren ser hun de samme tendensene både i resten av Norge og Skandinavia.

UTTELLING: Publisering gir uttelling, også på jobbutsiktene, viser fersk Nifu-undersøkelse. 

Foto: Illustrasjonsfoto

- Det jeg fant i studien er at tellekantene først og fremst brukes som sorteringsverktøy tidlig i ansettelsesarbeidet. Når flere hundre kandidater skal vurderes, brukes det gjerne til å gjøre en første siling, forteller Ingvild Reymert til Universitetsavisa

Ingvild Reymert er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).  
        
            (Foto: Nifu)

Ingvild Reymert er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).  FOTO: NIFU

I studien tok hun for seg 57 ansettelser ved Universitetet i Oslo (UiO) de siste 17 årene.

I etterkant har hun startet opp en studie som inkluderer andre norske institusjoner, blant annet Universitetet i Bergen og NTNU. Hun har også sendt ut en undersøkelse til institusjoner i de nordiske landene, samt Storbritannia og Nederland. Tendensene er de samme i alle tilfeller.

Kan føre til strategiske valg

-  Vi finner små nasjonale forskjeller, og synet på tellekanter hos de som vurderer kandidatene varierer relativt lite mellom land, sier Reymert.

Hvilke konsekvenser dette får for forskningen har hun ikke sett noe spesielt på i sin forskning, men noen tanker har hun gjort seg.

- Jeg vet ikke hva effekten av dette faktisk er, men en kan jo tenke seg at det påvirker unge forskeres veivalg. At de heller går for temaer det er strategisk å forske på enn det en virkelig er interessert i, sier hun.

Store forskjeller mellom fagene

Selv om forskeren ikke har sett de helt store forskjellene mellom land og institusjoner, er det forskjeller på hvordan de forskjellige fagmiljøene bruker tellekantene når de skal ansette nye forskere, viser studien.

For mens enkelte holder seg til å bruke tellekantene som en første siling, er det andre som lener seg tyngre på bibliometrien helt til siste slutt.

- Økonomifaget peker seg ut her. Det er et homogent fag med et knippe tidsskrifter som alle er enige om er de beste. Dermed blir det litt sånn at om en har nådd opp til et nivå hvor en publiseres i ett av de tidsskriftene, så har en vist forskningskvalitet, sier forskeren.

Og mens en før bare talte antall publiserte artikler, har tilgangen til mer informasjon også ført til at mer informasjon brukes når forskning skal telles av de som jobber med ansettelser.

- Nå brukes indekser, og de måles på siteringer og påvirkningskraft. Informasjonen har blitt mer tilgjengelig, brukes mer og vi så også en moderat økning av å bruke tellekanter som kriterie i sakkyndigekomiteene, sier Reymert og viser til at et fag som sosiologi er i andre enden av skalaen.

- I sosiologi brukes mer tid på å lese og vurdere enkeltarbeidene til forskere. Det ser en også på rapportene som skrives under ansettelsesprosessen. Det er mange flere sider per kandidat i sosiologi enn i økonomi.

Emneord: Arbeidsforhold Forskning, Personalbehandling/politikk Av Espen Halvorsen Bjørgan/Universitetsavisa
Publisert 10. nov. 2020 14:37 - Sist endra 10. nov. 2020 14:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere