Nye funn forteller om Gjellestad-vikingens storslåtte begravelse

Da arkeologene ved kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo startet utgravningen av Gjellestadskipet i slutten av juni, var det over hundre år siden sist en skipsgrav fra vikingtiden ble undersøkt i Norge. 

Det første vikingskipet som ble funnet i Norge, var Tuneskipet som ble oppdaget i 1867 på Rolvsøy utenfor Fredrikstad. Utgravningen av skipet ble gjennomført på kun to uker og kan med moderne øyne beskrives som både hardhendt og ubetenksom.

Osebergskipet ble funnet ved Tønsberg i 1903 og ble gravd ut sommeren 1904, mens Gokstadskipet ble gravd ut på gården Gokstad i Sandefjord kommune i 1880.  Ikke bare var disse skipene i langt bedre forfatning enn Tuneskipet, nye og mer profesjonelle arkeologiske metoder bidro også til at de rike funnene i skipet ble sikret for ettertiden.

Nye metoder

Arkeolog Christian Løchsen Rødsrud som leder utgravningen av Gjellestadskipet, håper på funn som kan måle seg med funnene som ble gjort i Vestfold for over hundre år siden.

Ved hjelp av ny teknologi og nye arkeologiske metoder håper han dessuten å hente ut mer kunnskap fra gravstedet enn arkeologene kunne da Oseberg og Gokstadskipet ble gravd ut.  

–  I dag er vi også mer opptatt av å forsøke å forstå skipenes kontekst, sier Løchsen Rødsrud og viser til at det i forbindelse med gravferder i vikingtiden ble utført omfattende ritualer.

– Vi håper å finne gjenstander fra gravseremonien, og vi vil ta prøver som kan si noe om hvordan disse ritualene har foregått. Vi vil også se på konstruksjonen rundt begravelsen, hva som er gjort for å preparere grunnen og hvordan jordmassene er bygd opp.

Et skip på en scene

Det er ifølge utgravningslederen ikke tidligere blitt gjort omfattende undersøkelser for å finne ut hvordan konstruksjonen av en vikinggrav er blitt utført. Det handler blant annet om hvordan området ble tilrettelagt for begravelsen og hvordan haugen over skipet ble bygd opp.

Rundt Gjellestadskipet har arkeologene funnet avtrykk etter en grøft som har formet en sirkel med en indre diameter på litt over femten meter, som slutter seg omkring skipsgraven.  

Løchsen Rødsrud tror grøften er blitt gravd ut som et ledd i et ritual, kanskje for å markere en grense rundt skipet som scene for begravelsesritualene. Kanskje skulle sirkelen også markere en grense mellom land og symbolsk vann.

I bunnen av grøfta har arkeologene funnet torvlag,.

ꟷ Restene etter torv i grøfta indikerer at skipet må ha stått synlig for publikum i lang tid, kanskje så lenge som et år. Dette vil vi forsøke å finne ut av gjennom analyser av jordlagene, kommenterer han.

Enormt arbeid

Grøfta som omslutter skipet, er enkelte steder  forseglet av et yngre jordlag lag som stammer fra  gravhaugen som ble etablert over skipet og grøfta.

Haugen ble fjernet av  bøndene på Gjellestad like før 1880, men restene som er igjen, ble delvis undersøkt under prøveprosjektet i 2019, kan Løchsen Rødsrud fortelle.

På georadarbildene som ble tatt før utgravningen startet, er restene etter haugkonstruksjonen synlig som en ytre sirkel på ca. 40 meter i diameter. 

Rødsrud anslår at høyden på den opprinnelige haugen har vært minst et par meter.

ꟷ Å bygge opp haugen var et enormt arbeid som må tatt mange uker, om ikke måneder, og man kan tenke seg at  slaver var involvert i byggeprosessen, kommenterer han.

Hvor lang tid det tok fra de første begravelsesforberedelsene etter dødsfallet startet til haugen stod ferdig i landskapet som et ruvende symbol på makt, er et av spørsmålene Christian Løchsen Rødsrud håper utgravningen vil gi et svar på.

At det krevdes stor makt og store ressurser for å gjennomføre den storslåtte begravelsen på Gjellestadsletta, er det ingen tvil om.

Les også:

De første levningene er funnet i Gjellestadskipet

Skipsgrava frå Gjellestad i Halden kan vera 1200 år gammal

Vikingskipet på Gjellestad: Hele verden venter i spenning