Etikkprofessor frykter for forskningsombudets uavhengighet

Det nye forskningsombudet risikerer å måtte sjonglere med to hatter: Underordnet i hovedstillingen og frittflyvende i ombudsstillingen, advarer Jan Helge Solbakk. 

OMBUD I DOBBELTROLLE: – Man burde ha sikret at den som ansettes i denne 20-prosent-stillingen ikke samtidig er ansatt i en stilling hvor vedkommende er underordnet ledelses- og styringssystemene ved samme institusjon, argumenterer professor Jan Helge Solbakk.

Foto: Ola Gamst Sæther

Ansatte ved OUS, Ahus og UiOs institutt for klinisk medisin skal igjen få et eget forskningsombud.

Som Uniforum tidligere har skrevet, er stillingen lyst ut med søknadsfrist 1. desember (se faktaboks).

To momenter i utlysningen uroer imidlertid professor ved Senter for medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk.

Ledig stilling/verv som forskningsombud

* Verv som forskningsombud er lyst ut internt ved UiO/OUS/Ahus med søknadsfrist 1. desember. Ombudsrollen er lyst ut som en toårig åremålsstilling i 20 prosent.
* Forskningsombudet skal gjelde for ansatte ved UiOs institutt for klinisk medisin, OUS og Ahus samt andre forskere og studenter uten ansettelsesforhold som utfører forskning ved institusjonene.
* Formålet med ordningen er ifølge mandatet å gi veiledning og råd til en ansatt i forskningsetiske spørsmål. Forskningsombudet skal fungere som et lavterskeltilbud for forskere som har behov for en uforpliktende og uformell samtale i spørsmål om forskningsetikk og redelighet.
* Ombudet skal ifølge utlysningsteksten være uavhengig og kan ikke være del av ledelseslinjen ved universitetet eller sykehusene og kan ikke ha bindinger til enhetenes ledelse som svekker dets uavhengighet.
* Saker som gjelder mistanke om vitenskapelig uredelighet skal forskningsombudet henvise til institusjonenes ledelse for videre oppfølging av Redelighetsutvalget for forskning.
* Forskningsombudet har et selvstendig ansvar for å påse at ombudet i utøvelse av ombudsrollen ikke opptrer som partsrepresentant i saker som er til behandling i redelighetsutvalg eller i linjeledelsen.
Forskningsombudet kommer i tillegg til UiOs vitenskapsombud, som ikke gjelder for institutt for klinisk medisin.

Les hele mandatet

– Forskningsetikk er ikke bare synsing

Institusjonene krever av søkerne at de har legeutdannelse med kompetanse på professornivå og at de har vært hovedveileder for doktorgradskandidater innen kliniske og parakliniske fag.

Med hva med kompetanse i forskningsetikk? Om dette sier utlysningsteksten at søkere må ha «god kunnskap om forskningsetikk, lover og regler som regulerer forskningen samt institusjonenes kvalitetssystemer.»

Det er for dårlig, synes Solbakk:

– Det er viktig at det kreves både veiledningskompetanse på doktorgradsnivå og kompetanse i forskningsfeltene ombudet skal dekke. Men det undrer meg som fagperson i etikk at de ikke krever realkompetanse i faget etikk, men bare «god kunnskap» om forskningsetikk og relevante regler og lover, sier han.

– Altså, forskningsetikk er ikke bare synsing, poengterer Solbakk og fortsetter:

– Du blir ikke ekspert i forskningsetikk for eksempel av å ha vært medlem av, eller ledet en forskningsetisk komité. Da får du viktig kunnskap om forskningsetikk, men det gir deg ingen realkompetanse.

Som eksempel på en annen tilnærming, viser Solbakk til UiOs vitenskapsombud Knut W. Ruyter, som dekker alle enhetene på UiO med unntak av institutt for klinisk medisin. Ruyter har ikke spisskompetanse i alle fagene han dekker, derimot har han realkompetanse i forskningsetikk.

– Må sjonglere med to hatter

Solbakk stiller også spørsmål ved ombudets reelle mulighet til uavhengighet.

I utlysningen står det at ombudet skal være uavhengig: Vedkommende kan verken være del av ledelseslinjen ved universitetet eller sykehusene eller ha bindinger til enhetenes ledelse som svekker dets uavhengighet.

Samtidig er stillingen lyst ut internt og det stilles krav om at ombudet har eller har hatt ansettelse i kombinert stilling ved Institutt for klinisk medisin, UiO og OUS eller Ahus.

– Man burde ha sikret at den som ansettes i denne 20-prosent-stillingen ikke samtidig er ansatt i en stilling hvor vedkommende er underordnet ledelses- og styringssystemene ved samme institusjon, argumenterer Solbakk.

I en slik dobbeltrolle blir det vanskelig å få kravet til uavhengighet til å gå opp, poengterer han:

– Da må ombudet sjonglere med to hatter: Underordnet i hovedstillingen ved sykehusene eller institutt for klinisk medisin, og frittflyvende i ombudsstillingen. Det er for meg ikke en god løsning.

– Du er ekspert i forskningsetikk selv, men kan ifølge kriteriene ikke søke fordi du hører til et annet institutt. Hadde du vært interessert dersom det var en mulighet?

– Nei. På grunn av de store EU-forskningsprosjektene vi har fått ved senteret nå, har jeg verken tid eller anledning. Og hadde vi ikke hatt disse prosjektene, ville jeg heller ikke tenkt på å søke, sier Solbakk.

– Komplekse saker behandles i Redelighetsutvalget

Uniforum har bedt OUS, Ahus og Det medisinske fakultet svare på innvendingene fra Solbakk.  

Dekan ved Det medisinske fakultet Ivar P. Gladhaug svarer på vegne av de tre.

– Hvorfor stilles det ikke strengere krav til kompetanse i etikk?

– Vi ønsker bred utlysning innen forskningsetikk internt. Akademisk personell ved UiO og universitetssykehusene har etikkutdanning som del av utdanning og kompetanse. Skulle vi lyse ut med et sterkere krav om formalkompetanse innen faget medisinsk etikk, så er det veldig innskrenkende. Funksjonen er i stor grad en konfliktløser, og de mer komplekse sakene innen forskningsetikk skal behandles av Redelighetsutvalget, skriver dekanen.

– En klar fordel for å lykkes

– Vil det kunne by på utfordringer dersom personen dere tilsetter skal være 20 prosent uavhengig ombud og i resten av stillingen være underordnet ledelses- og styringssystemene samme sted? Og er dette noe dere vurderte i forkant av utlysningen?

– Kunnskap om institusjonene gjennom egen arbeidserfaring mener vi er en klar fordel for å lykkes med dette vervet. I utlysningen er det spesifisert at man ikke kan inngå i lederlinje så ombudet vil være uavhengig, slår Gladhaug fast.

Ombudets uavhengighet ble vurdert i forkant av utlysningen, bekrefter han, og skriver videre:

– I mandatet for ombudet er habilitet omtalt på denne måten: «Forskningsombudet skal være uavhengig, og kan ikke samtidig inneha noen formell lederrolle ved institusjonene. Ombudet kan heller ikke ha bindinger til institusjonenes ledelse i form av å være medlem i utvalg og råd, når dette er egnet til å svekke ombudets uavhengighet. Ombudet skal vurdere sin habilitet i alle enkeltsaker.»

Ordningen evalueres etter to år

Gladhaug kan foreløpig ikke si noe om når han regner med det nye ombudet vil kunne starte arbeidet.

Tidspunkt for når nytt ombud kan starte i vervet må avklares med aktuell kandidat, skriver han.

Er det viktig for OUS/Ahus/klinmed å ha et forskningsombud? 

– Forskningsombudet vil være en viktig ressurs for institusjonen ettersom det foregår stor forskningsaktivitet ved alle tre institusjoner. Forskningsombudet skal fungere som et lavterskeltilbud for ansatte med behov for en uforpliktende og uformell samtale i spørsmål om forskningsetikk og redelighet. I tillegg anser vi forskningsombudet som en viktig støttespiller for institusjonenes øvrige kvalitetssystemer i forskning, og en hjelpekilde med tanke på forebyggende forskningsetisk arbeid, beskriver Gladhaug.

Ifølge dekanen er det lagt opp til at ordningen evalueres etter to år.

 
Av Helene Lindqvist
Publisert 10. nov. 2020 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere